Stikkord: Det er slutt

En moderne familie

En moderne familie er en bok jeg lest flere ganger med stor interesse. For dette er et tema som engasjerer meg. Møt Helga Flatland i samtale med Sissel Gran.

Hør første episode i podcastfestivalen her:

Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert – og føler seg ferdige med familieprosjektet. Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon. For dem er familien fremdeles et viktig omdreiningspunkt, og opphavet til deres egne verdier, valg og ambisjoner. Gjennom de tre søsknenes ulike blikk, fortelles en historie om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser – og om hva som egentlig utgjør en familie.

Hva gjør denne skilsmissen med de tre voksne barna til Torill og Sverre? De reagerer høyst ulikt på nyheten og skilsmissen påvirker barna på ulikt vis. – Jeg tenker at man har ganske faste roller i en søskenflokk og disse blir med oss hele livet. Hvis noen forsøker å bryte ut, blir det uro i rekkene. Her er det foreldrene som trer ut av rekka og skaper et enormt brudd. Hele familien rykkes litt ut av balanse, forteller Helga Flatland.

– For voksne barn er det ikke sikkert at dramatikken rundt en skilsmisse er så mye mindre. Den er bare annerledes, sier Helga.  – Ja, hvordan en skilsmisse påvirker voksne barn er nesten ikke beskrevet i litteraturen, påpeker Sissel.

Bli med på Aschehoug podcastfestival! Hver lørdag frem til jul kan du møte en rekke av høstens forfattere. Podcastfestivalen lages i samarbeid med lydboktjenesten FABEL. Ønsker du deg to ukers gratis lytting, så gå inn på Fabel.no. Vi høres!

Hør en smakebit av podcasten:

Kjøp En moderne familie her

Ferdigsnakka par

Sensommertid har dårlig rykte på parfronten. Da vil folk skilles. Køen på familievernkontoret eser ut og de privatpraktiserende parterapeutene drukner i henvendelser. Det kan virke som om det er selve ferien som har tæret på kjærligheten, som om folk ikke tåler å ha fri sammen, som om det blir for mye å se hverandre hver dag, hver kveld og hver natt i tre uker.

Tekst: Sissel Gran

Jeg diskuterte det med mannen min – han er rasjonell og pragmatisk. Han påpekte at køen kan forklares med en helt logisk og udramatisk opphopning. Siden familievernet og de private går for halv maskin i juli, kommer kriserushet i august og september. Det er klart, vi kan ikke gi sommeren skylden for økningen i samlivsbrudd. Men sommertid kan være en utfordring for mange par og være dråpen som får begeret til å renne over.

Min gode venninne fru Larsen minnet meg på en type par som er hennes skrekk – de ”ferdigsnakka parene” som sitter rundt på strandbarer og restauranter på alle feriesteder: ”De sitter og glor ut i lufta eller ned på mobilen sin, veksler knapt et ord. Jeg grøsser meg når jeg ser det. Takke meg til singellivet og ferieturer med gode venner.” Jo, det er et velkjent bilde. Jeg har sett mange ”ferdigsnakka par”, og da tenker jeg ikke på par som hviler harmonisk i den gode stillheten. Jeg tenker på middelaldrende par som sitter på kafé og tygger i resignert taushet eller småbarnsforeldre som snakker ivrig med alle andre men ikke hverandre. Disse parene småprater ikke en gang om det som er enkelt å snakke om – stranden, de andre gjestene, menneskene som går forbi, maten, prisene, været, morgendagens program. De smiler ikke til hverandre. De tar ikke på hverandre. Det er dypt fascinerende å observere slike par, for det er dødens skygge som ligger over dem.

Men hva er det egentlig som foregår inni par som er ”ferdigsnakka”, disse menneskene som kan være så sosiale og sprudlende overfor andre men som slukner totalt når de er henvist til hverandre? Jeg vet litt om hva som rir dem, for psykologer møter ofte par som har havnet i taushetens dal.

Det er dypt fascinerende å observere slike par, for det er dødens skygge som ligger over dem.

For noen par handler tausheten mellom dem om dødelig kjedsomhet, om lang tids bortfall av forventninger og års fravær av følelser – både de gode og de vonde. De venter bare på en anledning til å komme seg videre alene eller med en annen, og disse synes jeg ikke så synd på. De greier seg. De vet at dette er den siste sommeren deres sammen. Bruddet skjer ofte uten stor dramatikk. Begge føler lettelse over å være kvitt hverandre. Noen av dem greier etter hvert å se på hverandre som venner.

Andre par er det verre med. Tausheten mellom dem handler om en slags skrekkens frys-tilstand. De har opplevd så mange smertefulle konfrontasjoner at samlivet er blitt et minefelt. Gang på gang har de erfart at alt de sier og gjør kan tas opp i verste mening av den andre. De er konstant på vakt, for bomber kan springe når som helst. Til slutt holder de nesten pusten for ikke å provosere hverandre. Ingen av dem tør å ta sjansen på å melde at det de virkelig føler er frykt, tristhet og lengsel etter nærhet. Det finnes fortsatt kjærlighet mellom dem, men den er skjør.

