Stikkord: Bokrommet

Ære

Elif Shafak er en av Tyrkias mest leste romanforfattere og en av de fremste talsmennene for ytringsfrihet i landet. Hun er blitt truet på livet av tyrkiske nasjonalister og blitt stilt for retten for å ha krenket den tyrkiske nasjonens ære. En av hennes romaner har nettopp tittelen Ære.

Av: Synnøve Tresselt

Moren min døde to ganger. Jeg lovet meg selv at jeg ikke ville la historien hennes bli glemt.

Med disse orden begynner Esma, en ung kurdisk kvinne, å fortelle historien om familien sin. De bodde ved bredden av Eufrat og emigrerte til London i 1970. Boken handler først og fremst om bestemoren hennes. Hun kom fra den lille landsbyen Mala Car Bayan, og var fortvilet over at hun bare fødte jenter. Hun visste hvor nådeløs tilværelsen deres ville bli. Det er også historien om den overtroiske moren og den opprørske tanten, tvillingsøstre med helt forskjellige skjebner.  Dessuten forteller hun om familiens menn – om faren som kan være både kjærlig og voldelig, om broren Yunus, en drømmer, og Iskender, den yngste, morens øyensten.  Romanen skildrer møtet mellom to religioner og to kulturer, og handler også om forbudt kjærlighet og æresdrap.

Forfatteren skriver med dyp innsikt i menneskesinnet. Dette er en sterk, klok, vakker og fargerik roman.

Ære er oversatt av Bente Klinge.

På sviktende grunn

Paul Auster og Siri Hustvedt forteller om livet som forfatter, hvorfor de ble forfattere og hva de tenker om litteraturens fremtid.

Til våren utgir vi Siri Hustvedts lovpriste essaysamling «På sviktende grunn». Her retter hun sitt briljante og kritiske blikk mot nevropsykologiens metafysiske spørsmål.

Av: Synnøve Tresselt

Hun viser hvordan den eviggyldige, uløste kropp-sinn-problematikken har formet – og ofte fordreid og forvirret – samtidens oppfatninger av nevrovitenskap, genetikk, kunstig intelligens og evolusjonspsykologi. Dette er en unik bok fra en unik forfatter som tar opp spørsmålet om hva det vil si å være et menneske.

Her er et lite utdrag med hennes tanker om det å forestille seg å være en annen:

Jeg har ofte lurt på hvordan det ville være å være en annen. Hvis jeg var en annen, ville jeg selvfølgelig miste mitt eget subjektive perspektiv. Jeg måtte beholde både mitt perspektiv og den andre personens perspektiv på en og samme tid for å vite hvordan jeg er forskjellig fra den andre personen. Når jeg har en samtale med noen, især en jeg liker, fungerer den personens livlige ansikt og fakter som en gjenspeiling av mitt ansikt, samtidig som de påvirker mine egne ansiktsuttrykk og håndbevegelser. Uten å tenke over det blir jeg avstemt etter min venns øyne og munn og stemmen hennes og dens tonefall, så vel som etter meningen av ordene som passerer mellom oss. Jeg vet at jeg ikke er min venn, men jeg mister all fornemmelse av meg selv utenfra. Jeg ser ikke meg selv snakke og gestikulere med mindre den ubesværede samtalen blir avbrutt – hvis hun forteller meg at jeg har fått en bit tunfisk mellom tennene, for eksempel – og jeg plutselig må se meg i et speil for å fjerne den sjenerende fiskebiten. Å lese er det nærmeste vi kommer til å være to bevisste personer samtidig. Vi låner en annen persons bevissthet mens vi leser, men vi kan også stanse opp, tenke og stille oss selv spørsmål om den fremmede bevisstheten, dens stemme, dens meninger og dens historier. Vi kan spørre oss selv om vi tror på den personens tanker, beundrer dem eller føler oss bedrøvede når vi lever i dem. Å lese er en alminnelig form for menneskelig flerhet. (…) Jeg er sterkt knyttet til romanen som en kunstform med en nesten forhekset fleksibilitet. Jeg tror på den, og til forskjell fra mange mennesker mener jeg at lesning av romaner utvider den menneskelige viten. Jeg tror også at det er et fantastisk uttrykksmiddel for ideer.

På sviktende grunn er oversatt av Knut Johansen.

Et lesetips fra svigerfar

Det var min svigerfar som sa jeg måtte lese Og bakom synger skogene av Trygve Gulbranssen. Han er en god leser og gir meg mange gode lesetips. Jeg leste – og ble begeistret.

