Stikkord: dikt

Erik Bye – mannen med det store hjertet

Erik Bye

Nylig kåret Dagbladet og Bjørnsonfestivalen Norges beste sangtekst etter 1945. At Erik Bye stakk av med seieren, er ingen overraskelse. I oktober kommer den store biografien om den folkekjære nordmannen.

Vårherres klinkekule

Dagbladet melder om et enormt engasjement og vinneren ble kunngjort under Bjørnsonfestivalen i Molde 8. september. Til slutt var det «Vårherres klinkekule» som gikk av med seieren.

Topp fem-lista:

«Vårherres klinkekule» av Erik Bye (1974).
«To fulle menn» av Joachim Nielsen (1987).
«Nordaførr vårvise» av Halvdan Sivertsen (1979).
«Stilleste gutt på sovesal 1» av Lillebjørn Nilsen (1979).
«Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» av Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel som Karpe Diem (2015).

Juryen som har valgt ut de 30 finalistene består av artist og låtskriver, Frida Ånnevik, professor i litteraturvitenskap, Gisle Selnes, og kulturredaktør i Dagbladet, Sigrid Hvidsten.

Norge på to bein

Da århundrets nordmann ble kåret i 2005, kom Erik Bye på tredje plass – bak kong Olav og Einar Gerhardsen. Det sier alt om den enestående posisjonen kringkastingsmannen, programlederen, visesangeren, dikteren, samfunnsrefseren, eventyreren og medmennesket Erik Bye opparbeidet seg i det norske samfunnet i tiårene etter krigen.

Erik Bye var fjernsynspioneren som brakte verden inn i de tusen norske stuer. Folk satt klistret når programmer som «Vi går om bord» og «Lørdagskveld med Erik Bye» rullet over skjermen. Hans unike evne til å skape relasjoner skaffet ham venner i alle samfunnslag – fra uteliggere til Hollywood-stjerner. Alle ble de en del av hans magiske verden, der de skinte i studio eller kom ut gjennom radioapparatet.

Hvem var han egentlig? Journalist og forfatter Asbjørn Bakke forteller historien om et ekstraordinært menneske, mannen med det store hjertet og den varme stemmen. Erik Bye var Norge på to bein. Men han slet også med indre demoner – busemannen i bringa, som han selv kalte dem. Rastløsheten og den tøylesløse energien måtte tidvis holdes i sjakk av alkohol.

Historien om Erik Bye er en fortelling om det Norge som vokste fram i kjølvannet av fjernsynets inntog på begynnelsen av sekstitallet. Det er et bilde av en svunnen tid, men samtidig et portrett av en nasjon som reiser seg etter krigen.

Erik Bye

Høstdikt

Jeg elsker høsten i Oslos gater, skrev André Bjerke. Høsten her. Enten vi liker det eller ikke. Vi kan uansett gjøre det beste ut av den. Ta en tur i skogen, lage deilig høstgryte og tenne noen stearinlys. Så er det aldri feil å lese et dikt. Her har vi samlet noen riktig fine høstdikt.

NOVEMBER

November er en gammel kvinne
som ikke håper lenger.
Da solen, den veldige elsker, forlot henne,
trakk hun en grå kjole over sine magre skuldrer,
og hennes ansikt ble strengt av ensomhet.

November er en gammel kvinne
som angrer.
Hylende rev hun høstens siste blomster av håret,
så bøyde hun sine visne knær
for stormens salmesang.

November er en gammel kvinne
som ingen vil gi husrom.
Høsten stengte sin dør for henne med en isnøkkel,
og nå banker hun forgjeves med skjelvende fingrer
på vinterens lukkede port.

Inger Hagerup

Høstdikt

Inger Hagerup

SEPTEMBERKVELD

Ein still og sval septemberdag
går under i sitt blod.
No står i loge ås og li
og bjart brenn myr og mo.
Og vinden ror i gullskirt lauv
og varslar kjøld og snø.
Så er alt vår og sommar slutt.
No ventar haust og død.

Det susar smått om stille tun
der osper står og blør
og bjørker over bleikna hå
sin visne rikdom strør.
Men åkren løfter korn på staur
mot dagsens siste eld.
Så sloknar himmel, folnar jord,
og kveld og mørker fell.

