Stikkord: Demian Vitanza

En kulturell ødemark uten stjernehimmel

Byen Piombino i Toscana er så forskjellig fra postkortene som overhodet mulig. Her er ingen olivenlunder, vinmarker eller fargerike restauranter, men et stålverk som har slukt byens menn i uminnelige tider. I trappeoppgangene til de forfalne høyblokkene langs via Stalingrado deales det heroin og andre stoffer. Demian Vitanza skriver om Silvia Avallones roman, Stål.

Anna og Francesca vokser opp i et nedslitt boområde i den toscanske kystbyen Piombino. I horisonten kan man skimte Elba, men på Via Stalingrado er det stålverket alt dreier seg om.

Jentene er 13 år og på vei til å ta steget inn i voksenverdenen. De er gjenstand for mennene og guttenes hete blikk. De er prinsesser i et falleferdig kongedømme og fantaserer om et liv langt borte fra foreldrene og stålverket. Anna har store planer, hun skal studere og bli dommer eller politiker. Francesca drømmer om jobb på TV eller å bli modell.

Stål er en gripende skildring av to jenters vennskap, og hvordan de sammen møter omgivelsenes krav og forventninger. Det handler om både å gjøre sitt beste og å mislykkes, å ville men ikke alltid kunne, å kjempe uten egentlig å vite hva man kjemper for. Samtidig gir romanen et sterkt nåtidsbilde av livet på Italias bakside.

EN KULTURELL ØDEMARK UTEN STJERNEHIMMEL

Tekst: Demian Vitanza

Allerede mens jeg leser første side av Silvia Avallones roman Stål, kommer jeg på en hel bukett av grunner til at jeg ikke bor i Italia, selv om jeg føler meg like mye italiensk som norsk. Boka åpner med en beskrivelse av tretten år gamle Francesca, sett gjennom en kikkert. Kikkeren, får vi så vite, er jentas far. Han står på balkongen i leiligheten sin og holder «oppsyn» med datra som bader i havet sammen med bestevenninnen Anna. For ikke bare er dette en fengende og forstyrrende åpningsscene, det er også et ganske presist bilde på noen av grunnproblemene i det italienske samfunnet: generasjonskonflikt, sex-fiksering, og overvåkning.

Generasjonskonflikt

I Avallones roman følger vi de to arbeiderklassefamiliene til Anna og Francesca som bor i samme blokk i industribyen Piombino. Fedrene i begge familiene jobber på Lucchini, et stålverk som i sin tid var arbeidsplass for tjue tusen arbeidere, men som nå har bare et par tusen ansatte igjen. Og det nedbemannes fortsatt:

Det var i ferd med å gå til helvete. Og likevel moret de, den sjuende generasjonen arbeidere, seg fremdeles med å ri på gravemaskinene som om de var okser, mens de lyttet til en reiseradio og lot amfetamintabletten smelte under tungen.

Det er mange som snakker om økonomisk krise i Italia. Jeg mener man like gjerne kan snakke om en kulturell krise. For ikke bare er en tredjedel av Italias unge voksne arbeidsledige, de (eller skal jeg si «vi») mangler også et språk for å møte framtiden. Gårsdagens drømmer hørte hjemme i gårsdagens økonomi, som nå er i ferd med å ruste bort, uten at nye drømmer avløser de gamle. Tomheten mellom det som ikke lenger er og det som ennå ikke har kommet, fylles med dop, sex og TV-underholdning. Vi kjenner alle til det livlige og lekne Italia. Det sjenerøse Italia. Men Avallone portretterer en annen side av landet. En kulturell ødemark uten stjernehimmel. Og jeg er enig med henne: Dette er også Italia. Jeg har italienske venner som har gått ut av universitetet med toppkarakterer i arkitektur, medisinsk biologi eller språk, og som må jobbe gratis i årevis. I beste fall tjener de småpenger, mens de fortsatt bor hjemme hos mor og far. Hvilke drømmer er det mulig å drømme da? Når man hver dag trasker rundt i foreldrenes hjem. Fanget av foreldrenes språk.

