Stikkord: barn

Slik gjør du barnet ditt til en bokelsker

Visste du at verdens kuleste bibliotek ligger på Tøyen og at du som voksen ikke har adgang? La barna sjekke ut Biblo i høstferien.

Biblo Tøyen er et bibliotek for barn mellom 10-15 år. Hit kan barna dra alene eller med venner og boltre seg i det eventyrlige biblioteket. Her finnes gondolbanevogner å sitte i, lekserom, legovegg, databord for programmering, scene, digitale og analoge verktøy og selvfølgelig mengder av bøker, tegneserier og filmer. Her kan barna lese lekser, lage mat, låne bøker, oppleve forfatterbesøk, filmkvelder, konserter og teater, eller utforske og uttrykke seg gjennom kunst, mekking og digital teknologi. Tilbudet er gratis. Et bibliotek som tar barn og unge på lekende alvor og som ønsker å inspirere til kunnskapsbyggende aktiviteter. Et bibliotek du skulle ønske fantes da du var liten → les mer.

Et nydelig alternativ til nesten alt!

5 tips til hvordan du blir en bokelsker

  • Lag en lesehytte av et pledd over to stoler eller et bord. Husk lommelykt!
  • Hvilke hobbyer har du? Det finnes bøker om alt. Finn en bok som handler om ting du liker, feks om hester, lego, dinosaurer eller fotball.
  • Les en bok høyt for deg selv, bytt mellom flere stemmer. Les med skummel stemme, pipestemme eller syng det du leser.
  • Les for andre. Kanskje har du en oldefar, en lillesøster, en hund eller en bamse som liker å høre på?
  • Det er gøy å snakke om bøker med andre. Fortell om bøker du liker til vennene dine og spør hva de har lest.

5 tips til hvordan du får en bokelsker

  • Gi barnet tidlig leseglede. Start med å lese høyt for barnet. Leser dere på senga hver kveld, skaper du gode rutiner for videre lesning.
  • Når barnet skal lese selv, er det lurt å velge bøker med mye bilder og lite tekst. Det er viktig at barnet føler mestring.
  • Ha tålmodighet. Ingen lærer i samme tempo. Det skal øvelse til for å bli en god leser. I starten kan dere bytte på å lese annenhver side.
  • Finn bøker om temaer barnet er opptatt av. Ikke bli skuffet om barnet ikke vil lese det du leste da du var liten.
  • Finn en serie. Les den første boka sammen med barnet. Når barnet har fått smaken på boka og blitt kjent med karakterene er det lettere å lese selv.

(Tipsene er fra Tanums lesekampanje 2017, og funker superbra – alltid)

Vinterferie er skapt for gode lesestunder

 

Drømmer du om å lage barnebøker?

Vi i Aschehoug Barn og ungdom er alltid å jakt etter gode, viktige og underholdende fortellinger for barn. Vi leter også etter dere som har lyst til å skrive og tegne dem. Derfor inviterer vi til blinddate mellom uetablerte illustratører og forfattere. En blinddate går som kjent ut på å ta sjansen på noen du ikke kjenner fra før. Denne kvelden er blinddaten mellom en som skriver og en som tegner, og målet er å få noen gode idéer.

I løpet av én kveld skal illustratør og skribent jobbe fram et barnebokkonsept med tilhørende skisser. Målet er å utvikle én eller flere gode idéer som kanskje kan bli bok.
Underveis står våre redaktører til deres disposisjon, og kan komme med tips og råd hvis dere ønsker det. Dette er et opplegg som passer fint for deg som er student eller i etableringsfasen og som lurer på hvordan det er å jobbe med barnelitteratur.

Hvor og når

20. september klokka 18.00 i Aschehougs egne kurslokaler Hesten på Sehesteds plass i Oslo.
Vi serverer pizza og mineralvann/øl.

Påmelding

Påmelding med navn, alder og litt informasjon om deg selv sendes til blinddate@aschehoug.no innen 13. september. Husk å si fra om du er illustratør, skribent eller begge deler!
Vi har dessverre ikke anledning til å gi tilbakemelding på tekst eller illustrasjoner i forkant av blinddaten.

Det er begrenset antall plasser, så det gjelder å være tidlig ute! Påmeldingen er bindende.

