Stikkord: debutant

Kritikerprisen til Magnhild Winsnes

Visdommen i Hysj ligger i det usagte, i streken, i luften og mellomrommene. I perspektivene som flytter seg og gjør verden miniliten i ett øyeblikk og gir oss oversikten fra fugleperspektiv i det neste, sa Karen Frøsland Nystøyl da Magnhild Winsnes mottok prisen. Det er første gang prisen går til en debutant.

Kjøp boken her

Ja visst gör det ont när knoppar brister

UTDRAG FRA JURYENS TALE: Hysj er en grafisk roman. Varsomt og klokt har Magnhild Winsnes tegnet frem en verden i bevegelse. Det spirer, det spretter, det sprenger, det virvler – og stillheten er et drønn. Det finnes alltid en bevegelse i boka, alltid noe – et blad, en maur – som er på vei et sted. Det handler om Hanna, som gleder seg til en sommeruke på hytta med kusinen Siv. Men Siv har mistet interessen for nye rekorder i krabbefisking. Hun står på terskelen til puberteten, og er opptatt av helt andre ting. Og Hanna skjønner at hun møter en ny og ukjent virkelighet, men hun ser kanskje ikke hvilken storm det blåser opp til. Men vi som lesere skjønner det. I de store, undrende, fryktsomme blikkene hun sender ut når hun krysser en vei hun ikke har lov til, når hun sier et ord hun ikke skulle sagt, når hun lar blikket vandre idet det slår inn: Holde-pusten-under-vann-konkurransen er i ferd med å forsvinne. Noe annet har overtatt.

Illustrasjonene og de nøye utvalgte replikkene åpner romanens tolkningsrom. Bilder, ord og luft kan gi mening og forståelse som treffer kropp, hode og hjerte på en annen måte enn ordene gjør alene.

Les hele talen her

Om Hysj

Denne sommeren oppdager Hanna at hun ligger etter med alt: interesser, venner, kropp, gutter, ALT.

Winsnes skildrer overgangen fra barn til ungdom med stor humor og dypt alvor, gjennom ulike
situasjoner, møter og oppdagelser. Winsnes’ strek følger kameralinsen – hennes evne til å fortelle historier med bilder er helt spesiell, og HYSJ er en grafisk roman som setter spor.

En vakker, humoristisk og sår fortelling om hemmeligheter.

Jo Nesbø, Zadie Smith og Ingar Johnsrud – vårlista er klar!

Den skandinaviske krimmen er i en særstilling, med Jo Nesbø i spiss og nye spennende forfatterskap som trer fram. Sterke navn som Zadie Smith og Paul Beatty. Sakprosa som har stort potensiale for å nå bredt ut. En solid barne- og ungdomsbokliste som treffer unge lesere. Vi oppsummerer dagens presentasjon av vårlista.

Mads Wiel Nygaards legat til Inger Elisabeth Hansen

Aschehougs debutantstipend til Therese Tungen

Se hele vårlista her

Aschehoug åpner vårlisten 2018 med HU av Aasne Linnestå bærer bud om litterær kraft og original fortelling. Med sin tiende bok og fjerde diktsamling skriver Linnestå fram en rå poesi med feministisk tyngde og sterkt drag av historiefortelling.

 

Kjønn, rase, klasse og kjendiseri

Zadie Smith regnes som sin generasjons mest prominente britiske forfatter. I Swing Time bæres aktuell tematikk – kjønn, rase, klasse og kjendiseri – fram med energi, språklig presisjon og skarpe dialoger.  Rase og klasse – identitet – er tema også hos Paul Beatty, første amerikaner til å vinne Man Booker-prisen. Den fikk han for The Sellout, på norsk Meg mot røkla. Sjelden går humor, alvor, galskap og bitende satire så hånd i hånd som i denne romanen. Meg mot røkla utkommer i serien Sidespor og forfatteren kommer til Oslo i april.

