Stikkord: Carl Frode Tiller

Bokhandlerfavoritt

Bokhandlerne har stemt og nominert frem ti av årets forfattere til den gjeve bokhandlerprisen. I år er Helga Flatland, Trude Teige, Maja Lunde, Jan Kjærstad, Carl Frode Tiller og Tom Egeland blant de ti nominerte.

Bokhandlerprisen er bokhandlernes egen pris og deles ut etter avstemming blant alle som arbeider i norsk bokhandel. Boka det stemmes på må være av årets bøker og av en norsk forfatter innenfor skjønn/generell litteratur, også barne- og ungdomsbøker.

Les mer om bøkene her

Helga Flatland En moderne familie

Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert – og føler seg ferdige med familieprosjektet. Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon.

 

Carl Frode Tiller Begynnelser

Miljøvernaren Terje ligg på sjukehuset etter å ha tatt sitt eige liv. Vi følger han bakover i tid, først som vaksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Ein vakker og svært aktuell roman om den komplekse menneskenaturen og naturen vi held på å øydelegge.

Trude Teige Pasienten

En krimroman om de katastrofale følgene det kan få når mennesker ikke blir behandlet med respekt og verdighet.

Maja Lunde Blå

I 2015 tok Maja Lunde verden med storm med Bienes historie. Nå følger hun opp suksessen med en ny roman om menneskenes og naturens sårbarhet. Denne gangen står kampen om det mest livsnødvendige som finnes: vann.

Jan Kjærstad Berge

En augustdag i 2008 blir Ap-nestoren Arve Storefjeld og flere i familien hans funnet drept i hytta ved Blankvann i Nordmarka. Fem mennesker med strupene skåret over. Alle går ut fra at terrorister står bak ugjerningen.Berge er en roman som ikke handler om 22. juli, men som ikke kunne vært skrevet uten 22. juli.

Tom Egeland Lasaruseffekten

Arkeologen Bjørn Beltø leter etter et babylonsk-egyptisk oldtidsverk kalt De dødes bok. Men han er ikke den eneste som jakter på det mystiske manuskriptet.

– Jeg kjenner igjen raseriet

Lisa Tønne er kanskje verdens største fan av Carl Frode Tillers bøker. Å velge programleder til andre episode av podcastfestivalen var derfor en enkel sak.

Lisa har møtt opp tidlig. Og hun snakker entusiastisk om Carl Frodes bøker fra første stund. Hun har til og med tatt med halsdrops til forfatteren som er småforkjøla.

De to blir sittende å snakke om bøkene, før de tar plass foran mikrofonene. Og samtalen handler raskt om det dypet av menneskesinnet som Carl Frode er kjent for å gå inn i.

– Jeg henter frem alle karakterene mine ved å leke med ulike språk og stiler, forteller han.

Carl Frode kan kjenne seg igjen i alle karakterene han har skrevet. Også i Begynnelsers hovedperson, Terje.

– Jeg kjenner meg veldig igjen i Terjes tankemønster, men jeg er ikke som ham. Jeg kan kjenne igjen raseriet som ligger i mange av karakterene, men jeg kjenner på det gjennom skrifta, språket og rytmen.

Språk og dialekt

Carl Frode hadde alltid skrevet på bokmål, helt til han tok fatt på å skrive bøker. Etter mange år på universitetet hadde bokmål blitt noe han forbandt med akademisk skriving.

– Du kom rett og slett ikke under huden på karakterene dine på bokmål? Spør Lisa.

Språk, karakterer og hvordan Begynnelser ble en bok som går baklengs er noen av temaene i podcasten med Lisa og Carl Frode. Du hører den her, eller i den podcastavspilleren du vanligvis bruker.

Kjøp Begynnelser her

Bonusspor

I denne episoden hører du også et bonusspor, hvor Gøhril Gabrielsen leser utdrag fra sin bok Ankomst. Ankomst har fått strålende kritikker i høst, og du kan lese mer om boka her.