Litterær og poetisk sprengkraft

Gode bøker øker leselysten! Gode bøker må til for å skape gode lesere! Det å lese er nødvendig for så mye – for å lære, for å bli klok, for å forstå seg selv og andre – for å kunne drømme, for å kunne være. Lesing er grunnleggende for oss som enkeltindivider og for samfunnet, sa direktør Kari Spjeldnæs under dagens presentasjon av høstens bøker.

Aschehougs høstliste gir grunn til optimisme fordi den bærer bud om så mange gode bøker. Vi er umåtelig stolte over en liste full av bøker som flytter følelser, tøyer språket og forstørrer innsikt. Bøker som engasjerer seg i verden.

Se katalogen her 

Litterær og poetisk sprengkraft

Aschehougs bokhøst utmerker seg med romaner som bryr seg med vår samtid. Lars Petter Sveen, Johan Mjønes, Maria Kjos Fonn, Adelheid Seyfarth, Ole Asbjørn Ness og Simon Stranger skaper med sine romaner unike kombinasjoner av litterær og politisk sprengkraft. Sumaya Jirde Ali, Helene Guåker, Eldrid Lunden, Inger Elisabeth Hansen gjør det samme med sine dikt. Med tysk-jødiske Edgar Hilsenrath og danske Lone Aburas fortsetter Sidespor-serien å markere seg med engasjementet i og for samfunnets randsoner, marginaler og konflikter.

Sumaya Jirde Ali leser fra samlingen Melanin hvitere enn blekemiddel

God krim inviterer til innlevelse

Gode krim er aldri bare spenningslitteratur! God krim får oss alltid på innsiden noe annet. I Unni Lindells Dronen møter vi dem som ikke egentlig passer inn. «Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning», skriver VG. Krimelskere kan også glede seg til Kurt Aust og Kin Wessel, Lars Gallefoss, Stefan Ahnhem, Anders de la Motte, Jens Henrik Jensen. Les om høstens krimbøker her.

For de litt yngre har Bobbie Peers har skapt et univers av spennende eventyr med bøkene om William Wenton. I høst kommer fjerde bok i serien, Akopalypsegeneratoren, og serien er under oversettelse til mange språk. I Ingar Johnsruds første barnebok, Fargerne, begynner biene å sverme utenfor sesong …

Kjærlighet og vennskap

Paret – kjærlighetsforholdet – er et av litteraturens store temaer. Jostein Gaarders og Geir Gulliksen kaster lys over den dype kjærligheten og den noe mer flyktige. Gaarder skriver vakkert om de avgjørende øyeblikk i menneskers liv i Akkurat passe. En liten fortelling om nesten alt. I Se på oss nå beveger Gulliksen seg uanstrengt mellom det komiske, det pinlige og det inderlige. Det handler om hvor lett mennesker knytter seg til hverandre, hvor lett vi mister oss selv til en annen, og hvor vanskelig det kan være å hente seg inn igjen. Fortellingen om den ensomme 30-åringen Eleanor Oliphant treffer leseren midt i hjerte i Gail Honymans debutroman, Eleanor Oliphant har det helt fint har truffet millioner av lesere. En humoristisk og skarp roman, med alvorlige undertoner.

En rekke pinlige, morsomme og såre situasjoner utspiller seg også i debutromanen til Marte Magnusdotter Solems romandebut, Jeg har mer jeg vet du vil like. Hva skjer når du ta med deg din nye kjæreste på hyttetur og resten av familien bestemmer seg for å dukke opp?

I Anton den store lar Gudrun Skretting Anton gape over litt for mye når han plutselig får smaken på det gode liv. Problemet er bare at pappa bruker alle pengene sine på det forestående bryllupet. Anton må finne andre måter å bli rik på.

Kjærlighet for voksne og vennskap for barn. Mange vennskap med varig betydning begynner akkurat der – mellom barnet og boka – i barndommen. Prisvinnende Liv Marit Weberg og Marianne Kaurin skriver godt om vennskap. Hasse Hope har kanskje skrevet høstens varmeste dystopi om vennskap og hva det egentlig vil si å være kul i debutromanen, COMPis. Hysterisk morsomt.