Tidlig i mai utgir Aschehoug den danske boksensasjonen Dødevaskeren. Handlingen utspiller seg i Danmark og i Kurdistan og forteller om et ekstremt utsatt jenteliv. Sara Omar kommer til Oslo i forbindelse med den norske utgivelsen. Maria Kjos Fonn skriver også om en ung jente uten beskyttelse. Kinderhore er en heftig roman med språk som dirrer av urett, undertrykkelse og ubehag i de aller nærmeste relasjonene. Det å stå hverandre nær, eller kanskje nettopp ikke å gjøre det, er tema for romandebutant Oda Malmin. I Steinauge har de to venninnene holdt sammen siden barndommen, men hva innebærer vennskapet når det røyner på for to voksne venninner?

Det første mysteriet

Sakprosabøker med dramaturgi, driv og språk som beveger leseren blir fortellinger med litterære dimensjoner. Katarina Vestre har forsket på cellebiologi, DNA og proteiner, og har nettopp påbegynt sin doktorgrad i biokjemi. Hun utgir i vår en stor liten fortelling fra virkeligheten. Det første mysteriet forteller om cellenes utvikling i mors liv fra befruktet egg til «gryteklart» spebarn. Boken er allerede solgt til Sverige. Marit Beate Kasin er Norgesmester og sammenlagtvinner i Finnmarksløpet. Hennes beretning, fra fullt driv over vidda med hundene og sleden, mutters alene i kamp med vær, tid og landskap er en eksotisk virkelighetsfortelling uten sidestykke. Høsten 2017 mottok geologen Henrik Svensen Forskningsrådets formidlingspris, med god grunn. Å skulle levendegjøre dødt geologisk materiale og 252 millioner års historie slik han gjør i Stein på stein kan fremstå som en selvmotsigelse, nettopp slikt som gode sakprosaforfattere skaper historie av. Idéhistorier Magnus Helgerud skriver om turisten og antituristen, altså alle vi som reiser og reiser. Med Lord Byron og Bjørnstjerne Bjørnson som forelegg, Roma og Hurtigruta som åsteder blir det original reiselitteratur som inviterer til tankeflukt.

Siri Hustvedt er ikke bare en av vår tids aller største romanforfattere, hun er også en sjeldent god essayist. Med hennes nye essays på norsk fremtrer tynne lag av distinksjoner og invitasjoner til refleksjonene om hva det vil si å være et menneske. Noe sakprosa er mindre litterær, mer effektiv fortelling – som like fullt utsier noe vesentlig om det å være et menneske. Ståle Solbakkens Løvehjerte er en sånn bok. Når Skandinavias beste fotballtrener forteller om livet og fotballen, om å være leder og familiefar, om å ville vinne – ja, da blir det livsalvor og interessant lesing. I denne utgaven av dansk bok er det skrevet inn nytt norsk stoff.

Bjerke og Børli 100 år

To av Norges fremst lyrikere feires for at det er hundre år siden de ble født i 2018: Hans Børli og André Bjerke. Eidskog kommune og Hedmark fylke har et imponerende jubileumsprogram for den folkekjære lyrikeren som vokste opp på husmannsplassen Oppistuen og ble værende i distriktet hele livet.. Peter Normann Waage har skrevet den første omfattende biografien om lyrikeren, kriminalforfatteren, gjendikteren, tenkeren og polemikeren André Bjerke.

Fremtidens superlesere fortjener de beste bøkene

André Bjerkes barnerim fenger fremdeles barn i alle aldre. Barnelitteraturen er ekstremt viktig. At barn lærer å lese, utvikler empati og forståelse, er grunnleggende for oss som enkeltindivider og samfunnsborgere. Mina Lystad har tidligere utgitt to lettlestbøker og utkommer i vår med romanen Nørd for de litt eldre. Temaet treffer tiden, det handler om sosiale medier og det å være populær. Slampoet, romanforfatter og mannen med forestillingen Grønlandsutraen på Nationaltheatret debuterer som barnebokforfatter med De voksne.