Slutten på romanen overgår enhver krim jeg har lest i år, uten å høre til i sjangeren. Fra mitt ståsted er ‘Ankomst’ en klar Bragepris-kandidat.
– Stein Roll, Adresseavisen, terningkast 6

Spenningen knyttet opp til om det kommer til å skje noe på denne øya, og i så fall hva, gjør leseropplevelsen sterkere i det at man nesten holder pusten sammen med hovedpersonen.
Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad, terningkast 5

Gøhril Gabrielsen serverer krypende uhygge i elegant innpakning. … Med ‘Ankomst’ viser hun hvilken stilsikker og treffsikker forfatter hun er blitt. … En intens thriller fra ødemarka.
– Turid Larsen, Dagsavisen

Bøker med klima som tema

Klimakrisa er på vei inn i litteraturen. I høst har vi flere bøker hvor klima, og menneskets forhold til naturen, ligger øst utover sidene i sort blekk.

Begynnelser av Carl Frode Tiller

Miljøvernaren Terje ligg på sjukehuset etter å ha tatt sitt eige liv. Vi følger han bakover i tid, først som vaksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Gradvis blir vi kjente med ei sår familiehistorie, Terjes glødande kjærleik til naturen og alle vala han tok eller ikkje tok. Kvifor blir eigentleg livet som det blir, og kva er samanhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet vi alle er ein del av? Begynnelser er ein vakker og svært aktuell roman om den komplekse menneskenaturen og naturen vi held på å øydelegge.

«Først da sommarfuglen letta frå raudkløveren og eg prøvde å følge han med blikket mens han flaksa med rykkvise sikksakkbevegelsar innover i skogen, merka eg at auga mine var fylte opp av tårer. Vi menneske burde utvide nestekjærleiksbodet, tenkte eg, vi burde leve slik at dei andre artane saknar oss den dagen vår art er borte frå kloden.»

Svart og sterkt.
Torborg Igland, Fædrelandsvennen, terningkast 6

Intens og troverdig.
– Guri Hjulstad, Trønder-Avisa, terningkast 6

Tillers bøker er like sosiologisk som psykologisk samansette, og på den måten gode (…) Dei naturmytiske scenene kan minne om Jon Fosses språk og bildebruk (…) utvidar og fortettar skildringar av arv, miljø og slekters gang i en roman på heilt øvste hylle i forfattarskapen.
– Margunn Vikingstad, Morgenbladet

Kjøp Begynnelser her

Ankomst av Gøhril Gabrielsen

En forsker skal overvintre ved et fuglefjell lengst nord i Norge. Hun er nylig blitt separert, datteren bor hos eksmannen, og hun venter på sin nye elsker.

Etter hvert blir det klart at forskningsoppholdet også er en flukt. Hvem har hun egentlig overlatt datteren til? Og hvorfor kommer ikke elskeren?

Ankomst er en intens roman om utsatthet. Om å søke en forutsigbar virkelighet, men oppleve nærværet av nye, foruroligende krefter i og utenfor seg selv.

Måten forfatteren får det ville landskapet til å lukke seg opp og stenge seg igjen, i et språk som kan være hardt som granitt, gjennomskinnelig som marmor og mykt som kleberstein, er mesterlig.
– Stein Roll, Adresseavisen, terningkast 6

Spenningen knyttet opp til om det kommer til å skje noe på denne øya, og i så fall hva, gjør leseropplevelsen sterkere i det at man nesten holder pusten sammen med hovedpersonen.
– Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad, terninkast 5

Med ‘Ankomst’ viser hun hvilken stilsikker og treffsikker forfatter hun er blitt.
– Turid Larsen, Dagsavisen

Kjøp Ankomst her

Blå av Maja Lunde

I 2015 tok Maja Lunde verden med storm med Bienes historie. Nå følger hun opp suksessen med en ny roman om menneskenes og naturens sårbarhet. Denne gangen står kampen om det mest livsnødvendige som finnes: vann.

2017: Signe er snart 70 år, men lar seg ikke skremme av havet. Alene seiler hun vekk fra barndomsbygda på Vestlandet, for å konfrontere mannen hun en gang elsket. Det er bare henne, båten og en underlig last.