Og lysa døyr i alle hus
med stjerner stilt blir kveikt,
og natta rår om all vår jord,
og hjartet slår så veikt
som var alt vår og sommar slutt,
meir vonlaust slutt enn no,
som skulle hausten svale snart
mitt eige heite blod.

Halldis Moren Vesaas

 

OSLOHØST

Jeg elsker høsten
i Oslos gater,
for ingen by har
en høst som den.
Blant alle trofaste
kamerater
er Oslohøsten
min beste venn.

Min by er sval som
et sommerminne
når somren selv er
tilbakelagt.
Her ligner høsten
en moden kvinne
som går til ball i
sin røde drakt.

Og hun er uten
den unge kulde
som ofte lover
hva ingen får:
Hun ligner ikke
sin lunefulle
kusine Sommer
og søster Vår.

Hun skjenker villig
den tørste synder
sitt vell av ømhet
og gir seg hen.
Hun ågrer ikke
med sine ynder
den korte time
hun har igjen.

Min by blir gitt meg
som bryllupsgave
den sødmedype
septembernatt,
så tung av duft som
hin Østens have,
der frukten falt i
Aladdins hatt!

André Bjerke

I SKOGEN EN SEPTEMBERKVELD

I skogen en septemberkveld
aleine,
som alltid.
Blikket lavt,
nede hos steiner og strå,
tegn som skyggene skriver.
Et tørt ospeblad på stien
rører uendelig varsomt på seg, en
snutebille kravler under det. Og
store bleike bregne-hender
svinger flatt fra side til side
som prøver de å stoppe vinden. Et liv
så smålåtent stille at det er som
sansene bytter funksjoner:
Jeg hører med øynene
og ser med ørene, alle grenser
slettes ut; ensomheten
djupt i mitt eget mørke og
i strået som lener seg mjukt mot brisen
går opp i en høgere enhet, et fellesskap
utenfor formenes strenge normer
av kjøtt og klorofyll.

Hans Børli

 

Klassikerbiblioteket

Aschehougprisen til Rimbereid

«Faen ta diktet», messet årets vinner av Aschehougprisen fra scenen på Bergens-festivalen Audiatur for omtrent et tiår siden. I et dryppende ironisk dikt fikk poesien gjennomgå.

Den vender seg bort, den vil være seg selv, den vil ikke snakke som oss andre. Men som vi vet: Den som vender seg bort fra oss, vender seg samtidig mot noe annet. Den som ikke vil snakke som oss, lager seg nye språk, nye måter å se på, nye måter å tenke på.

Årets prisvinner har vendt poesien sin i overraskende retninger, og han har funnet øyeåpnende måter å bruke språket på. Faktisk har han stilt grunnleggende spørsmål ved den romantiske tenkningen som ligger til grunn for så å si alt som er skrevet i moderne norsk litteratur. I et essay fra 2006 argumenterte han for at vi burde lese den førromantiske poesien med større nysgjerrighet, og i brorparten av det han har skrevet de siste 15 årene, har han vist hva som vinnes på en slik nysgjerrighet. For å låne en formulering fra en av prisvinnerens sterkeste lesere: Denne poeten har gjort diktet til et verktøy i det store fremtidslaboratoriet, han har sørget for at «litteraturen har funnet veien inn i eksperimentariet».

Prisvinnerens poesi viser oss med all mulig tydelighet at litteraturen skal brukes til å tenke med.

Prisvinnerens poesi viser oss med all mulig tydelighet at litteraturen skal brukes til å tenke med. Diktet kan ta for seg intellektuelle problemkomplekser, politiske omkalfatringer, materielle realiteter – og forsyne oss med erkjennelsesredskaper. Med en forbløffende evne til idévekkende bilder, kan årets vinner slå opp døren for en diktsamling med følgende strofe: «Verdens største golv /dekket av seksti millioner år / gamle filleryer. / Om morgenen: like nye.» Og det svimlende lerretet får sine første farger og streker når han fortsetter: «Men det er belgen under / som får alt til å røre seg. / Den sløser med hele sin lunge / og blåser i ventiler / mennesket ikke kan telle.» Hvem andre enn årets prisvinner er i stand til – i poesiens form! – å spille et Bach-partitur på det gigantorgelet som utgjøres av den norske kontinentalsokkelen?