Sex-fiksering

Da jeg var femten år, reiste jeg for andre gang i mitt liv for å bo i Italia, hos en familie som gjestet meg. Da jeg ankom leiligheten, var det fullt av folk der: venner, slektninger, naboer. De var samlet av to grunner. Den ene var å ønske meg velkommen. Den andre var å se på finalen av Miss Italia 1999. De vekslet mellom å stille meg spørsmål om Norge og peke på TV-skjermen og kommentere hvem de syntes var heitest.

Det finnes en slags skjønnhetskult i Italia, som på sitt beste gjør verden vakrere, men som oftest smitter over i perversjoner. Den italienske skjønnhetskulten og fjernsynet som medium har selvfølgelig for lengst funnet fram til hverandre, og de forsterker hverandre gjensidig. I nesten hvert underholdningsprogram på TV, kommer det innslag av lettkledde jenter som danser rundt. Det er kanskje lett å tenke at det er bare menn som opprettholder denne skjønnhetskulten. Men det er snarere tvert om. Mødre er ofte med på å dytte fram døtrene sine på skjønnhetskonkurranser, med en drøm om at de skal bli en av de lettkledde pikene som danser rundt på TV-skjermene. Eller kanskje Miss Italia.

Det er sånne drømmer tretten år gamle Francesca i Avallones roman også bærer på. Drømmen om å bli sett. Av så mange som mulig. Kanskje er dette for å kompensere for at hun ikke blir sett der hjemme. Annet enn gjennom pappas kikkert naturligvis. Men Francescas uimotståelige skjønnhet hjelper henne ikke. Den sender henne snarere dypere og dypere ned i mørk ensomhet.

Sex-fikseringen er et viktig tema gjennom hele romanen, hvor stålarbeiderne på smelteverket har kalendere med nakne piker hengende over alt. Hvor arbeiderne bruker fritiden sin på sex-klubben Gilda. Hvor gamle menn diskuterer om de skal få seg unge russiske kjærester hvis konene deres dør en dag.

Overvåkning

Det er ikke bare Francesca som blir overvåket. Venninnen Anna blir også holdt øye med. Hun er klar for å finne noen å ligge med, og siden faren ikke er til stede, tar broren på seg oppgaven å vokte hennes jomfrudom. Men et øyeblikk glipper hun av syne og får utfolde seg

Å vokse opp i Italia handler om å lære seg å finne glippene. Øyeblikkene da overvåkeren er distrahert. Det gjelder på skolen, på arbeidsplassen, på gata, i hjemmet. Å underkaste seg reglementene på disse stedene er uholdbart. Ordet «livsutfoldelse» blir derfor nærmest synonymt med ordet «regelbrudd». Det interessante er alltid det som skjer når læreren snur seg bort, eller utenfor foreldres rekkevidde. Sprekkene i muren som slipper lyset gjennom.

I Stål må Anna og Francesca finne måter å unnslippe andres blikk på. Fedre og brødre som følger med. Men det er ikke bare tenåringsjentene som kontrolleres: Annas kriminelle far blir overvåket av politiet. Fabrikkarbeiderne overvåkes av avdelingsledere. Konene blir holdt øye med av sine ektemenn. Hele systemet er bygget opp på overvåkning, og livet befinner seg utenfor dette øyet.

Det forjettede land

Drømmen er å komme seg bort fra det hele. I hvert fall ut til Elba. Den ligger bare noen få kilometer ut i havet som et forjettet land. Ja, alle drømmer om å dra dit, men ingen kommer seg av sted. Dette er turistenes Italia. Det Italia man reiser til for å kose seg. For innbyggerne i Piombino blir øya liggende som noe nært og fjernt på én gang. Og det er nettopp i denne dobbeltheten mellom drøm og virkelighet, det nære og det fjerne, at boka er på sitt sterkeste. For den italienske virkeligheten Avallone beskriver, kan ikke overleve uten en illusjon, et Elba, et fjernsyn, et Miss Italia, som igjen blir en del av virkelighetsmaskineriet. Når Annas storebror får vite at fabrikkens tidligere navn, Ilva, var det etruskiske navnet på Elba, bryter han ut: «I helvete! Det er som å si at paradis og dritt har samme navn.»