2041: David kjenner seg for ung til å være far, likevel er han blitt alene med sin lille datter. De to er på flukt gjennom et tørkerammet Sør-Europa, hvor nord står mot sør, og det ikke lenger finnes nok vann til oss alle. Alt forandres den dagen de oppdager en seilbåt i en forlatt hage langt inne i landet.

Maja Lundes nye roman er godt nytt, både for klimasaken og litteraturen.
– Marie Kleve, Dagbladet, terningkast 5

Bunnsolide skjebnefortellinger og utsøkt samspill i Maja LundesBlå.
May Grethe Lerum, Bok365, terningkast 5

Solid og imponerende. Hennes første bok erobret verden. Med denne boken gjør hun det igjen.
– Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv

Kjøp Blå her

Bokhøsten rett på øret – bli med på podcastfestival!

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

Hver lørdag frem til jul kan du møte våre forfattere her i Aschehougs podcastfestival. Vi lover at det blir morsomme og spennende samtaler! Lisa Tønne snakker med Carl Frode Tiller om livet. Kristin Halvorsen snakker med Maja Lunde og klima og miljø. Sjekk ut hele festivalprogrammet her.

Hvorfor podcastfestival?

Et ganske fint ord som i bunn og grunn betyr at du ikke trenger å være på et spesielt sted til en spesiell tid, men kan delta på festivalen når som helst og hvor som helst. Iført hva som helst. På tur i skogen, under et pledd. I bilen. Mens du smører matpakke eller venter på bussen. Genialt!

Episode 1: En moderne familie: Sissel Gran i samtale med Helga Flatland.

Episode 2: Begynnelser: Carl Frode Tiller i samtale med Lisa Tønne + bonusspor: Ankomst av Gøhril Gabrielsen.

Episode 3: Knut – Nobody’s baby: Unni Lindell i samtale med sønnen Fredrik.

Episode 4: Blå – Maja Lunde i samtale med Kristin Halvorsen

Episode 5: Åttitallet – Ketil Bjørnstad i samtale med Anne Grosvold

Episode 6: Høstens krimbøker – Trude Teige, Tom Egeland, Øystein Wiik og Aslak Nore om livet, døden, sjelen og researchen

Episode 7: Berge – Jan Kjærstad og Sigrid Bonde Tusvik. Bonusspor: Erlend Nødtvedt

Episode 8: Fem stjerner – Lars Petter Sveen og Linn Skåber

Episode 9: Noveller – Thorbjørn Harr, Roskva Koritzinsky og Therese Tungen.

Episode 10: Poesi

Festivalmote

Finn frem nærmeste pledd, eller alt du eier av regntøy. Festivalmoten på podcastfestival er akkurat like variert som episodene vil være.

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

«Tiller har skrevet en av høstens beste romaner»

Kun et døgn etter at Begynnelser ble publisert er ni anmeldelser trykket, og de forteller om en roman av aller høyeste kvalitet.

Etter suksessen med Innsirkling virker det som om Carl Frode Tiller har gjort det igjen. Kun et døgn etter at Begynnelser ble publisert er ni anmeldelser trykket, og de forteller om en roman av aller høyeste kvalitet.

I Begynnelser møter vi miljøverneren Terje, som ligger på sykehuset etter å ha tatt sitt eget liv. Vi følger han bakover i tid, først som voksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Gradvis blir vi kjent med en sår familiehistorie, Terjes glødende kjærlighet til naturen og alle valgene han ikke tok. Hvorfor blir egentlig livet som det blir, og hva er sammenhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet vi alle er en del av? Begynnelser er en vakker og svært aktuell roman om den komplekste menneskenaturen og naturen vi er i ferd med å ødelegge.

