Stikkord: dikt

24 dikt i desember

24 dikt i desember som sier at jeg savner deg. Ren poesis julehefte er et litt annerledes julehefte. For deg som ikke fikk til kalendergavene i år heller, alltid brenner ribba, eller som synes nettene kan bli litt for lange. I heftet finner du også en nydelig julekalender og herlige til og fra-lapper.

Kjøp årets fineste julegave her

Dette juleheftet er til alle dem som ikke fikk til kalendergavene i år heller. Til dem som brenner ribba, aldri helt finner takten, ble for full på julebordet igjen. Til dem som sitter alene med kjærlighetssorg eller bare skulle ønske jula snart var ferdig fordi ungene i år feirer julaften hos eksen. Kort sagt: Til alle dem som synes nettene kan bli litt for lange, skriver Ellen Wisløff i forordet til årets julehefte. Som bonus får du både julekalender og til og fra-lapper.

Til og fra-lapper

Kjøp årets fineste julegave her

Julehefte fra @renpoesi

Dette juleheftet er til alle dem som ikke fikk til kalendergavene i år heller. Til dem som brenner ribba, aldri helt finner takten, ble for full på julebordet igjen. Til dem som sitter alene med kjærlighetssorg eller bare skulle ønske jula snart var ferdig fordi ungene i år feirer julaften hos eksen. Kort sagt: Til alle dem som synes nettene kan bli litt for lange.

Av: Ellen Wisløff

For når alt skal være på topp, blir fallhøyden lett for stor. Det er ikke det at jeg ikke elsker jula. Jeg er egentlig den aller mest juleglade jeg vet om. Men jeg synes ikke alltid jula er så enkel, og i romjulen i fjor fyrte jeg av gårde en mail til Aschehoug om et noe annerledes julehefte.

Da det viste seg at Aschehoug-gjengen også likte ideen om et mollstemt julehefte, skjønte jeg at det er flere av oss; at jeg ikke er den eneste som iblant må gå på do og puste på julaften, eller som Gro Dahle skriver i det nydelige diktet «God jul til jula»:

Det snille, vennlige badet,
som står der og er et tilfluktsrom
for alle som trenger det,
et sted å puste,
et sted å gråte,
et sted å tørke øynene, pusse nesa
og rette seg opp.
Et sted å sitte og vente
til det verste er over.
For badet er alles venn.
For her har alle et rom.

De fleste tekstene i dette juleheftet er helt nye, men noen eldre favoritter måtte med. Noe er trist, en del ler jeg høyt av.

Og hvis juledrømmen krasjer for mye med livet sjæl, skal jeg tenke: Det er bare jul. Og så lar jeg støvet ligge, tenner et stearinlys, og leser Ruth Lillegravens tekst:

og så, trass alt det skitne og skakke
og skeive, vil det vere jul igjen
slik det blir jul til sist
uansett

GOD JUL!

Kjøp Ren Poesi julehefte her

Bedrøvet fugl

I biografien André Bjerke – i kampens glede byr forfatteren Peter Normann Waage på en rekke morsomme fortellinger om den stilsikre språkkunstneren. Som den gangen da Bjerkes kone fikk ham til å justere diktet «Bedrøvet fugl».

Fra André Bjerkes ABC

 

Bedrøvet fugl

En fugl som heter Pindia – Pampistiko – Pampibanon,
har aldri bodd i India,
og aldri bodd i Libanon.
Den er av farve mørkegul,
og er en svært bedrøvet fugl.

Den er nok svært tungsindig, ja.
Men blir den aldri blid, da mon?
Nei, spør du hvorfor Pindia –
Pampistiko – Pampibanon
er så bedrøvet som den er,
så skal jeg gi deg svaret her.

Og svaret er at Pindia –
Pampistiko – Pampibanon
som aldri sang i India,
og aldri fløy i Libanon,
den sørger som en fanget prins
fordi den slettes ikke fins!

Da André Bjerkes kone Mette fikk diktet opplest, svarte hun: «Nei, nei! Det der kan du ikke lese for barn. Det er altfor trist. Barna vil begynne å gråte. Du må finne på noe annet.» Bjerke tenkte litt, og føyde til et siste vers:

Men hvorfor nettopp Libanon?
Og hvorfor nettopp India?
Og kan vi ikke si da, mon,
at vi har laget Pindia –
Pampistiko – Pampibanon?
Så får den sove godt ikveld
fordi den fins allikevel!

Bak Børs Café

Møt Faren til Ivar, Erik Vea, nittimetersbakken, Børs Café og Gunn på nytt i Rumba med Gunn og andre tekster. I boka snakker Jo Nesbø med Hallgeir Opedal om Di Derres univers og Per Dybvig har illustrert. En nydelig bok om låtskriving, rytmeforståelse, kompiser, avstandsforelskelse og fotball.