Det er dette Avallone avslører – hvordan paradis og dritt er pakket sammen i Italia. For er det ikke nettopp derfor det ble mulig for Berlusconi å komme til makten? Evnen til å selge befolkningen dritt og kalle det paradis. Evnen til å skjule urettferdighet under en klovneaktig figur. Det å gjøre hele statsapparatet og domstolen til en spøk, og få befolkningen til å le av den. Eller rett og slett bedøve befolkningen med lettkledde jenter på en av TV-kanalene sine.

Men ingenting varer evig. Stålfabrikken vil rustne en dag. Berlusconi kommer før eller senere til å dø, akkurat som fedrene til Francesca og Anna en dag vil forsvinne. Og kanskje er de to ungjentene i Silvia Avallones roman nettopp et lite framtidshåp for Italia. Anna og Francesca som holder hender. Som øver på å strippe på baderommet hver mandag. Som tiltrekkes av hverandre, men hindres i å være sammen av både fedrene og sine egne tanker. De er midt i puberteten, midt i overgangen mot noe nytt. Jo, jeg tror Italias framtidshåp best kan beskrives som pubertale tenåringsjenter som finner ut at de ikke vil være sammen med menn.

Demian Vitanza er en norsk-italiensk forfatter, samfunnsviter og scenekunstner. Han debuterte høsten 2011 med romanen Urak. Nå er han aktuell med romanen Dette livet eller det neste.

 

Konfirmasjonsgaver som åpner verden

Mai er konfirmasjonstid. Og konfirmasjon betyr fest og fine gaver. I våre øyne er den fineste konfirmasjonsgaven en god fortellinger som åpner opp for ny innsikt og refleksjon.

Som en prosjektil

Dette livet eller det neste av Demian Vitanza er en høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie, der norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria.

Da Demian Vitanza hold skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel, møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i til sammen over hundre timer. Romanen er i hovedsak basert på den innsattes egen historie.

Ungdommen elsker Demian Vitanza
Hvorfor Dette livet eller det neste er en så sterk leseopplevelse 

Årets vinnerbok er en bok for flere aldre, interesser og personligheter. Den har en treffende tittel og er både interessant, spennende og lærerik. Den er glimrende skrevet, dagsaktuell og seriøs, men har også en liten bit humor.
– Juryen, Ungdommens kritikerpris

Om å høre til

Fire unge barndomsvenner fra den samme bygda – Tarjei, Trygve, Bjørn og Kristian – verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare én av dem kommer hjem i live. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre valg? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg.

Helga Flatland regnes blant de fremste av unge norske fremadstormende forfattere. Hun har fått et stort publikum for måten hun beskriver menneskelige prosesser som sorg, tilknytning og oppbrudd på.

Storslått fortelling om biers og enkeltmenneskers betydning

William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

Det finnes et sitat som er tillagt Albert Einstein: «Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.» Bienes historie av Maja Lunde er en roman som utforsker hvor sårbare menneskene er, og hvor viktige biene er for oss. Det er nettopp de minste tingene som betyr mest.

Rått om unge mennesker på flukt

Aisha og Said er barnesoldatar, men greier å rømme frå leiren utanfor Mogadishu i Somalia. Seinare møter dei Isir, Aaliyah og Khadar som flyktar frå det same.

Dei fem bestemmer seg for å halde saman og prøve å komme seg til Europa. Men korleis overleve i ei verd der ingen vil ha ein? Med ingenting anna enn kvarandre startar dei på ei reise som fører dei frå telta i flyktningleirane til lastebilar gjennom ørkenen, frå brutalt fangenskap til bølgjene i Middelhavet.

