Stikkord: debatt

Livestream: Koranen og islam – hva er det vi ikke forstår?

[dropcap custom_class=»normal»]V[/dropcap]elkommen til lansering av Samtiden nr. 1–2017. Hovedtema: Koranen. Hva sier Koranen egentlig om jihad og likestilling? Hvordan skal vi lese den? Hva betyr Koranen i dag? Koranen er omdiskutert, men diskuteres lite. Enten du er islamkritisk eller ikke, muslim eller ikke, troende eller ikke: Koranen angår deg.

[spacer]


Samtiden samler noen av verdens fremste eksperter på Koranen og islam i samtale med Åsne Seierstad. Du kan følge live-streamen av arrangementet fra klokka 19.00.

Disse deltar:

JOHN ESPOSITO er professor ved Georgetown University i Washington D.C. og forfatter av «The Islamic Threat: Myth or Reality?», «The Future of Islam», «What Everyone Needs to Know About Islam» og «Who Speaks for Islam? What a Billion Muslims Really Think». Han er dessuten sjefredaktør for «The Oxford History of Islam» og «The Oxford Dictionary of Islam».

KAREN ARMSTRONG er tidligere nonne og en svært profilert religionshistoriker og talskvinne for interreligiøs dialog. Hun er særlig kjent for den internasjonale bestselgeren «A History of God», men har også skrevet bøker som «Muhammad: A Prophet For Our Time» og «Fields of Blood: Religion and the History of Violence». I 2008 mottok hun TED-prisen (blant tidligere vinnere er Bono og Bill Clinton) og hun er æresdoktor ved en rekke universiteter.

JOSEPH LUMBARD er professor ved Det amerikanske universitetet i Sharjah (De forente arabiske emirater). Lumbard konverterte til islam som ung og studerte Koranen med lokale lærde i Marokko, Egypt og Iran. Han er tidligere rådgiver i interreligiøse spørsmål for Kong Abdullah II i Jordan. Ikke minst er Lumbard medoversetter og medredaktør av The Study Quran, en over 2000 sider lang nyoversettelse av Koranen med kommentarer, der sunni- og sjiamuslimer diskuterer, tolker og setter Koranens enkeltvers i kontekst – kanskje det nærmeste vi kommer en tekstkritisk utgave av Koranen i dag.

Håpets advokat

I skyggeb av sharia

[dropcap custom_class=»normal»]E[/dropcap]t fritt menneske har tusen ønsker. Et ufritt menneske har bare ett. Mohammad Mostafaei har skrevet en av årets viktigste bøker.

[spacer]

[spacer]

Det er en kald februardag, men inne på UGLA er det lyst og varm. Den første anmeldelsen har allerede kommet: «Historier som i sin ærligste gru er rystende langt inn i hjerterota,» skriver Drammens Tidende og triller en femmer på terningen.

En tilbakemelding til Iran

På UGLA er det klart for lansering. Styreleder i Norsk PEN, William Nygaard, åpner morgenens program. – Dette er en viktig bok. Den viser på brutalt vis hva sharia står for. Men den viser også at det er mulig å påvirke. Mohammad Mostafaei har hele sitt liv jobbet for å finne løsninger som gir et håp om rettferdighet. Han har fått gjenåpnet en rekke saker – de mest utrolige saker. I boken ønsker han å fortelle oss hva sharia er og hvordan det praktiseres i Iran. Men dette er også en tilbakemelding til Iran. Vi må ikke tro at denne boken ikke finleses i Iran og at den dermed også har en mulighet til å påvirke.

Mohammad Mostafaei har hele sitt liv jobbet for å finne løsninger som gir et håp om rettferdighet.

William Nygaard, Norsk PEN

Viralt opprør

Medforfatter Odd Myklebust møtte Mohammad Mostafaei i Drammen. – Første gang jeg merket meg navnet, var sommeren 2010. Jeg var, som mange, sjokkert over at Iran dømte en kvinne til døden ved steining for påstått utroskap. Mostafaeis kampanje for å få benådet Sakineh Mohammaedi Ashtiani, resulterte i et verdensomspennende viralt opprør og demonstrasjoner i over hundre byer. Da var tilværelsen i Iran blitt så farlig for Mostafaei at han måtte rømme landet. – Jeg fulgte saken og da vi hørte at han hadde måttet rømme, var jeg sikker på at han var tatt av dage. Men så dukket han plutselig opp i nabolaget mitt i Drammen. Over en kopp kaffe et par år senere diskuterte vi om historien hans kunne bli en bok.