Den britiske forfatteren David Walliams skaper lesere i hopetall med humor og typete karakterer, både i Storbritannina og Norge. På listen av de 100 mest solgte bøkene i England, uavhengig av sjanger, har han 11 titler. Denne våren kommer Verdens verste barn 2 på norsk, en ny runde med historier om ekle og grusomme barn. En annen engelsk komiker som gjør stor suksess som barnebokforfatter, er David Baddiel. Mens David Walliams ofte sammenlignes med Roald Dahl, representerer Baddiel en mer moderne humor. I boka Foreldrebyrået får datingtjenester nytt innhold idet barn selv kan jakte perfekte foresatte. Internasjonale forfatterstjerner som Walliams og Baddiel er med på å utvide det norske barnebokfeltet. Bøker som forener fortelling, humor og en form for bakvendt klokskap slår an. Fremtidens superlesere fortjener å få bøker de liker.

Betydningen av å treffe unge lesere med gode bøker som gir sug etter mer kan knapt undervurderes i vår tid.

 

Jo Nesbø stjeler nattesøvnen

Ingar Johnsrud sørger for besettende sommerlesing med Korset, tredje thriller med etterforsker Fredrik Beier i hovedrollen. Dramatiske begivenheter i vår tid viser seg å ha historiske forbindelser, i tid og maktapparat. Før juni er det noen andre krimsensasjoner som vil få oppmerksomhet.

15. mars utkommer Jo Nesbøs Macbeth, en rå thriller over Shakespeares lest. I årets Macbeth gjenkjenner vi alle karakterene fra et av litteraturhistoriens største dramaer, omskapt til en forrykende og foruroligende thriller fra vår tid, med handling lagt noen tiår tilbake, til en eller annen Nordeuropeisk by ved kysten. Jo Nesbø er Norges desidert mest leste samtidsforfatter, over 39 millioner solgte bøker på verdensbasis. I år er det Macbeth og hans Lady som tar påsken og nattesøvnen, ikke Harry Hole.

Sensommer av Anders de la Motte kåret til årets beste svenske kriminalroman i 2015, og romanen har siden solgte i en kvart million eksemplarer bare i Sverige. Noen av oss husker de la Motte fra tidligere romaner, med Sensommer introduserer han en ny serie, handlingen er lagt til Skåne, det er drama tett på kjernefamilien og forfatteren har skrevet fram sitt store gjennombrudd.

En tredje skandinav må nevnes: Jens Henrik Jensen. Hans Oxen-trilogi har regjert på danske bestselgerlister de siste årene, i fjor inntok Jensen for alvor Tyskland, i år er det Norge. Nils Oxen er Danmarks høyest dekorerte soldat noensinne. Vi møter ham gravende i søppelkasser etter mat, som en fredløs i skogen, inntil han en kveld trår der han ikke skal og skvetter over den hengte hunden og den maktkampen i samfunnets tetsjikt trer fram.

Aschehougs vårliste har mer god krim, med franske enere som Fred Vargas, Pierre Le Maitre og Bernard Minier. Johnsrud, Nesbø, de la Motte og Jensen vitner om tyngden og bredden i skandinavisk spenningslitteratur denne våren.

 

 

 

Aschehougs debutantstipend til Therese Tungen

Tungen skriv om menneske som på ulike vis møter noko nytt og ukjent i liva sine i novellesamlinga Ein gong var dei ulvar. Ho utforskar kva som skjer når uventa ting skjer i livene til folk. Korleis skal ein fortsette når alt rundt ein endrar form? Kva gjer til dømes tre ungar åleine i ei leiligheit midt i jula, mor er borte og straumen forsvinn?

Tungen debuterte i februar 2017 med novellesamlinga Ein gong var dei ulvar. Ei stilsikker samling med seks noveller som viser eit breitt register.

Møt debutant Therese Tungen

Den første novella, «Flaumen», startar slik: «Det hadde regna og tora i ti dagar. Husa rundt hans stod tome og mørke, og fukta la seg som eit lag på huda og gjorde det tungt å puste.» Denne uroa vi finn her pregar heile samlinga.

Last ned Flaumen gratis her

Store ting i en liten tekst. Therese Tungen i samtale med Roskva Koritzinsky og Thorbjørn Harr.