Intens og troverdig.
– Guri Hjulstad, Trønder-Avisa, terningkast 6

Sterk roman fra trøndernes største dikter siden Olav Duun (…) Romanen er vakker, tragisk og tankevekkende. Psykologisk sett er den sylskarp og nådeløs. Men den er samtidig varm og poetisk.
– Fredrik Wandrup, Dagbladet, terningkast 5

Tillers bøker er like sosiologisk som psykologisk samansette, og på den måten gode (…) Dei naturmytiske scenene kan minne om Jon Fosses språk og bildebruk (…) utvidar og fortettar skildringar av arv, miljø og slekters gang i en roman på heilt øvste hylle i forfattarskapen.
– Margunn Vikingstad, Morgenbladet

Hjerteskjærende og psykologisk skarpt (…) Det er knapt noen annen forfatter her i landet som så overbevisende bruker den trivielle og banale dagligtalen til nådeløst å avdekke mellommenneskelige relasjoner.
– Turid Larsen, Dagsavisen

Svartglødande romankunst (…) Tiller er noregsmeister i kunsten å skildre ekstremt forknytte, forstilte og fortvilte menneske.
– Marta Norheim, NRK

Blå-dyster og god (…) både morer og rystar.
– May Grethe Lerum, Bok365, terningkast 5

Tiller har skrevet en av høstens beste romaner.
– Bergens Tidene, 6 hjerter

En sår og beinhard fortelling.
– Stein Roll, Adressavisen, terningkast 5

Krypende desperasjon (…) hjerteskjærende og eksistensielt opprivende.
– Sindre Hovdenakk, VG, terningkast 5

Denne romanen har alt. Det virker som om Ibsen lusker rundt i kulissene.
– Ingunn Økland, Aftenposten

Carl Frode Tiller beskriver naturens og enkeltmenneskets sårbarhet uten å bli sentimental. Derfor er «Begynnelser» en roman som gjør inntrykk.
– Susanne Hedemann Hiorth, DN

Kun et døgn etter at Begynnelser av Carl Frode Tiller ble publisert er ni anmeldelser trykket, og de forteller om en roman av aller høyeste kvalitet.

Kjøp Begynnelser her

Les også:

Innsirkling-trilogien er fullført: Men hvem er David?

Nye bøker: Uke 37

En ny roman fra Carl Frode Tiller, krim fra både Tom Egeland og Trude Teige, pluss dinosaurkunnskap for de yngste. Uke 37 har vært ei tettpakket bokuke.

Begynnelser av Carl Frode Tiller

I Begynnelser møter vi miljøverneren Terje, som ligger på sykehuset etter å ha tatt sitt eget liv. Vi følger han bakover i tid, først som voksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Gradvis blir vi kjent med en sår familiehistorie, Terjes glødende kjærlighet til naturen og alle valgene han ikke tok. Hvorfor blir egentlig livet som det blir, og hva er sammenhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet vi alle er en del av? Begynnelser er en vakker og svært aktuell roman om den komplekste menneskenaturen og naturen vi er i ferd med å ødelegge.

Les mer om Begynnelser her Kjøp Begynnelser her

Pasienten av Trude Teige

En krimroman om de katastrofale følgene det kan få når mennesker ikke blir behandlet med respekt og verdighet.

Pasienten: Han kalte seg Krøsus og var psykiatrisk pasient på Dikemark i over femti år. «De dreper pasienter her», er det siste han hvisker før han dør i 1993. En av de få som snakket med Krøsus, var lille Julia.

Forsvinningen: I 2002 forsvinner den da atten år gamle Julia sporløst fra Enden, en liten bygd på Sunnmøre.

Drapet: Etter mange år kaster et drap nytt lys over både Julias forsvinning og det som foregikk på et nervesanatorium på Julias hjemsted.

Når Kajsa Coren får en privat forespørsel om å undersøke hva som kan ha skjedd med Julia, bringer det henne rett inn i drapsetterforskningen. Et ukjent Munch-maleri og psykiatrisk forskning spiller uventet sentrale roller.

Les mer om Pasienten her Kjøp Pasienten her

Lasaruseffekten av Tom Egeland

Arkeologen Bjørn Beltø leter etter et babylonsk-egyptisk oldtidsverk kalt De dødes bok. Men han er ikke den eneste som jakter på det mystiske manuskriptet.

En farlig munkeorden er villig til å gå langt for å stanse ham. Samtidig er medisinske forskere i USA i ferd med å avdekke hva som skjer med oss etter døden. Er det faktisk mulig at sjelen vår lever videre når kroppen er død? Det topphemmelige forsknings­prosjektet har fått kodenavn Lasaruseffekten.