Det handlar om dei som mistar alt og flyktar til ingenting, men òg om håp, samhald og vennskap. Kven er du når ingen veit kven du er?

I Fem stjerner går Lars Petter Sveen bak avisoverskriftane.

Poesiens kraft

Ellen Wisløff deler dikt som er skrevet i fjor, i år eller for 100 år siden i Mer ren poesi. Poetene er unge, eldre, punkere, psykologer. Men én ting har de til felles: evnen til å formulere fortettede kunstverk av ord. Poesi gjør verden litt nærere, litt lunere, litt mer ærlig og litt mer åpen, enten diktene er fandenivoldske, morsomme, ironiske eller varme.

Med sidespor som hovedspor

I serien Sidespor utgir vi litteratur som ikke befinner seg på litteraturens hovedgate. Som redaktør Asbjørn Øverås sier: Jeg har aldri likt meg på hovedveien, verken i bokstavelig eller i overført forstand. Gi meg bakevjer og smågater, stier som er så små at du går deg bort.

Gi meg små plateselskap, små forlag, små bryggerier og små restauranter, gi meg imprint og obskure serier på store forlag. Gi meg undergrupper og nerder, fanziner og små magasiner. Jeg er overbevist om at det finnes så ufattelig mye vi kan oppdage i alle krinker og kroker, bøker som ikke blir auksjonert bort for enorme summer, forfattere som kom til feil tid eller på feil sted, forfattere vi likte, men som så ble glemt.

Se alle utgivelser i serien her

Ungdommen elsker Demian Vitanza

Demian Vitanza fikk nylig Ungdommens Kritikerpris for boka "Dette livet eller det neste". Men hva er det som gjør at denne boka er en så sterk leseopplevelse?

Ungdommens kritikerpris er en av landets fineste litteraturpriser. I dag var det Demian Vitanza som stakk av med prisen for romanen Dette livet eller det neste. – Årets vinnerbok er en bok for flere aldre, interesser og personligheter. Den har en treffende tittel og er både interessant, spennende og lærerik. Den er glimrende skrevet, dagsaktuell og seriøs, men har også en liten bit humor.

Syv juryklasser i videregående skole har de siste fire månedene lest og diskutert åtte norske skjønnlitterære bøker utgitt i 2017. Onsdag 14. mars kåret elevene vinneren av Ungdommens kritikerpris 2018.

– Jeg blir både glad og håpefull når dere har stemt frem denne boka, sa en tydelig rørt Demian Vitanza. – Der det går skeis, der er hovedpersonen i romanen egentlig på deres alder. Det er rørende og viktig fordi det gir meg tro på at dere vil se disse menneskene. Det finnes krefter som vil se verden i svart-hvitt og vil frata dem statsborgerskapet fordi de har tatt dette dumme valget. Ved å stemme frem denne boka, så viser dere at dere er villige til å gå lenger. Verden er kompleks. Den er vanskelig og det ser dere. Det gir meg masse, masse håp og glede.

Historisk enighet om vinneren

FRA JURYEN: De siste fire månedene har vi lest, debattert og diskutert de åtte nominerte bøkene som kom ut i fjor. Vi har jobbet veldig forskjellig, men også veldig grundig med dem. Noen klasser har laget podcaster om bøkene, andre har skrevet analyser og særemne, eller diskutert i grupper og i plenum. Vi kan trygt si at årets nominerte bøker har vært veldig interessante å lese og at de har engasjert mange, men i storjuryen så vi raskt at det var en historisk enighet om hvem som skulle vinne.

Mange interessante temaer har blitt belyst i årets bøker, og vi har sett mye bevissthet rundt form og på hvilken måte man tar opp temaer på. Årets vinner har både en unik og interessant form og mange spennende og viktige tema. Det var kombinasjonen av dette som gjorde at den hevet seg over de andre bøkene.

