Stikkord: Carolina Setterwall

Fem fantastiske fortellere

Denne våren kan du glede deg til fem fantastiske romaner fra Sverige, USA og Algerie. De er vidt forskjellige, men har til felles at de byr på helt unike leseropplevelser! Fra Sara Stridsbergs kritikerroste roman Kjærlighetens Antarktis til Siri Hustvedts selvbiografiske roman, Minner om fremtiden.

Se hvor du kan møte forfatterne i denne våren 

Kjærlighetens Antarktis (januar)

Ingen leser Sara Stridsberg og kommer uberørt fra det, skriver Anne Merethe K. Prinos i Aftenposten.

Sara Stridsbergs nye roman skildrer den absolutte utsattheten, ondskap, ensomhet og morskjærlighet. Og det som blir igjen når alt er borte. Kjærlighetens Antarktis er et hjerteskjærende eksistensielt drama som inneholder Stridsbergs blanding av litterær tyngde og tilgjengelighet – en unik blanding av skrekk og skjønnhet, lengsel og svart fortvilelse. Det er en brutal fortelling om uventet kjærlighet, ømhet og lys i det totale mørke.

Sara Stridsberg er vanvittig god. Stridsberg kan briljere med groteske så vel som vare og varme skildringer. Det er en krevende balansegang – fra det skjønne, vakre og poetiserende – til det bestialske og ytterst forferdelige. Men dette som premiss makter Stridsberg å lage en kjærlighetsskildring ut av bekmørket.
– Endre Ruset, Dagbladet

Så kort det var, livet – les mer om Kjærlighetens Antarktis 

Kjøp boka her

La oss håpe på det beste (februar)

Den siste gangen jeg sier god natt til deg vet jeg ikke at det er siste gangen jeg gjør det. Om jeg hadde visst det hadde jeg sannsynligvis lagt mer energi i avskjeden. Sitatet er hentet fra Carolina Setterwalls debutroman, La oss håpe på det beste. En besettende fortelling om å finne kjærligheten. Og miste den.

Det er en søndag i oktober, Carolina og Aksel er trette og litt irritable etter nattevåk. Carolina har ammet deres åtte måneder gamle sønn gjennom enda en natt og har sovet altfor lite. Stemningen er ikke god. Aksel setter seg som vanlig med pc-en. Carolina bestemmer seg for å legge seg i rommet ved siden av. Neste morgen går hun inn til Aksel med Ivan i armene. Hun kan ikke tro det hun ser: mannen hennes ligger død i sengen.

La oss håpe på det beste er et åndeløst spennende oppgjør, ikke bare med døden, men med kjærligheten, foreldrerollen og samlivets iboende forventninger. For uansett hvordan vi lever, så må vi bare håpe på det beste.

Kjøp boka her

Kunsten å miste (mars)

Naïma arbeider på et fint galleri i Paris og lever stort sett et spennende liv. En dag ber sjefen hennes henne om å reise til Algérie. Plutselig går det opp for henne hvor lite hun vet om familiens historie og landet de en gang forlot. Det har aldri vært noe annet enn et bakgrunnsteppe uten betydning.

Bestfar Ali var fjellbonde i Algerie, og ble tvunget ut av landet da franskmennene tapte krigen. Slik var det for mange algeriere, som hadde samarbeidet med okkupantene. De ble kalt harkier.
I Frankrike ble de satt i leire, før de befolket de nybygde drabantbyene og måtte ta til takke med de dårligste jobbene. Tre generasjoner senere er alt endret, men hvordan skal man kunne forstå sin egen historie når ingenting er blitt fortalt.

Alice Zeniter har skrevet en kraftfull og modig fortelling som er mer aktuell enn noen gang. Den handler om å være fengslet av sin fortid. Men også om friheten til å være seg selv, utover både sosiale og private stengsler.