Beltø avdekker snart en skremmende sammen­heng mellom De dødes bok og Lasaruseffekten. Tittelen henter inspirasjon fra den bibelske legenden om Lasarus, som Jesus vekket til live etter fire dager i graven: «Lasarus, kom ut! ropte Jesus høyt. Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet.» – Johannesevangeliet, kapittel 11

Les mer om Lasaruseffekten her Kjøp Lasaruseffekten her

Smarte striper

Smarte striper av MK Reed og Joe Flood

Første bok i ny fakta-tegneserie for nysgjerrige barn (og voksne).

Nord-Amerika, 68 000 000 år siden: en Tyrannosaurus rex lister seg innpå byttet sitt
England, 200 år siden: Mary Anning graver opp en underlig, fossilisert hodeskalle.
Akkurat nå: Ideene vi har om dinosaurer forandrer seg raskt!

Møt de legendariske dyrene i sine naturlige omgivelser og følg paleontologer gjennom denne fargerike historien i deres søken etter å løse det største mysteriet av dem alle: Hva skjedde med dinosaurene?

Les mer om Smarte Striper her Kjøp Smarte Striper her

Men hvem er David?

Carl Frode Tiller

Carl Frode Tiller er blant de aller fremste forfatterene i norsk samtidslitteratur, og med utgivelsen av Innsirkling 3 fullfører han det få er i tvil om vil bli stående som et storverk i norsk litteratur.

Med utgivelsen av Innsirkling 3 fullfører Carl Frode Tiller det få er i tvil om at vil bli stående som et storverk i norsk litteratur: De tre bøkene om David som har mistet hukommelsen. I alle fall er det grunn til å tro at han har det. Premisset for trilogien er både sensasjonelt og enkelt. En annonse i avisen sier at David har hukommelsestap og ligger på isolat, og inviterer de som kjenner ham til å skrive til ham og fortelle hvem han er. I den første boken blir vi kjent med de første tre som svarer: Jon, Arvid og Silje. To ungdomsvenner og Davids stefar Arvid, som er prest. I Innsirkling 2 forteller og skriver de to svært forskjellige mennene Ole og Tom Roger, barndomsvenner, samt den gamle og begynnende demente sykepleieren Paula, som fra sengen på pleiehjemmet antyder at David kanskje ble forbyttet ved fødselen. Slik sirkler Carl Frode Tiller inn et menneskeliv, flere menneskeliv, i et unikt univers, ikke rundt og rundt, men i en spiral som borer dypere og dypere inn i karakterene, og i livshistorien til David.

Innsirkling 3 er siste del av innsirklingen av David og hans liv. Tre nye stemmer bærer teksten frem: Marius, som David ikke kjenner, og Susanne, en tidligere kjæreste og medstudent. Og så kommer David selv til orde i siste del, et valg forfatteren ikke hadde tatt ennå da bok to var fullført. Vi får også noen svar: Om det er et reelt hukommelsestap eller ikke, om det er et reelt babybytte som har funnet sted. I brevene kommer vi desuten tettere på hvem David var da han var student. Der Innsirkling 1 forteller oss mye om Davids ungdomstid, og Innsirkling 2 kanskje fokuserer mest på barndommen på 70-tallet, er vi i Innsirkling 3 i et mer urbant miljø, og nærmere vår egen tid. Vi møter ham i studenttida og tidlig voksenliv og på backpackertur til Mellom-Amerika. Og ellers er vi i Trondheim i 2006, hos mennesker i 30-årene med relasjonelle problemer og eksistensielle avgrunner, og i øyeblikk som er både smertefulle, rørende, pinlige og morsomme.

Minneforvalteren

– Fiksjonen er et sted hvor alt kan sies, sier Tiller, – et sted hvor det verste kan bli fortalt. Det er et demokratisk aspekt i det: Man finner en stemme som ellers ikke ville kommet på trykk. Du tør å skrive hva som helst når du skriver fiksjon.