Årets vinner er en av flere bøker som ser på en annen side ved samfunnet enn den vi blir presentert for i media, og den gir et annet syn på et velkjent tema. Boken er dagsaktuell, har en politisk side og fikk oss til å tenke og reflektere lenge etter at vi var ferdig med å lese den.

Boka forteller en viktig historie på en menneskelig måte. Den tar oss med på en reise som omfatter et helt liv, fra en vanskelig oppvekst og det å mangle tilhørighet, til det å finne mening og fellesskap i religion. Forfatteren tar opp mange viktige og aktuelle temaer som innvandring og integrering, identitet, politikk, krig og terror, samt religion og kulturforskjeller.

Vi mener at dette er en utrolig viktig bok, både på grunn av temaene den belyser, men også på grunn av den nye vinklingen vi får. Boken gir et innblikk i hvordan en ung gutt formes av samfunnet, kulturen og religionen som omgir ham. Fremmedkrigeren gjøres mindre fremmed ved at vi får hans historie i hans eget muntlige språk. Fremmedkrigeren går fra å være et begrep i media om personer som tar ufattelige valg og gjør grusomme og uforståelige ting, til å bli et menneske vi kan føle med og forstå.

Boken er skrevet på en slik måte at man ikke trenger noen bakgrunnsinformasjon for å sette seg inn i historien.  Selv om den fokuserer mye på forståelse og går i dybden på kompliserte tema og hendelser er den lettlest. Det synes vi er imponerende. Alle lesere ble inkludert i opplevelsen av boken.

I tillegg til å belyse interessante tema synes vi romanen har en spennende og eksperimenterende form. Historien er basert på et virkelig liv, men det er tydelig at forfatteren har tatt mange kunstneriske valg underveis og bearbeidet stoffet på sin måte. Forfatteren bruker både virkeligheten og fiksjonen for å få fram fortellingen på en tankevekkende og gripende måte.

Årets vinnerbok er en bok for flere aldre, interesser og personligheter. Den har en treffende tittel og er både interessant, spennende og lærerik. Den er glimrende skrevet, dagsaktuell og seriøs, men har også en liten bit humor. Det er med glede vi kan fortelle dere at vinneren av Ungdommens kritikerpris 2018 er Demian Vitanza med romanen Dette livet eller det neste.

De nominerte:

Demian Vitanza: Dette livet eller det neste (Aschehoug)
Therese Tungen: Ein gong var dei ulvar (Aschehoug)
Olaug Nilssen: Tung tids tale (Samlaget)
Jan Kjærstad: Berge (Aschehoug)
Erlend O. Nødtvedt: Vestlandet (Aschehoug)
Øyvind Rimbereid: Lenis plassar (Gyldendal)
Lotta Elstad: Jeg nekter å tenke (Flamme)
Aina Villanger: Baugeids bok (Oktober)

Nominasjonsjuryen har bestått av litteraturkritikerne Eivind Myklebust, Birgitte Bjørnøy og Kristian Wikborg Wiese.

Årets juryklasser:

Akershus: Lillestrøm vgs. (STA)
Finnmark: Alta vgs. (Musikk og drama)
Møre og Romsdal: Kristiansund vgs. (TAF)
Oslo: Oslo By Steinerskole (Humanist, litteratur fordypning)
Sør-Trøndelag: Rissa vgs. (ST)
Telemark: Kragerø vgs. (Idrett)
Vest-Agder: Kristiansand Katedralskole Gimle (STF)

→ Les også: Østfoldungdommens kritikerpris gikk til Demian Vitanza

Pocketfest i januar!

Det fine med januar er at det kommer en hel del godbiter i pocket! Både Demian Vitanza, Chris Kraus og Siri Hustvedt er klare for våren.