Nettopp kontinentalsokkelen er åstedet for det diktet som vi våger å hevde at er blant de sterkeste skrevet i Norge overhodet. Fylt av en Olaf Bullsk nysgjerrighet griper diktets forteller ordet med et spørsmål som vår litteraturhistorie aldri vil glemme: «WAT vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?» Mesterverket Solaris korrigert fra 2004 har allerede funnet seg en trygg plass i kanon, og er et av flere eksempler på at forfatteren skaper et poetisk språk med tid og sted som byggesteiner. I andre diktsamlinger har denne viljen gitt stavangerdialekten vidunderlig luft under vingene.

En forfatters betydning kan blant annet måles på hans eller hennes innflytelse. Årets prisvinner har, både gjennom den uanstrengte dialektbruken og utvidelsen av poesiens intellektuelle aksjonsradius, satt et oppsiktsvekkende sterkt preg på generasjonen etter ham.

Fra juryens begrunnelse ved Bernhard Ellefsen

Rimbereid

Om Aschehougprisen

Aschehougprisen deles hvert år ut av Aschehoug forlag. Prisen ble innstiftet i 1972 til Aschehoug 100-års jubileum. Aschehougprisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Utdelingen skjer etter bindende innstilling fra seksjonsutvalget for Litteratur i Norsk kritikerlag. Les mer om Aschehougprisen og tidligere vinnere.

Til minne om Stein Mehren

Stein Mehren (født 16. mai 1935) døde 28. juli. 2017. Med Stein Mehrens bortgang har vi mistet en av våre aller største forfattere. Han har skrevet over femti bøker, hovedsakelig lyrikk, men også essays, romaner og dramatikk.

Allerede da han debuterte i 1960 med Gjennom stillheten en natt, innførte han et nytt og originalt billedspråk i norsk poesi. Diktene hans rommer en sjelden fantasi og varhet for klangene og nyansene i språket, og de utvider våre erfaringer og får oss til å se verden på en ny måte. «Å dikte er å dikte sammenheng», har Mehren sagt, og gjennom hele sitt forfatterskap holdt han fast ved troen på poesien som en egen erkjennelsesvei. Mange av diktene hans er prentet inn i vår litterære hukommelse, som diktet «Jeg holder ditt hode» fra samlingen Mot en verden av lys fra 1963.

– Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om Stein Mehrens død. Han har hatt en uvurderlig betydning for norsk litteratur og oss i Aschehoug. Den særegne visjonære kraften i hans poesi evner å si noe vesentlig om livets største gleder og smertepunkt, det store alvor i det å være menneske, sier forlegger Mads Nygaard.

Dikt av Stein Mehren

Dikt av Stein Mehren

Det vakreste av Inger Hagerup

Vi har samlet noen av Inger Hagerup sine vakreste dikt.

Inger Hagerup er framfor alt kjærlighetens poet. Men hun er også dødens dikter, for mange av hennes beste dikt kretser om dette motivet. Et tredje karakteristisk trekk er hennes opprørske engasjement, som har fått brennende intense uttrykk. Barnediktene hører med til den litteratur som alle barn i vårt land har fått et nært forhold til. Her har vi samlet noen av hennes vakreste dikt.

Jeg er det dikt

Jeg er det dikt som ingen skrev.
Jeg er det alltid brente brev.

Jeg er den ubetrådte sti
og tonen uten melodi.

Jeg er den stumme leppes bønn.
Jeg er en ufødt kvinnes sønn,

en streng som ingen hånd har spent,
et bål som aldri er blitt tent.

Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp
av jord og berg, av ånd og kropp!

Men intet svarer når jeg ber.
Jeg er de ting som aldri skjer.
Jeg gikk meg vill i skogene, 1939

Som løfter

Der fins en evighet av fred
bak alle stjernene et sted.

Vi skulle kanskje vraket først
vår lille tid av sult og tørst,

vår lille tid av sult og savn
mot ting vi aldri kan gi navn.

Som løfter i en gjerrigs munn
er denne korte, korte stund.
Videre, 1945

Vi har samlet noen av Inger Hagerup sine vakreste dikt

Aust-Vågøy

Mars 1941

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.
Videre, 1945

Så rart!

Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.
Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?»
Så Rart, 1950

 Lille Persille

Lille Persille i hagen står
lysegrønn kjole og krusete hår.
Hvorfor så stille,
lille Persille?
Kanskje du ville
på ball i år?
Lille Persille, 1961

Vi har samlet noen av Inger Hagerup sine vakreste dikt

Kjøp Inger Hagerup Samlede Dikt

Junikveld med Børli

I vår tid med en uendelig strøm av informasjon og fjernsynskanaler er det lett å se alt «på avstand». Den første søndagen i juni kan du få med deg arrangementet Junikveld på Børli i Eidsskog.

I år faller arrangementet den 4. juni. Det er den 26. gangen folk samles for å minnes den folkekjære dikteren. Oppistuen ligger på grensa mellom Akershus og Hedemark.

Program Junikveld

I vår tid med en uendelig strøm av informasjon og fjernsynskanaler er det lett å se alt «på avstand». Dersom det blir vanlig, er ikke likegyldigheten langt unna. «Du må forsøke,» sier Hans Børli – « å løfte heile jorda med dine korte vinger.» Om du vil «løfte ditt eget liv opp i en høgere sfære, da må du samtidig løfte alt omkring deg». Det er nettopp da det gjelder å holde sinnet mjukt og hjertet varmt. Da kan det «store vi» en dag – og først da – skape fred blant menneskene. For å komme dit må vi gå veien om kjøkkentrammen, skriver Sigbjørn Johnsen i forordet til Hans Børli SKOGSUS. SKOGSUS er blitt til i samarbeid med Sverre Eier, leder i Børliselskapet, og Beathe Børli, datteren til Hans Børli. Boken har forord av Sigbjørn Johnsen og naturfotograf Jørn Areklett Omre har tatt bilder.

Skogsus kun 249,-

Hans Børli SKOGSUS

Fra SKOGSUS

Folkets Hans Børli

Trolsk natur, drømmer, blodslit, sorg og glede. I sin kamp med ordene førte han oss inn i politikk, til fremmede kulturer og ble i økende grad opptatt av eksistensielle problemer som ensomhet, krig, fangenskap, angst, tro, tvil og død. Du skal ikke lete lenge før du kommer over et nydelig sitat av Hans Børli. Diktene og sitatene er perfekte å dele, og derfor har vi laget en egen konto til alle dere Børli-fans der ute. Her poster vi våre favorittdikt. Både de du vet om og de du ikke vet om. Kanskje har du noen dikt du vil dele med oss?

Følg @hansborli på Instagram

JUNIKVELD
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se — skogsjøen ligger og skinner
rødt av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

 Og heggen ved grinda brennes
så stilt av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster…

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

#HANS BØRLI

Vi har samlet noen av Hans Børlis vakreste dikt

[dropcap custom_class=»normal»]8[/dropcap]. desember 2018 er det 100 år siden Hans Børli ble født. Dette skal naturligvis markeres over det ganske land. Her på forlaget begynner vi i det små med en ny Instagram-konto, @hansborli.

[spacer]

Folkets Hans Børli

Trolsk natur, drømmer, blodslit, sorg og glede. I sin kamp med ordene førte han oss inn i politikk, til fremmede kulturer og ble i økende grad opptatt av eksistensielle problemer som ensomhet, krig, fangenskap, angst, tro, tvil og død. Du skal ikke lete lenge før du kommer over et nydelig sitat av Hans Børli. Diktene og sitatene er perfekte å dele, og derfor har vi laget en egen konto til alle dere Børli-fans der ute. Her poster vi våre favorittdikt. Både de du vet om og de du ikke vet om. Kanskje har du noen dikt du vil dele med oss?

[spacer]

[spacer]

Vi har samlet noen av Hans Børlis vakreste dikt

[spacer]

Sigbjørn Johnsen om Hans Børli

En novemberdag i 1945 kom Hans Børli innom Morgenposten i Oslo. Der møtte han Jack Fjeldstad, da journalist, senere en av våre fremste og mest folkekjære skuespillere. «Je har skrivi ei bok,» sa Hans Børli.

[spacer]

[spacer]

Vi har samlet noen av Hans Børlis vakreste dikt

[spacer]