[spacer]

[spacer]

[spacer]
[spacer]
Som fjortenåring ble Mohammad Mostafaei vitne til en offentlig henrettelse av en gutt i Teheran. Det endret livet hans. Fra da av bestemte han seg for å bli advokat og kjempe for menneskers og særlig unges rettigheter. Han ble etter hvert en av Irans mest kjente forsvarsadvokater, og i løpet av få år klarte han å redde et stort antall klienter fra å bli henrettet, de fleste barn og kvinner. – Sakineh-saken var viktig for meg. Det samme var alle de rundt femti sakene med mindreårige, forteller Mostafaei. – Jeg opplevde at vi kunne endre loven i Iran. Vi kunne presse det iranske regimet.

Bidrar til å endre verden

I skyggen av sharia er Mohammad Mostafaeis egen fortelling. I konfrontasjon med sharialoven, opplever han store seire for rettferdighet og humanisme, men også justismord så ondskapsfulle og uforståelige at det er vanskelig å fatte. – Det er ildsjeler som Mohammad som bidrar til å endre verden, avsluttet Lene Christensen i Amnesty da hun overbrakte en hilsen fra generalsekretær John Peder Egenæs.

[spacer]

Da jeg var 14 år gammel. var jeg vitne til en offentlig henrettelse. Det endret livet mitt. Slik innleder Mohammad Mostafaei sin bok I skyggen av sharia. Les innledningen her.

Norske tenkemåter: Støre, Røe Isaksen, Holst og Tvedt

norsketenkemater

[dropcap custom_class=»normal»]I[/dropcap] dag klokken 19.00 sender vi direkte fra Litteraturhuset i Oslo. Er Norge blant de beste i verden både til å skape fred og til å delta i krig i andre land?

[spacer]

Har offentlighet og lederskap en plan for å håndtere terrorisme, møte flyktningkriser og administrere masseimmigrasjon og bevare velferdsstaten?

Disse spørsmålene diskuteres av Jonas Gahr Støre, Torbjørn Røe Isaksen, Cathrine Holst og Terje Tvedt med Tvedts arbeider om norsk idéhistorie som utgangspunkt.

[spacer]

19.00: Dr.philos i filmvitenskap Søren Birkvad introduserer og viser Terje Tvedt med fleres dokumentarfilm, De hvite hjelperne.

[spacer]

20.00: Terje Tvedt innleder med et kritisk blikk på norske tenkemåter. Diskusjon med Jonas Gahr Støre, Torbjørn Røe Isaksen og Cathrine Holst.

[spacer]

Debattleder: Fredrik Solvang

[spacer]

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

[spacer]

[spacer]

[spacer]

Arr.: Stiftelsen Fritt Ord, Universitetet i Bergen og Aschehoug forlag.

[spacer]

8. desember kan du møte Terje Tvedt i samtale med Hilde Sandvik. Les mer om arrangementet her.

[spacer]

Geir Lippestad om menneskeverd

Geir Lippestad

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]a Aschehoug forlag lanserte Geir Lippestads første bok, Det vi kan stå for, møttes vi for en prat om de verdier som opptar ham, hva han mener med «norskere verdier», og hvorfor han tror på verdikommunikasjon. 

Hva vil du si boken Det vi kan stå for handler om?

– I boken reflekterer jeg over hva det er som skjer når et samfunn blir veldig fokusert på verdigrunnlag som rettssikkerhet og demokrati. Etter 22. juli var det til å begynne med veldig mye hat, også mot meg, men mest mot Breivik. Folk ville bare ha ham bort. Men så snart vi begynte å drøfte hva demokrati og rettssikkerhet betyr for oss her i Norge, snudde også opinionen ganske fort. Folk fikk større toleranse. Ikke for Breiviks handlinger, men for hvordan vi reagerte, og for at han skulle gjennom rettsapparatet, gjennom et demokratisk system. Som nasjon ble vi stolte over hvordan vi håndterte rettssikkerhet og demokrati i rettssaken. Sånn sett er samfunnet kommet til ro.

Boken handler ikke primært om rettssaken, likevel skriver du en del om den. Hvorfor?

– Rettssaken ble en prøvestein på hvordan samfunnet skulle håndtere en viktig verdi: rettssikkerhet.