Og Tiller borer dypt i menneskesinnet når han skriver, er ikke redd for å gå tett på våre innerste, hemmeligste følelser. De store eksistensielle spørsmålene kan gjerne belyses gjennom hverdagslige situasjoner, hvor parmiddager, eller fargen på gardinene, eller et legebesøk ingen har spurt om hvordan gikk, kan være utgangspunkt for store eksistensielle dramaer.

Innsirkling handler om å hjelpe David til å få tilbake hukommelsen. Brevskriverne skildrer sine liv, og David sitt, slik de kjenner det. Og jo mer de skriver om David, jo mer avslører de også om seg selv. Men kan vi stole på dem?

– Til en viss grad, så klart. Minner er jo som oftest til å stole på, men så finnes jo også minneforskyvning, eller ren løgn. Når folk forteller om fortiden, er det en kilde til innsikt. Også når man lyver, er det en grunn til at man gjør det, og det kan være kilde til interessant innsikt om verdiene til den som lyver. Med minneforskyvning er det også slik: Man trekker sammen, fortrenger. Selv om noe ikke stemmer overens med fakta, trenger det ikke være uinteressant. Men som regel anstrenger man seg jo for å huske riktig. Men når jeg husker tilbake på 90-tallet, eller 70-tallet for den saks skyld, så surrer jeg det jo sammen. Om noe skjedde i ’76 eller ’78, eller ’90 eller ’95, husker jeg ikke sikkert. Men det er kanskje heller ikke det mest interessante. Det interessante, i hvert fall i denne sammenhengen, er hvordan minnene settes sammen, og hvilket bilde de tegner, både av den som skriver, og av David, som de skriver om.

Innsirkling er et verk Carl Frode Tiller har levd med så lenge han har vært forfatter. De første tekstskissene, som senere er blitt til indianerleken i Innsirkling 2, var noe av det første han skrev på nynorsk, lenge før debutromanen Skråninga ble utgitt.

Dikter du fortsatt videre på fortellingen?

– Nei. Jeg er hundre prosent ferdig med bøkene nå. Jeg har ikke engang bladd i Skråninga etter jeg ble ferdig med den. Slik er det med Innsirkling også.

Det begynte med hovedoppgaven i historie om sagbruksarbeidere i Namsos, og interessen for hvordan de konstruerte sine historier. Hvordan de tenkte og fortalte om seg selv ble en inspirasjon. Og Innsirkling handler i stor grad om det: Hvordan forteller vi om fortida? Hvordan rekonstruerer vi minner?

– Brevene i Innsirkling er skrevet ut ifra minner. Minner er ikke noen konstant størrelse, de forandrer seg med tiden. Du husker upresist, og minnene blir fortellinger som skal skape mening og sammenheng i ditt eget liv, og som skal uttrykke noe. Formidle normer og verdier som er viktige for deg eller den kulturen du er oppvokst i. Minner er kilde til veldig mye kunnskap ikke bare om enkeltindividene, men også samfunnet. Det har jeg tenkt mye på når jeg har jobbet fram Innsirkling og disse brevene. Det er ikke bare minner om noen liv, det er også en måte å kommunisere verdier på for dem som skriver.

Og nå står han på den andre siden av nesten 1200 sider med dyptpløyende situasjoner og minnegranskning. Sirkelen er sluttet. Og verket har kanskje også endret ham som forfatter.

– Jeg har blitt mye tryggere på fortellingen, på fortellingens kraft, på fortellergleden. Jeg er trygg på at fortellingen hvis den er god, har nok interessant stoff i seg uansett. Jeg trenger ikke klekke ut noe, analysere, bestemme hva jeg skal fortelle i et litterært språk. Når jeg forteller, blir det en snøball som tar med seg mye underveis. Tematikker som jeg ikke er hundre prosent klar over mens jeg jobber, kommer frem.

Uvillig orakel

I våre dager sies det gjerne at forfattere skal stå foran bøkene sine, trives på scenen, glitre i sosiale medier. By på seg selv. Carl Frode Tiller er ikke en slik forfatter. Han blir stressa av forventningene. Han er ikke glad i å snakke foran publikum, forventningen om at forfatteren skal forklare verket. Følelsen av at når han skal begynne å snakke, strekker ikke språket til.