Børs Café

Okei, jeg veit det meste
er sagt om Bergen by;
Grieg og Wessel, Fisketorget
Brann og paraply.
De har vel fått det meste med.
Enig for så vidt det er bare det,
det er litt vanskelig å
la den byen i fred
før noen har sagt noe om Børs Café.

Når køen tetter seg
foran Opera og Cafe Galleri,
og musikken dundrer innafor
så ingen hører det du prøver å si,
da trekker jeg lett på skuldrene
og trekker ned mot vågen igjen.
Kursen er stø, det er aldri kø,
og du blir tatt imot som en gammal venn.

Gi meg et bord innerst i hjørnet,
og la meg sitte i fred,
for varmen er på en måte litt varmere
på Børs Café.

Navnet skjemmer ingen som kjent,
men likevel: Børs Café.
Det høres nærmest ut som en framtidssynt
person
hadde moro av å kalle det nettopp det.
Her omsettes lite materiell verdi,
men kanskje har folk desto bedre tid.
Ingen travle japper stopper,
ingen business-topper tapper
sin halvliter her, de bare hopper forbi.

Gi meg et bord innerst i hjørnet,
og la meg sitte i fred,
for ølet er på en måte litt kaldere
på Børs Café.

Okej, jeg veit det,
du likte ikke alt du så.
Duken var vel ikke helt rein,
et par av gutta var litt vel på’n.
Men du veit det går ikke bort
selv om du lukker øya igjen,
og det er nå slik det engang er
at det er mye du tilgir en gammal venn.

Gi meg et bord innerst i hjørnet
og la meg sitte i fred.
Bånn er nådd først når du er nekta
på Børs Café.

Gi meg et bord innerst i hjørnet
og la meg sitte i fred.
Bånn er nådd først når du er nekta
på Børs Café.

– Denne skrev du altså da du bodde i Bergen?
– Første året jeg studerte på Handelshøyskolen, bodde jeg i sentrum, og dette var like før kafékulturen eksploderte i Norge. Og da spiste jeg ofte dagens på Børs, og tok en halvliter. Det var et brunt, men fargerikt sted med misforståtte kunstnere, studenter og krigsseilere, og bortkomne menn med plastposer, ja, striler som ikke hadde rukket siste båt eller buss hjem. De hadde blitt værende i Bergen. Mellom bordene gikk bergenske kelnere med bart og korte røde og svarte kelnerjakker med slag på. Gjerne med brennemerker etter sigarettgloer. Det var en litt skeiv og forsoffen stil over dem, men de var profesjonelle. Og morsomme. På en gjennomført ironisk måte oppførte de seg som om de jobbet på Waldorf Astoria, men så jobbet de på Børs Café. Selv der skulle det være en viss stil, og det holdt de på, uansett.
– Med respekt for klientellet?
– Ja, men med en lett sarkastisk tone, uten at de gikk for langt.
Jeg likte dem jævla godt. De tilførte en brun hverdag en viss stil. Og innerst i det ene hjørnet satt det ofte en eldre dame, stivpyntet og tungt sminket, som sang tyske drikkeviser, akkompagnert av et piano. Hun var ikke alltid klink edru, og fortalte mellom låtene at hun hadde jobbet som gledespike på Reperbahn i Hamburg, skjønt det tror jeg egentlig bare var skryt.
– Hvor ligger Børs Café?
– Det er lagt ned nå, men det lå ned mot Vågen, i samme huset som Kløverhuset. Jeg var tilbake noen år etter at jeg hadde flyttet fra Bergen, og jeg tror jeg skulle spille et eller annet sted, for jeg hadde med meg gitar. Da kom en av kelnerne bort til meg, så gitaren og sa at «det er skrevet en radiosang om det stedet du sitter på nå.»
– Oi. Sa du …?
– Jeg skulle til å si at det var jeg som hadde skrevet den, men han sa det på en så høytidelig måte at jeg tenkte nei, det kommer til å høres ut som jeg kødder med ham. Så jeg sa bare: «Jøss!», og han gikk videre.

Kjøp Rumba med Gunn og andre tekster her

Høstdikt

Høstmørket senker seg og vi har alle behov for en liten pause. Et dikt. En diktpause. Ikke nødvendigvis et dikt å hvile i, men et dikt som setter deg på sporet av noe. En tanke. Noe annet. Årets høstliste byr på flere flotte diktsamlinger av Eldrid Lunden, Inger Elisabeth Hansen, Helene Guåker og Sumaya Jirde Ali. Vi gir deg en smakebit.