Av: Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl

Min utgave av boka hadde gulnede sider og bokstaver som fløt utover arkene – det gjorde nesten vondt å lese. Men, historien steg opp fra boksidene og det var ikke vanskelig å føle nærhet og slektskap med familien på Bjørndal. Og aller mest Dag. Den staute, sterke familiefaren som «vekker menns misunnelse og kvinners lidenskap». Han taler ikke i utrengsmål og det er ofte handlingene som taler sterkere enn ordene. Dette er en type vi kjenner godt til, vi som kommer fra landet. Det er den sterke arbeidskaren, som imponerer med arbeidet sitt på gården og i skogen, snarere enn velartikulert konversasjon. Dette er både til fascinasjon og frustrasjon.

Dag snakker ikke så mye om følelser, men han griper inn når det trengs. Men, han søker også til naturen, til skogen og til stillheten. Og naturen selv er en person i teksten, naturen som foredler karakteren.

Kjøp boka her

Det er mange fascinerende tema i boka – tradisjon og framtidstro, hevnlyst mot kristen humanisme – men det er karakterskildringene som gjør sterkest inntrykk. Temaene manifestert gjennom møte mellom personer, og deres liv – i hverdag og i møte med livets store hendelser griper også den moderne leseren.

Dette er virkelig en strålende klassiker, og det har jo vært en fryd å snakke med flere kollegaer i arbeidet med utgivelsen. En av dem ble helt mo i knærne første gang vi begynte å snakke om Dag, og en annen har begeistret vært med i arbeidet med omslag og baksidetekst. Aschehoug hadde også et nært samarbeid med Gulbranssen-selskapet og med forfatterens datter Ragna Gulbranssen. Denne utgaven ble lansert i samarbeid med dem og med Norli Mysen. På lanseringen var det også et strålende foredrag av Hans Rasmus Glomsrud.

Boka er fra 1935 og har solgt i 12 millioner eksemplarer verden over. Den har skapt debatt og kontroverser, men mest av alt har den begeistret lesere gjennom mange tiår – og er like aktuell fremdeles. Herved sterkt anbefalt!

Den nye gutten

I 2016 var det 400 år siden William Shakespeare døde. Kjente forfattere har skrevet hver sin roman med inspirasjon fra Shakespeares skuespill.

Over pulten min på Aschehoug henger en vakker reproduksjon av Johannes Vermeers ikoniske maleri Pike med perleøredobb. Forfatteren Tracy Chevalier lot seg inspirere av dette maleriet og skrev Pike med perleøredobb – en nydelig liten roman om den unge jenta Griet som kommer til Vermeer og hans familie som tjenestepike. Boken ble en stor internasjonal suksess, og filmen basert på boken med Scarlett Johansson og Colin Firth i hovedrollene ble omtalt som et visuelt mesterstykke av de sjeldne. Boken er fortsatt i salg den dag i dag, 14 år etter utgivelsen.

Av: Synnøve Tresselt

Jeg fikk selv treffe denne fine og kloke forfatteren da hun kom til Norge i forbindelse med lanseringen i Oslo. Nå er hun bokaktuell igjen med romanen Den nye gutten. Denne gangen har hun har latt seg inspirer av Shakespeares stykker – Othello. Shakespeare var forut for sin tid, og stykket handler om maureren Othello som får kjenne på kroppen hva det vil si å være annerledes. Chevaliers roman handler også om dette, om hva det vil si å være en outsider, men den handler også om sjalusi og gryende kjærlighet.

Les mer om Den nye gutten her

Hun tar oss med til USA på 1970-tallet. Osei Kokote er diplomatsønn. Han er svart. Nok en gang skal han begynne på en skole med bare hvite elever. Han vet at hvis han skal overleve, må han finne seg en alliert. Mot alle odds blir han venn med Dee, den mest populære jenta på skolen. Men en av de andre guttene i klassen tåler ikke å se hva som er i ferd med å skje. Han bestemmer seg for å ødelegge vennskapet mellom Osei og jenta med det blonde håret.

Gjennom litteraturen kan vi leve oss inn i andres liv, se verden fra en annen vinkel, få innsikt i den andre, kjenne på den andres smerte. Det er viktigere enn noensinne.

Velkommen til Bokrommet

Velkommen til Bokrommet, en ny Facebookside fra Aschehoug Forlag.

Velkommen til Bokrommet, en ny plattform for å følge Aschehougs skjønnlitterære bøker.

Bokrommet finner du på Facebook, Instagram og som nyhetsbrev, og til sammen danner disse kanalene en plattform hvor du som leser får informasjon, og innblikk, i bøker og arbeidet bak bøkene rett fra de som sitter tettest på: redaktørene.

Hver uke vil du møte en av redaktørene fra norsk- og oversatt skjønnlitteratur, som gjennom tekst, bilder og video skal fortelle om aktuelle utgivelser og ta deg med på innsiden av bøkene og forlaget.

Den første redaktøren du møter på Bokrommet er Øyvind Pharo, som styrer skuta fra mandag 14. august.

Følg Bokrommet på Facebook her, og Instagram her. Nyhetsbrevet melder du deg på ved å trykke her.