Novellesamlinga er ført i eit medrivande og sikkert språk, med karakterar som får eige liv og som raskt tar grep om lesaren.

Novellesamlinga fekk svært mange og positive meldingar. Brynjulf Jung Tjønn i VG omtalte novellene som «superaktuelle og skakande». «I Therese Tungens glimrende debut følger vi folk i ekstreme livssituasjoner. … Tankene i hjerner der det kognitive truer med å svikte, er skrevet med et språk så friksjonsfritt og levende at jeg føler at det er mine egne tanker jeg leser.», skrev Bjørn Hatterud i Hamar Arbeiderblad.

Disse novellene er et velkomment, voksent og stilsikkert bidrag til norsk novellekunst. Et par av dem er på høyde med våre aller beste.
Janneken Øverland, Klassekampen

Ein gong var dei ulvar er óg nominert til Ungdommens kritikerpris 2017.

Therese Tungen (født i 1977) kjem frå Kvam i Gudbrandsdalen og bur i Oslo. Ho jobbar som forlagsredaktør for dokumentarlitteratur i Samlaget, og har vore litteraturanmeldar i Morgenbladet og Klassekampen. Ho har gått på forfattarstudiet i Bø og på Aschehougs forfattarskule.

 

 

 

Les en debutantbok

Det er alltid like fint å åpne ei bok fra en splitter ny forfatter. Der, mellom permene, venter en ny stemme, og en helt ny persons fantasi.

Alle forfattere har vært debutanter en gang, og alle er like spente i det boka skal ut i butikk – og møte leserne for første gang. For en barnebokforfatter er det naturlig nok barna som er de viktigste leserne, og det er lite som slår å se en unge holde boka di, åpne den, og bla i den for første gang.

Det eneste som kan slå det første møtet må være når barnet lukker boka, snur den, og starter på begynnelsen igjen. Den følelsen blir igjen i hjerterota for alltid.

Her er bøkene fra årets debutanter, vi håper du finner en ny favoritt.

Sigurd og de flyvende dinosaurene av Einar Wist Øien

Sigurd får en sjokknyhet.

Sigurd digger dinosaurer. Han får sjokk da han får vite at yndlingsdinosauren hans faktisk hadde fjær. Sigurd hater nemlig fugler.
Illustrert av Johan Reisang.

Cornelia og jungelmaskinen av Nora Brech

Cornelia og foreldrene hennes flytter til et kjempestort hus på et øde sted. Foreldrene er opptatte med å flytte inn og pusse opp, og Cornelia har ingen venner å leke med. Hun ønsker så inderlig at det skal skje noe magisk.

Men da hun tar med seg lekehunden sin inn i skogen for å utforske det nye stedet, åpner det seg en ny og forunderlig verden. Der inne oppdager hun ei skjult trehytte høyt oppe i trærne, og møter en gutt på hennes egen alder som har en magisk maskin. En jungelmaskin!

Nora Brechs illustrasjoner har et gotisk preg med sans for fantasifulle detaljer og perspektiver i både interiør- og naturskildringer. Bildene hennes leker med referanser til klassikere innen barnelitteraturen, og bokas høydeformat utnyttes til fulle når Cornelia klatrer opp i de høye trærne: Tegningene gir leseren rett og slett sug i magen.
Denne bildeboka er Nora Brechs debut.

Rim det har rablet for av Christian Løchstøer

Christian Løchstøer debuterer med lekne, spretne dikt på rim, dikt med stjerner og støv drevet av undring og filosofering over livets store og små gåter. Her stilles eksistensielle spørsmål som: Hva gjør stjernene om dagen? Hvem er gutten i speilet, han som ikke er meg selv? Og hva om mamma går rundt med kjøttøks i nabolaget om natta?

Mange av diktene er breddfulle av humor, tøys og tull, mens andre har en touch av noe sorgfullt over seg. Her er vi på lag med han som ser og ser på den fine jenta som ikke legger merke til ham. Her er lik som sniker seg ut av kista og lister seg gjennom hagen, her er dikt om å dikte, dikt som hopper paradis mellom stjernene, og tanker som ender på en tankekirkegård. Boka illustreres av Siri Dokken.