– Jeg har det kanskje som veldig mange av de litterære karakterene mine, at jeg får veldig blikk på meg selv. Man blir ganske selvkritisk når det står ting på spill og man skal selge boka. Når jeg sier jeg har lært meg til å gjøre dette, er det vel det at jeg har avvendt meg med å være selvkritisk i øyeblikket, slappe av. Selvrefleksjonen kan godt komme litt etterpå. I møte med journalister opplever jeg at det forventes at man nestens skal være et orakel på bøkenes vegne. Det er jeg jo ikke i det hele tatt, jeg føler ikke at jeg strekker til når jeg skal oversette litteraturen til sosiologispråk eller psykologispråk. Jeg vet at det er mange som kan gjøre det veldig mye bedre enn meg.

For forfatteren er det ikke der det begynner, ikke med noen klar idé om hva han vil si, eller en samfunnsanalyse, men snarere med eksperimentering og språklig lek, og tekster som endrer karakter underveis.

– Det er ikke slik at jeg har noe på forhånd som jeg vil formidle til leseren. Jeg ser ikke på meg selv som noe klokere enn folk flest. Men hvis jeg skriver så gode karakterer som mulig, og forankrer dem i norsk virkelighet, vil jeg klare å skrive frem problematikker og sette i gang fruktbare assosiasjoner i leseren. Jeg har tro på at det fungerer. Men så er det jo også slik at underveis i prosessen har jeg skrevet frem så mange karakterer at jeg har skrevet frem noe som er mye større enn dem, som blir et bilde av Norge i den 40-årsperioden jeg forsøker å belyse. Når jeg har jobbet med 3’eren, har jeg sett at det kan være fruktbart å tydeliggjøre litt.

En såpeopera om Olje-Norge

For Innsirkling 3 er en roman som blant mange andre innfallsvinkler også kan leses politisk, den sier noe om norsk historie sett gjennom ett menneskeliv, eller noen få liv. Man kan også lese det som en roman om olje-Norge, et moderne Espen Askeladd-eventyr om folket som oppdaget oljen og fikk en kollektiv klassereise og halve kongeriket på kjøpet. Et søkkrikt kongerike. Omslaget til Innsirkling 3 viser en silhuett med en oljeplattform som en krone på hodet. Det må da også gi mening og se Innsirkling som et samfunnsportrett?

– Det kan være en innfallsvinkel, som sikkert er fruktbar, sier Tiller. ­– Både David og jeg er født i 1970, omtrent samtidig med at oljen ble oppdaget. Når jeg har skildret disse karakterene, og plassert dem i en tid der oljepengene gjennomstrømmer det norske samfunnet, føler jeg meg ganske sikker på at det har påvirket oss, mentaliteten vår, på en måte som også gir avtrykk i bøkene. Dette har jeg også tenkt underveis, men jeg har ikke hatt noen klar plan om det. Men jeg ser også at livet til hovedpersonen min speiler denne utviklingen. Han kommer fra kummerlige forhold, og møter en større rikdom. Det er mange som vil peke på at vi har vunnet noe, mistet noe.

Jeg ville skrive en slags røverhistorie, gi meg hen til fortellingen, fortellergleden

Men olje-Norge var altså ikke utgangspunktet. Da er det kanskje mer nærliggende å se på den 90-tallsestetikken som preget både den unge Tiller og hans hovedperson. Blandingen av høyt og lavt, av mistillit til språket og en følelse av at ingenting er på ordentlig, alt er fiktivt, uautentisk og uekte. Innsikrling 3 viser også at karakterene har behov for å tro på noe, å tro på at fortellingene de skaper, er sanne. Trilogien handler om dette, samtidig som den er et forsøk på å legge 90-tallet bak seg.