Her finner du flere diktsamlinger

Melanin hvitere enn blekemiddel

Melanin hvitere enn blekemiddel handler om det å bære en annen historie med seg overalt. Den handler om burkakjerringa og om en mamma som vil hjem igjen, om opprør og skjønnhet, og om morsmålets vokaler.

Men hvem er egentlig burkakjerringa? Er hun deg – eller kanskje meg? Eller oss begge?
Sumaya Jirde Alis lyriske stemme er direkte og antisentimental. Innimellom temmelig rå. Hun lager også fine, snodige poetiske bilder som røsker i etablerte leseblikk.

Burkakjerringa og jeg er på ferie
her er vi ingen, sier hun
her er vi hudløse, sier hun
her har vi verken innvandret eller utvandret
her er vi hudløse

hvorfor er du så stille?
her trenger du ikke å være stille.

Farvel alle hemmeligheter

Hva vil det si å være feminist i dag? Er det at mannen deep throater en dildo for å kjenne på hvordan kvinnen har det? At kvinnen gjør og fører seg som en mann, hva nå det egentlig innebærer? Og hva skjedde med kvinnesolidariteten fra 70-tallet? Med hardtslående, rytmiske, uromantiske, aggressive, humoristiske, ironiske og sårbare dikt stiller Helene Guåker alle disse spørsmålene, og utforsker på uredd vis samfunnets forventninger til hvordan kvinner skal oppleve sex, og om det fortsatt eksisterer «sømmelighetskoder» i språket.

Underveis kommer tanker om kroppen: den som aldri skal bli eldre. Om barn: kvinnekroppen som har kort utløpsdato. Om dating: det mekaniske ved måten vi finner hverandre. Om seksualitet: forventning, porno, grensesetting. Og om kjærlighet: den som dukker opp når man minst venter det.

Farvel alle hemmeligheter er en modig lyrikksamling som borer i temaer som er brennaktuelle i vår tid.

et søsterskap som forsvant i dragsuget
etter at lønningene sånn noenlunde var på plass
og mannfolka begynte å delta mer i hjemmet
farvel disse timene i badstua
farvel disse ømme ord
farvel disse sammenhengene
dette som går i arv, noe vi alle har vært gjennom,
noe vi ikke trenger å si for å se, bedre blir det ikke,
det blir ikke bedre
når alle er opptatt med å bli sett, er det ingen som ser
farvel alle hemmeligheter
for de skal deles
de skal deles og deles

krysninger / konvoi

krysninger/konvoi inneholder en typisk norsk historie: en hjemløs unggutt drar til sjøs, verden rundt, i sukkerfart, tankfart, konvoifart. Han blir dugelig til arbeid, dugelig til krig.
Boka er basert på en virkelig historie (den til Inger Elisabeth Hansens far). Men hva er «en virkelig historie» i denne tida da klasse, sjøfart, arbeid, handel og krig endres på måter som knapt får bli dokumentert.

Med fablene som redskap: her er krysninger / konvoi. Dikt og dokumentariske fabler. Alt som står i boka er sant!

HVIT NISE MED SMILET OMVENDT

Våren 1942
Fyret ved Fathers Point, utløpet av St Lawrence River
m.s. Bonde
Kaptein

Da torpedoen traff den hvite nisen utenfor fyret ved Fathers Point,
var den ikke alene

torpedoen traff også d.s. Elise av Bergen, bygd 1920, vekt 2166 tonn.
D.s. Elise av Bergen sank, men den hvite nisen fløt opp og ble liggende med
smilet vendt ned i blinkene fra fyret, de fire blinkene fra den nye Fresnel-linsen
hvert sjuogethalvte sekund

mange har spurt seg om sjela sitter i smilet på den hvite nisen

men smilet er blitt omvendt, smilet vender ned på den ene hvite som flyter
der oppe og lyses opp så den glimter som en måne hvert sjuogethalvte sekund
utenfor fyret ved Fathers Point

under den hvite nisen legger dampskipet fra Bergen seg langsomt til rette
i sanden fra De Store Sjøer, fraktet helt hit av St. Lawrence River
utenfor fyret ved Fathers Point

Det er berre eit spørsmål om tid

Dialog har alltid vore eit sentralt motiv hos Eldrid Lunden. I Det er berre eit spørsmål om tid møter vi ei rekke samtalepartnarar, frå neolittiske relieff og Seneca d.y. til eit knippe forfattarar i nyare tid. Tekstane kombinerer uventa synsvinkel med intenst nærvær på ein måte som er typisk for dette forfattarskapet – kanskje klårare og meir effektivt enn nokon gong tidlegare.

Naturen har evne til å lækja seg sjølv
kunne du av og til seie
Det har blitt to år sidan du gjekk bort og
eg har fått ei tunn sårhinne over saknaden
Sit på ein utekafé i seinsommaren, muzaken
slit i ein melodi med sorg i botnen