Hysj av Magnhild Winsnes

Denne sommeren oppdager Hanna at hun ligger etter med alt: interesser, venner, kropp, gutter, ALT.

Winsnes skildrer overgangen fra barn til ungdom med stor humor og dypt alvor, gjennom ulike
situasjoner, møter og oppdagelser. Winsnes’ strek følger kameralinsen – hennes evne til å fortelle
historier med bilder er helt spesiell, og HYSJ er en grafisk roman som setter spor.

En vakker, humoristisk og sår fortelling om hemmeligheter.

Pizzaboyz av Håkon Bohne

Jakob er en pusling. Han stikker seg aldri fram, hever aldri stemmen. Men når Steffen og gjengen hans tar seg til rette på skolen og stenger de andre elevene ute av kantina, uten at rektor tør å gjøre noe, da våkner tigeren i Jakob. Han tar affære. Hvorfor griper ikke rektor inn? Og hva er det som foregår i kantina? Greier Jakob å smiske seg innpå skumle Helene?

I Pizzaboyz finner du herlige overdrivelser, barnlig humor og en deilig straff til de slemme.
Illustrert av Marvin Halleråker.

Boka som gjør det lett å droppe skituren

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]u trenger ikke legge deg syk. Med noen bøker er det helt greit å velge solveggen. Vi gir deg fem gode lesetips.

[spacer]

Therese Tungen Ein gong var dei ulvar

Anbefalt av Kjersti Myre – salgssjef

Så tett på menneskeliv i ekstreme situasjoner. Leser med både høy puls og sorgtungt hjerte. Kjenner fuktigheten slå inn gjennom veggene, eller kulden i novellen med barna som er forlatt i leiligheten gjennom jula… Får meg til å glemme tid og sted.

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[spacer]

Anne Karin Elstad Folket på Innhaug

Anbefalt av Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl – backlistredaktør

Selv om jeg leste den for lenge siden, er det en fantastisk bok å lese igjen. Menneskeskjebner fra en helt annen historisk tid oppleves veldig nære, fordi Anne Karin Elstad skriver så innsiktsfullt og med slik psykologisk dybde at man kjenner seg igjen og blir grepet av fortellingen.

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[spacer]

Demian Vitanza Dette livet eller det neste

Anbefalt av Vidar Strøm Fallrø – markedsansvarlig

Viktig og rystende, og ulidelig spennende!

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[spacer]

Carson McCullers Hjertet er en ensom jeger

Anbefalt av Vegard Bye – kjedeansvarlig

Jeg ble besatt. Av den hengslete og følsomme ungjenta Mick (løselig basert på McCullers selv), som er på terskelen til å bli voksen. Av Biff Brannon (det navnet!), innehaveren av den lokale puben som er samlingssted for byens søkende og tørste innbyggere. Av den afroamerikanske Dr. Copeland, som stadig stilles overfor moralske valg. Og av de to stumme, John Singer og Spiros Antonapoulos, som er uadskillelige, men som brutalt må skille lag. McCullers’ glimt inn i disse uforglemmelige karakterenes indre liv er noe av det fineste som er skrevet om ensomhet, raseskille og den intense jakten på bekreftelse og kjærlighet.

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

Malin Stensønes På vår vakt

Anbefalt av Mona Ek – kommunikasjonssjef

I over to år har Malin fulgt beredskapstroppen – på trening, under opptak, på oppdrag, i planlegging og forebyggende tiltak. Beredskapstroppen er politiets fremste innsatsstyrke mot terror og alvorlig kriminalitet. Vi får høre om gisseldramaet på Torp, der det for første gang etter krigen ble gitt ordre om å skyte for å drepe. Vi får høre om Nokas-ranet og Hadelandsdrapene. Men først og fremst er det enkeltmenneskene som trer fram i denne fortellingen. Vi kommer tett på. Tett på menneskene som gjør at jeg kan sove godt om natta.