Dette livet eller det neste

«Uansett hvor jeg gikk, var det Syria. TV, Syria. Facebook, Syria. Radio, Syria. Fredagsbønn, Syria. Jeg husker en av imamene kalle Assad for en sønn av et esel og rase mot hvordan han slakter folket sitt. Jeg dro inn til moskeen i Oslo med onkel, og det var akkurat det samme, Syria, Syria, Syria.» Dette er fortellingen om norskpakistanske Tariq, som reiser fra Halden til Aleppo for å kjempe med de muslimske opprørsgruppene mot Assads regime. Dette livet eller det neste er en roman basert på en virkelig historie.

Dette livet eller det neste kr.169,-

 

I love Dick

I LOVE DICK er et feministisk geriljaskrift. Det er rett og slett en av de viktigste bøkene skrevet om menn og kvinner i det forrige århundret. «Jeg vet at det fantes en tid før jeg leste Chris Kraus I LOVE DICK (Det er faktisk bare fem år siden), men det er vanskelig å forestille seg; noen kunstverk har en sånn innvirkning på deg.» skrev anmelderen Sheila Heti om I love Dick. Det er noe eget ved denne boka som ser ut til å merke enkelte lesere for livet. I LOVE DICK har som de fleste andre et skjelett. Den handler om den eksperimentelle filmskaperen Chris Kraus som er gift med den betydelig eldre franske kulturteoretikeren og filosofen Sylvère Lotringer. Forholdet deres skranter. En kveld spiser de middag med den amerikanske kulturkritikeren Dick og Chris blir hodestups forelsket. Hun begynner å skrive brev til ham, mannens hennes er behjelpelig med brevskrivingen og er vel tilbøyelig til å se på det som et kunstprosjekt. Få av brevene blir sendt, men vi får lese dem. Men romanen er også så mye mer. Den kan også leses som et konseptuelt kunstobjekt, hyperbevisst metaroman, kjønnsfilosofisk manifest, kunstpolitisk kritikk eller skandaløs bekjennelseslitteratur.

I love Dick kr. 169,-

I love Dick» bør på leselista di i vår! Camilla Norli, VG

Kvinner ser på menn som ser på kvinner

Siri Hustvedt har et stort og beundrende publikum, og hennes bøker er oversatt til en rekke språk. Nå er hun aktuell med en ny samling essays, som handler om kunst, kjønnskamp og identitet. De elleve livlige essayene i samlingen bærer preg av den karakteristiske personlige grunntonen vi finner i alt Hustvedt skriver, og vi kjenner igjen forfatterens lidenskap for kunst, humaniora og vitenskap. Essayene ble opprinnelig skrevet mellom 2011 og 2015, flere av dem på oppdrag. Alle er publisert tidligere i svært forskjellige sammenhenger; alt fra lettere bidrag til avisspalter, bidrag til vektige utstillingskataloger og dyptpløyende forelesninger. «Essayene kan stort sett leses av et bredt publikum. Tonen varierer mellom det lette og det alvorlige, men det trengs ingen spesielle kunnskaper for å lese dem,» skriver Hustvedt selv i en introduksjon til samlingen. Hustvedt undersøker hvordan fordommer om kjønn og persepsjon påvirker hvordan vi ser på kunst, litteratur og verden som sådan. Hun skriver om legendariske figurer som Picasso, De Kooning, Jeff Koons, Louise Bourgeoisie, Anselm Kiefer, Susan Sontag, Robert Mappelthorpe, The Guerilla Girls og Karl Ove Knausgård – alt sett i lys av forfatterens feministiske ståsted.

Kvinne ser på menn som ser på kvinner kr. 169,-

Little Bee

Sarah og Andrew er på ferie i et eksotisk ferieparadis i Vest-Afrika for å forsøke å reparere ekteskapet. En dag går de utenfor hotellets bevoktede området og møter to søstre på vill flukt fra soldater som har utslettet landsbyen deres. Sarah og Andrew befinner seg plutselig i en situasjon hvor de må ta et umenneskelig valg.