Kjøp Innsirkling-trilogien her

– Selv om alt er heftet med fiksjon, er ikke alt fiksjon. Når mine karakterer sitter og snakker med noen, tenker de: «Hva mener han nå?» De tror at den egentlige meningen alltid er et annet sted enn i det som sies, i stedet for at man faktisk kan ha tillit til, og tro på, det som blir sagt. Jeg ville ha frem det.

Men det er ikke alltid det lønner seg for Tillers karakterer å fortelle sannheten. Det oppstår jo noen temmelig vonde konflikter gjennom disse fortellingene. Det er vel ikke alltid det lønner seg å snakke om ting?

– Nei, det er jo ikke så enkelt. Og alternativet er jo ikke at man skal stole på alt. Men alt man lærte på 90-tallet, om dekonstruksjon av utsagn og det å avsløre, det er veldig positivt. Det lærer deg å avsløre manipulasjon, folk som prøver å lure deg, men det er noe med å bevare balansen, ikke la det gå for langt, ha grenseløs mistillit. Men ofte blir man jo utsatt for manipulasjon, enten det er fra politikere, kjærester eller hvem det skal være, og da må man ha en viss evne til å gjennomskue. Man skal jo ikke bli naiv.

Hukommelsestap, babybytte, koma, melodrama. Trilogien er full av det mange ville regne som klassiske såpeopera-elementer. Tiller er kjent for å granske de nære øyeblikkene mellom mennesker, de uuttalte spenningene mellom folk som snakker sammen. Likevel er teksten full av spektakulære hendelser, et skikkelig plott, dette er pageturner-litteratur. Nesten såpeopera.

Fiksjonen er et sted der alt kan sies, et sted hvor det verste kan bli fortalt. Det er et demokratisk aspekt i det.

– Da jeg begynte å skrive mer eksplisitt om olje-eventyret, begynte jeg å se den parallellen. Jeg fikk en magefølelse om at det betydde noe. Vi lever i en uvirkelig rikdom uten at vi klarer å se det selv. Sammenliknet med andre land, og sammenliknet med folk i Norge før oss. Der så jeg den parallellen mellom at du lever i en såpeopera, et eventyr, uten å tenke særlig over det før man tar et skritt til siden. I den sammenhengen så jeg den turen til Mellom-Amerika, for karakterene er det et forsøk på å se seg selv utenfra. Selv om de lever i 90-tallets uvirkelighet, har de en konstant lengsel etter noe virkelig.

Mye norsk litteratur fra de siste tiårene handler da også om denne lengselen. Det store med Innsirkling, er at Tiller viser en vei ut av det, at den virkeligheten vi trenger, er her allerede. Den er i relasjonene våre, i språket vi bruker.

– Språket er det vi har, sier Tiller.

I forberedelsene til utgivelsen har ett av de vanskelige spørsmålene for forlaget vært å avgjøre hvor mye vi skal si. Det er så mange spørsmål de trofaste leserne gleder seg til å få svar på, spørsmål som aller helst bør besvares i møte med teksten, ikke i et intervju. Utfordringen har vært å snakke om Innsirkling 3 uten å røpe for mye om Innsirkling 3. Derfor har også dette intervjuet også vært en balansegang for å la leseren vite minst mulig, kunne møte teksten med åpne øyne, og få mest mulig ut av opplevelsen.

– Det er også en del av 90-tallsestetikken, sier Tiller. – Det er lov å bruke thriller-grep, det er lov å bruke såpeopera, det er lov å være spenningsforfatter og samtidig være alvorlig. Jeg ville skrive en slags røverhistorie, gi meg hen til fortellingen og fortellergleden. Tidligere har jeg diskutert med meg selv, lest for eksempel Brecht og verfremdung-teknikk, du skal ikke la leseren leve seg inn i teksten, du skal ikke forføre leseren, for det står liksom i veien for innsikt og refleksjon. Men etter hvert har jeg valgt å gi blaffen i alt det. Jeg elsker litteratur og kunst og filmer som jeg kan la meg oppsluke av. Jeg har ingen problemer med å skru av, og så reflektere etterpå. Innsirkling er nok en konsekvens av at jeg har skrevet det jeg selv har lyst til å lese, har ikke prøvd å være verken klokere eller dummere enn jeg er.