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[spacer]

Møt debutant Pia Edvardsen

Pia Edvardsen

Debutromanen Vi var aldri brødre er en vakker, liten roman om et søsterforhold som gjør inntrykk – og som man kan kjenne seg igjen i. Særlig om man har en søster. Her forteller forfatteren bak boka litt om sitt forhold til litteratur. 

Derfor skriver jeg

For å bli rik og berømt og kunne reise langt

Selv leser jeg mest

Vi var aldri brødreSluker flere kilo skjønnlitteratur hver uke. Leser romaner, noveller og poesi. Leser for lite nyheter og aviser – får håpe fiksjonen også kan lære meg noe om virkeligheten

Favorittforfatter

Tomas Espedal

Den første boka jeg leste

Tror det må ha vært Puttes eventyr i blåbærskogen av Elsa Beskow.

Boka jeg husker best

Jeg gleda meg mer til å bli stor nok til å lese Kafka enn jeg gjorde til å ta min første øl. Glemmer aldri første gang jeg leste Forvandlingen. Jeg var rysta. Og elska det. Jeg visste at litteraturen rommet uendelige muligheter og jeg ville så gjerne inn dit, lese det de voksne snakka om.

Jeg elsker å lese fordi

I litteraturen ser man kjente ting på en ny måte, eller nye ting på en kjent måte. Den lar deg utforske rom i deg selv og andre som ikke kan nåes på andre måter.

Mitt beste skrivetips til nye skrivespirer

Jeg synes Liesel i Alberte-triologien sier gir Alberte et viktig råd der hun sier at hun må være i kontakt med sitt stoff hver dag. Det tror jeg er viktig.

Dette er en fast, ukentlig spalte der vi ønsker å løfte frem inspirerende leseglade mennesker, bokbloggere, forfattere, bokhandlere og andre som brenner for litteratur og ivrer med leselyst.

→ Møt flere som liker å lese her

Møt debutant Therese Tungen

Therese Tungen

Therese Tungen er forlagsredaktør i Samlaget og debuterer no sjølv som forfattar med novellesamlinga Ein gong var dei ulvar. Her fortel ho om kvifor ho skriv og hva ho helst les sjølv.

Derfor skriv eg

Det tok nokre år å få til denne første boka, og etter å ha fullført ei novellesamling sjølv, tenkjer eg at det er sprøtt at folk skriv. Det er hardt arbeid. Kvar bokstav, kvart komma skal hamrast ned, så skal kvar setning gjennom ei eller ti endringar, før dei kanskje til slutt blir stroke bort frå teksten. Det er jo noko sjukt over det å halde på med slikt.

Samstundes har skrivinga vore ein utruleg fin fristad, noko som er berre mitt og ingen andre sitt. Eg har sagt opp ein god jobb som redaktør for å skrive, eg har skrive i staden for å vere i hop med ungane mine i helgene, i staden for å møte venner. Og det har vore eit riktig val. Når eg kjenner at eg får det til, at det skjer noko i skrivinga, da er det ei revne inn i noko anna enn den litt skitne og stressa verda som eg trakker rundt i til dagleg. Stort sett blir det eg skriv ikkje så godt som eg gjerne vil, men alt er verdt det dei augeblikka og partia som eg merkar har eit løft i seg. Kvar setning treng heller ikkje å vere fullkommen, for det har ein verdi i seg sjølv å sleppe seg laus, og eg skjønte etterkvart at eg ikkje trengde å vere så redd for transportetappar, å forklare nokre samanhengar og den slags, dei fine tinga kan dukke opp på overraskande stader. 

Sjølv les eg mest

Eg les mange bøker samstundes og fullfører altfor få av dei. Men det er nokre bøker eg må lese ferdig. Stoner av John Williams er ei av dei, tenk for eit tap det ville vore for oss i det 21. århundre om den romanen ikkje hadde dukka opp på nytt. Novellene til George Saunders tenkjer eg stadig på, dei er så skrullete og fine. Det same gjeld den siste boka til Dag Johan Haugerud, Små atonale stykker for barn. Verden av i går av Stefan Zweig er ei anna slik bok som ikkje slepper taket, men som eg heller ikkje vart heilt ferdig med. Eg tek ho alltid med i kofferten når eg dreg på ferie. Eg er open for alle sjangrar, men har lese for lite poesi dei siste åra, det skammar eg meg over.