Kjøp boka her

Det som reddes kan (april)

Orkanen Katrina er på vei mot USAs fastland. I en fattig dump i Mississippi bor 14 år gamle gravide Esch sammen med tre brødre, en fordrukken far – og en hund som prøver å holde liv i valpene sine. Sammen må familien sikre hjemmet mot Katrinas herjinger. Faren skader seg, mens barna barrikaderer vinduene, hamstrer mat, fyller vann på alle tilgjengelige kanner og drivstoff på farens gamle bil. Det er tøffe forhold, men familien støtter og passer på hverandre.

Esch og familien hennes er lutfattige, går i lurvete klær, sover på møkkete lakener og har ikke alltid noe å spise, men de er ikke stakkarslige. De lever livet slik det er, med en ukuelig overlevelsesevne.

Kjøp boka her

Minner om fremtiden (mai)

Den 63 år gamle forfatteren SH finner sin egen dagbok fra det året hun 23 år gammel flyttet til New York, direkte fra Minnesotas prærie. Det ble et skjellsettende år for den unge kvinnen der hun vandret rundt på Manhattan, fattig, sulten og med vid åpne sanser.

SH bor i en dårlig leilighet i et slitent strøk. Vegg i vegg bor Lucy Brite, en plaget kvinne. Fortelleren blir besatt av å finne ut hvem Lucy er og hva som er galt.

SH er ofte rasende – for ikke å bli sett, å bli tatt for gitt, å bli oversett, å bli fortalt hva som er riktig og galt – for jenter. Dette er, i beste Hustvedt-tradisjon, en feministisk roman. Men den er også full av kjærlighet.

Kjøp boka her

La oss håpe på det beste

Den siste gangen jeg sier god natt til deg vet jeg ikke at det er siste gangen jeg gjør det. Om jeg hadde visst det hadde jeg sannsynligvis lagt mer energi i avskjeden. Sitatet er hentet fra Carolina Setterwalls debutroman, La oss håpe på det beste. En besettende fortelling om å finne kjærligheten. Og miste den.

Det er en søndag i oktober, Carolina og Aksel er trette og litt irritable etter nattevåk. Carolina har ammet deres åtte måneder gamle sønn gjennom enda en natt og har sovet altfor lite. Stemningen er ikke god. Aksel setter seg som vanlig med pc-en. Carolina bestemmer seg for å legge seg i rommet ved siden av. Neste morgen går hun inn til Aksel med Ivan i armene. Hun kan ikke tro det hun ser: mannen hennes ligger død i sengen.

Den siste gangen jeg sier god natt til deg vet jeg ikke at det er siste gangen jeg gjør det. Om jeg hadde visst det hadde jeg sannsynligvis lagt mer energi i avskjeden. Kysset deg, fortalt deg hvor høyt jeg elsker deg, hvor lei jeg er meg for måten jeg har behandlet deg på de siste månedene. Isteden løfter jeg forsiktig katten ut av Ivans bæresele og slipper henne ned på gulvet. Sier at jeg tror at jeg går og legger meg hos Ivan. Jeg trenger ikke å forklare hvorfor, vi vet begge to at han snart kommer til å våkne og rope på meg, på melken i brystene mine. Du protesterer ikke. Med blikket fortsatt festet til dataskjermen lar du meg gå og jeg gjør det, jeg går, for aller siste gang går jeg fra deg. Jeg tror at vi skal ses i morgen tidlig. Det gjør vi ikke. Vi ses aldri mer.

La oss håpe på det beste er et åndeløst spennende oppgjør, ikke bare med døden, men med kjærligheten, foreldrerollen og samlivets iboende forventninger. For uansett hvordan vi lever, så må vi bare håpe på det beste.

Sagt om boka:

En bok man vil snakke om.
– Nina Lykke

Jeg har egentlig bare et ord igjen når jeg legger den fra meg: Takk!
– Expressen

Besettende lesning. En bok som tvinger seg på deg, umulig å motstå, vanskelig å sette på pause.
– Dagens Nyheter

Kjøp boka her

Om forfatteren:

Carolina Setterwall (1978) bor i Stockholm sammen med sin sønn. Hun har studert media og kommunikasjon i Uppsala, Stockholm og London og er utdannet kommunikatør. Setterwall har jobbet i musikk- og forlagsbransjen som redaktør og skribent. Sjekk ut Setterwalls blogg her.