Så har vi den store gruppen par der den ene parten i alle år har tatt ansvaret for vedlikehold av forholdet, samtaler inkludert. Den andre har tillatt seg å være kjærlighetens gratispassasjer, har tatt relasjonen for gitt og aldri anstrengt seg. Det er ubehagelig å se slike par der den ene strever og strever for å få til en slags kommunikasjon mens den andre så vidt gir et grynt til svar. Det gratispassasjeren ikke forstår, er at et sted på veien kommer den aktive til å gi opp og bli hva vi kaller en ”utbrent forfølger”. Det er da tilstanden ”ferdigsnakka” inntrer i denne typen forhold. Da burde gratispassasjerene hoppe i stolen, for stillheten er et signal om at kjæresten deres er på vei ut.

Det er dødsangst som knekker forhold, ikke sommerferien.

Det er mye annet som kan skjule seg under den vonde tausheten i et parforhold, men hos ethvert ”ferdigsnakka par” er det én stor følelse som til syvende og sist får overtaket, og den følelsen er ensomhet. Vil vi beholde hverandre, gjelder det derfor at vi strekker oss mot hverandre med jevne mellomrom, holder samtalen i gang om stort og smått, anstrenger oss for å vise genuin interesse og være engasjert i hverandres liv. Hvis vi over tid slutter med alt dette, fordi vi kjeder oss, er altfor redde for å si noe feil eller er emosjonelt giddesløse, er det nesten garantert at den ene eller begge vil føle seg helt forlatt og lengte vekk – bedre å leve alene enn å svinne hen sammen med partneren. Det er dødsangst som knekker forhold, ikke sommerferien.

Kjøp Det er slutt her

Om Sissel Gran

Sissel Gran er psykologspesialist og arbeider i dag som parterapeut og veileder i parterapi, foredragsholder og skribent. Hun har utgitt en rekke bøker om parforhold, nå sist boken Det er slutt.

Se flere bøker fra Sissel Gran her

Det er slutt

Vi vet mye om de forlattes situasjon, om deres sjokk og fortvilelse, men vi vet mindre om hva som leder til en beslutning om å gå ut av et forhold. I Det er slutt gir Sissel Gran «den som går» en stemme. Her forteller psykologen og forfatteren litt om bakgrunnen for boka.

Noen måneder etter kom det avgjørende øyeblikket. Jeg hadde snakket mye om hvor vanskelig alt var. En kveld – vi satt overfor hverandre i sofaen – vi så ikke på hverandre – jeg tenkte – «nå skjer det». Det var uvirkelig. Han sa: «Da er det vel over?» Jeg bekreftet det. Jeg hadde ventet så lenge, til han var klar, jeg torde ikke før. Han trengte å bli forlatt med æren i behold. Han kjente jo også da at sånn kunne han ikke ha det. Det var en «utafor-meg-sjøl»-opplevelse. Det peip i ørene. Det var angstfylt. Jeg var ikke sint. Jeg var rolig, saklig, for ikke å trigge et voldsomt sinne som han hadde vist noen ganger. Det var en veldig god grunn til å oppføre seg ordentlig. Han reagerte som om han fikk et dødsbudskap. Det var veldig rolig. Jeg gråt kanskje av spenningsutløsning. Så pusset vi tenner og gikk og la oss. Han sank inn i seg sjøl. 

Det er slutt – en bok om den som går

Å gå fra en person som man fortsatt føler omsorg for, men som man ikke lenger elsker, er vanskelig. De færreste gjør det med lett hjerte. Om forholdet oppleves aldri så tærende, kan det være mye som binder. Den som skal gå, gruer seg til å gjøre det slutt, selv om forholdet har vært vondt i mange år. Han eller hun vet at dette vil ramme både dem selv og partneren og eventuelle barn hardt. Jeg har selv vært en utbryter og vet mye om den smertefulle, indre kampen som kan foregå i årevis og som bereder grunnen for et oppbrudd fra en partner og et liv man så gjerne ville ha lyktes med.

Et interessant funn i flere undersøkelser er at mange svarer vet ikke på spørsmålet om hvorfor forholdet tok slutt. Det tror jeg er helt reelt. Mange som blir forlatt, kan ikke peke på noen spesiell grunn, de skjønner ikke hva som gikk galt, annet enn at den som gikk, var helt urimelig. Og mange som forlater, kan heller ikke gi noen fyldig forklaring på hvorfor de gikk. Noen sier at de var lei, at det var nok, at kjærligheten tok slutt, at partneren var psyko, at de traff en annen, men dette er ren overflatediagnostikk. Beskrivelser av årsaker til brudd blir ofte tynne fordi så mange nøyer seg med å peke på trekk ved den andre som en årsak til at man går. Sannheten er jo at det er de vonde følelsene den andre frembringer i en – frykten, ensomhetsfølelsen, følelsen av å bli begrenset, redusert, fremmedgjort osv. – som får mennesker til å løsrive seg.  Samtidig er det følelsene og tankene som vår væremåte utløser i den andre, som er medbestemmende for partnernes reaksjoner. Vi utgjør hverandres betingelser på godt og vondt. Når par sliter, og det er mye stress og mye som står på spill, innsnevres manges evne til å forstå seg selv innenfra (hva føler jeg egentlig), til å se seg selv utenfra (hvordan virker jeg på deg) og til å lese andre innenfra (hva føler, tenker, opplever du).

 Flere bøker av Sissel Gran