Favorittforfattaren min

Dei siste åra har eg ikkje hatt éin favorittforfattar, eg er nok litt for rastlaus av meg for tida. Eg har ei dragning mot noveller, og høyrer på The New Yorker: Fiction-podcasten, kor ulike forfattarar vel ei novelle frå arkivet, og snakkar om den med Deborah Treisman, litterær redaktør i New Yorker. Ikkje alle novellene er heilt fantastiske, men nokre er det, og samtalene er nesten alltid fruktbare, underhaldande og smarte.

Last ned ei av novellane her

Den første boka eg las

Det veit eg ikkje, men når eg plukkar fram gamle bøker og les for ungane mine, opnar det seg verder som eg heilt har gløymt, men som tydelegvis har sett spor. Det kan vere Serafin og hans makeløse mesterverk. Den miniatyrverda som Plym, Serafin og Herkules lever i, er heilt magisk. Det same skjer med bøker av Astrid Lindgren, særleg dei om Lisabet og Marikken, som er meg og storesyster mi (sjølvsagt). Historiene  bringer barndommen attende til meg, og får meg til å forstå at den gongen var røynda og den litteraturen vi las blanda på eit vis som gjer at dei ikkje kan løysest opp att heilt. Eg kan sitte i senga og grine når eg les, dottera mi lurer iblant på om det har klikka for meg. 

Boka eg hugsar best

Eg hugsar ikkje så mykje av kva vi las, eigentleg, men eg trur vi vart lest mykje for. Fornemmelsen av den kvite steinen i boka som heitte nettopp det, Den hvite stenen. Eventyra med dei grusomme detaljane, at dei skar render i ryggen og strødde salt i. At heksa i Hans og Grete faktisk skulle ete ungane, og sjølv vart drepen på grufullt vis. Alt det mørke der, det tenkjer eg òg høyrer barndommen til.

Eg elskar å lese fordi

Eg har sjeldan tid til å sette meg roleg og lese ei bok meir enn ti minutt. Livet med små barn fangar. Men når eg gjer det og ikkje klarar å legge boka frå meg, kan eg få ei kjensle av å bli sugd ut av rommet eg sit i. Både verkeleg god skjønnlitteratur og sakprosa kan ha denne verknaden, og på ulike vis kan bøker endre litt på kva eg tenkjer, korleis eg ser meg sjølv og andre, korleis eg tenkjer på språket. Men eg elskar og å sjå ein god tv-serie, å søkje på lampar på Finn og å sove, så draget mot litteraturen har harde konkurrentar.

Mitt beste skrivetips til nye skrivespirer

Skriv så mykje du kan. Finn eit fellesskap, ein eller fleire lesarar. Om du har dårleg med tid, ikkje tenk at du er ein som treng dagar og veker for å kome inn i stoffet, berre skriv, på kafé, i eit kott, på bussen. Skriv dagbok, notat, kva som helst. Finn ein måte å redigere eiga skriving på. Teksten er formbar, han blir ikkje øydelagt om du gjer han om. Det er mange som har noko eigenarta ved skrivinga si, men det er også mange som gir opp, kanskje fordi det for dei fleste krev mykje tid, mange rundar, store endringar undervegs før det verkeleg blir til noko. Om du vil skrive, men ikkje finn tid til det: Bu billeg, ikkje ha gjeld, ikkje jobb deg i hel med andre ting. Kort sagt: Gjer skrivinga di så viktig at du berre må fortsette. (Men få deg ei utdanning i tillegg.)

Dette er en fast, ukentlig spalte der vi ønsker å løfte frem inspirerende leseglade mennesker, bokbloggere, forfattere, bokhandlere og andre som brenner for litteratur og ivrer med leselyst.

Møt fleire som les