Rettsaken er en rød tråd i boken, og den fungerer også som en katalysator for å reflektere over en del viktige andre samfunnsspørsmål. For denne rettssaken ble jo mye mer enn en rettssak. Den ble en prøvestein på hvordan samfunnet skulle håndtere en viktig verdi: rettssikkerhet.

Var du aldri i tvil?

– Ikke etter at jeg sa ja, og i hvert fall ikke etter det første rettsmøtet. Jeg tenkte på at det jeg har vært stolt av etter 25 år i dette yrket, er nettopp rettssikkerhet.

Du skriver en del om mangfold. Vil du si noe om det?

– Ja, mangfold er veldig viktig for meg, og jeg skriver om mangfold som utviklingskatalysator. All utvikling kommer fordi man opp gjennom historien har tenkt på mangfold – av kulturer og andre ting. Det har ført både til utvikling og til katastrofer.

Man må være enig om noe som ligger i bunn. Er man enig i det, er mangfold det samme som utvikling. Vi lever i et Europa i krise og i utvikling. Teknologisk utvikling er én ting; neste generasjon vil ikke tenke som oss. Da kan vi heller ikke sitte og tenke at neste generasjonersom oss. Heller ikke kan vi lukke grensene våre og melde oss ut av verden.

Hva er verdikommunikasjon?

– Vi hadde tidligere debatten om «Hva er norsk kultur?». Jeg vil heller stille spørsmålet «Hva er norskere verdier?». Med det mener jeg altså det som ligger under den norske kulturen: rettssikkerhet, ytringsfrihet, likestilling, demokrati, menneskerettigheter. Om vi kan bli enige om et verdigrunnlag her i landet, vil det samle mer enn det vil splitte. Jeg tenker det er viktig at vi er forskjellige; at noen går i moskeen, og andre går i kirken. At vi er forskjellige som mennesker, er utviklende for et samfunn. Men å være forskjellig vil ikke være utviklende om man ikke har en felles plattform.

Hvilke grunnverdier vil du løfte frem som de viktigste, slik du ser det akkurat nå?

– Med et Europa i endring, med økonomisk krise og påfølgende gnisninger folkegrupper imellom, kan det bli grobunn for ekstremisme. Derfor mener jeg menneskerettigheter og menneskeverd er det viktigste vi kan ha som styrestjerne. Dette handler om et grunnleggende syn på at vi alle har like stor verdi, uansett hvilken form, farge, fysiske forutsetninger eller kulturer vi kommer fra. Skal vi holde tilliten til styrende institusjoner i et Europa i stor endring, kan vi ikke bryte disse verdiene.

Vi viste menneskeverd i 22. juli saken. Vi behandlet Breivik med menneskeverd, og vi vant som nasjon på det. Om vi hadde behandlet ham slik han kunne blitt behandlet i enkelte land og slått ham i hjel på gata … Hva ville det gjort med oss? Hvilke kostnader ville det gitt oss som folk?

Det vi kan stå for handler også om motivasjon. Hvordan klarte du og ditt forsvarerteam å motivere dere gjennom hele den tiden rettssaken pågikk?

– Riktignok representerte ikke vi det gode. Men vi representerte likevel et viktig prinsipp og en viktig verdi. Når vi var tydelige på det, ble vi ikke tappet for krefter, selv om vi representerte en som alle hatet. I stedet ga det oss krefter. Vi motiverte oss hele tiden med å ha dette grunnleggende spørsmålet avklart i bunn. Da var det lettere å representere en som hadde gjort noe som var grusomt. Nettopp fordi det var viktig at noen i samfunnet gjorde det.

Ikke i moderne tid er det blitt så tydelig hvordan grunnleggende verdier, og når de kommuniseres tydelig, endrer folks oppfatninger.

I boken trekker du stadig paralleller mellom jobb og privatliv. Enten det er team-building eller motivasjon du snakker om, eller temaer som mangfold og menneskeverd. Kan du si noe om det?

– Jeg er vant til å leve i en krevende situasjon på hjemmebane. Det har jeg gjort nå i 17, snart 18 år. Med en alvorlig syk og multihandikappet datter blir vi hele tiden tvunget til å tenke på grunnleggende spørsmål for at familien skal fungere. Hva er menneskeverd? Hva er et godt liv? Hva er livskvalitet? Iblant må man akseptere at situasjonen ikke er som man ønsker, men at det også kan være bra, og man må lære av det.

For hvem er det som skal definere livskvalitet?

-> Våren 2016 ble Geir Lippestads andre bok utgitt. Les mer om Et større vi her