To år senere banker den ene søsteren, Little Bee, på ekteparets dør i England. Igjen konfronteres Sarah og Andrew med den dagen de så døden i hvitøyet, den dagen som forandret deres liv fullstendig. Little Bee er en sterk og rørende skildring av en ung jentes ustoppelig vilje til å skape seg et nytt liv.

Little Bee kr. 169,-

Hvite tenner

I denne prisbelønte romanen møter vi familiene Jones, Iqbal og Chalfen. Tre familier på tampen av det 20. århundre. Når deres veier krysser hverandre og deres sønner og døtre kysser hverandre, aktiviseres rasemotsetninger, klasseforskjeller og religiøse konflikter.

Zadie Smith mestrer en unik kombinasjon av humor og ettertanke, som gjør bokens temaer aktuelle i alle land der mennesker med ulik kulturbakgrunn skal leve sammen.

Hvite tenner kr. 179,-

André Bjerke – jubileumsår

I 2018 er det hundre år siden André Bjerke ble født. Ved siden av å være lyriker, kriminalforfatter, gjendikter og vitenskapsteoretiker var han en skarp polemiker som bidro i etterkrigstidens store kulturdebatter. I anledning jubileet, utgir vi De dødes tjern og Døde menn går i land. I april kommer Peter Normann Waages store biografi, André Bjerke. I kampens glede.

 

 

Boka som gjør det lett å droppe skituren

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]u trenger ikke legge deg syk. Med noen bøker er det helt greit å velge solveggen. Vi gir deg fem gode lesetips.

[spacer]

Therese Tungen Ein gong var dei ulvar

Anbefalt av Kjersti Myre – salgssjef

Så tett på menneskeliv i ekstreme situasjoner. Leser med både høy puls og sorgtungt hjerte. Kjenner fuktigheten slå inn gjennom veggene, eller kulden i novellen med barna som er forlatt i leiligheten gjennom jula… Får meg til å glemme tid og sted.

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[spacer]

Anne Karin Elstad Folket på Innhaug

Anbefalt av Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl – backlistredaktør

Selv om jeg leste den for lenge siden, er det en fantastisk bok å lese igjen. Menneskeskjebner fra en helt annen historisk tid oppleves veldig nære, fordi Anne Karin Elstad skriver så innsiktsfullt og med slik psykologisk dybde at man kjenner seg igjen og blir grepet av fortellingen.

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[spacer]

Demian Vitanza Dette livet eller det neste

Anbefalt av Vidar Strøm Fallrø – markedsansvarlig

Viktig og rystende, og ulidelig spennende!

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[spacer]

Carson McCullers Hjertet er en ensom jeger

Anbefalt av Vegard Bye – kjedeansvarlig

Jeg ble besatt. Av den hengslete og følsomme ungjenta Mick (løselig basert på McCullers selv), som er på terskelen til å bli voksen. Av Biff Brannon (det navnet!), innehaveren av den lokale puben som er samlingssted for byens søkende og tørste innbyggere. Av den afroamerikanske Dr. Copeland, som stadig stilles overfor moralske valg. Og av de to stumme, John Singer og Spiros Antonapoulos, som er uadskillelige, men som brutalt må skille lag. McCullers’ glimt inn i disse uforglemmelige karakterenes indre liv er noe av det fineste som er skrevet om ensomhet, raseskille og den intense jakten på bekreftelse og kjærlighet.

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

Malin Stensønes På vår vakt

Anbefalt av Mona Ek – kommunikasjonssjef

I over to år har Malin fulgt beredskapstroppen – på trening, under opptak, på oppdrag, i planlegging og forebyggende tiltak. Beredskapstroppen er politiets fremste innsatsstyrke mot terror og alvorlig kriminalitet. Vi får høre om gisseldramaet på Torp, der det for første gang etter krigen ble gitt ordre om å skyte for å drepe. Vi får høre om Nokas-ranet og Hadelandsdrapene. Men først og fremst er det enkeltmenneskene som trer fram i denne fortellingen. Vi kommer tett på. Tett på menneskene som gjør at jeg kan sove godt om natta.

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[spacer]