Hysterisk morsomme er også bøkene til David Walliams, Englands mestselgende forfatter. Denne høsten kan barna glede seg til Midnattsgjengen og Verdens verste barn 2. En historie om vennskap, teater og magi – og om å gjøre drømmer til virkelighet.

I Verdens beste pappa skriver Endre Lund Eriksen om Mads som har en altfor tøff pappa og en altfor redd mamma, og om alt det ikke går an å snakke høyt om. Helt til han begynner å skrive brev til en gutt han aldri har møtt. Brevene kommer fram. Og de blir lest – men av noen helt andre enn de var ment for.

Leksikon om lys og mørke og Nittitallet

Allerede tidlig i august inntok Simon Stranger bestselgerlistene og har fått fantastiske anmeldelser for romanen Leksikon om lys og mørke. «Fulltreffer om smerte og tilgivelse», skriver Fredrik Wandrup i Dagbladet. «Simon Stranger har skrevet en medrivende og leken dokuroman om krysningspunktene mellom familiehistorien og krigshistorien. Måtte denne boka få mange, og ikke minst unge, lesere!», skriver Janneken Øverland i Klassekampen.
Ketil Bjørnstad viderefører kraftprestasjonen «Verden som var min» med Nittitallet. Selvransakende episk fortelling forenes med kollektiv historie og gir en sjelden sjanse til reflekterende gjenkjennelse.

«Mange har skrevet godt om at det er for jævlig å være ung. Men få har gjort det bedre enn Maria Kjos Fonn», skriver VG om Kinderwhore. Er det mulig å komme seg ut av en barndom med så destruktive mønstre?

Romanen Heim av Johan Mjønes er en sterk og gripende historie om gårdsdrift gjennom flere slektsledd, og om forsoning med livet, sånn som det ble. En praktfull roman, skriver Jan Askelund i Stavanger Aftenblad.

Myter og fakta

Historiker Ole Kristian Grimnes har skrevet fram standardverket om Norge under andre verdenskrig der han sammenfatter nyere forskning og får fram de kontroversielle temaene innen okkupasjonshistorien. Hilde Hagerups biografi over Anne Karin Elstad har vi også store forventninger til.

Gravning er spesialisten som skriver om vår aller viktigste muskel: Hjertet. Wenche Mühleisen tar for seg kvinnekroppen i aldring og slår fast fakta, avliver myter og gjør livet levelig i Hetetokt. Christie Watson, britisk sykepleier og bestselgerforfatter, skriver om hvordan vi tar – og ikke tar – vare på hverandre på innsiden av sykehuset i Godhetens språk. Morten Traavik tar oss med på innsiden av verdens mest lukkede land i Forræderens guide til Nord-Korea.

Kunsten å oppdra verdensmestre

En høstliste skal ha noen utestemmer. Reidar Müller er geologen som blir så besatt av skog at han til får en intens trang til å ule med ulver. Knut Arild Hareide skrur opp volumet i sin bok om KrFs politiske prosjekt for fremtiden. Nils Arne Eggens stemme er hørbar uten bok. I den store biografien Nils Arne er det ikke bare ham som blir tydelig, hele fotball-Norge, Rosenborg og Trøndelag får en ropert. Og det er ingen er i tvil om hvem som er lederen i Team Ingebrigtsen. Pappa Gjert gir oss hemmeligheten i Kunsten å oppdra en verdensmester. 

– Vi må være nysgjerrige, sier Nils Arne Eggen.

Fra Salt Lake City til Veggli

Verdens beste matblogger er amerikansk, skriver om tradisjonell norsk mat og bor i Veggli i Numedal. Nevada Bergs oppskrifter og historiene er inspirert av tradisjoner og historie på den ene siden, og av nyskapende tilnærminger til norske ingredienser på den andre.

Både Anett Opheim og Pia M. Øye Amundsen står begge bak enormt populære instagramkontoer. Det har resultert i de to flotte strikkebøkene Gutten og strikkemor og #weknit.

Vi ønsker alle en riktig god bokhøst!

Eldrid Lunden avsluttet med å lese fra Det er berre eit spørsmål om tid

En avgjørende bok

Jeg fikk nylig gleden av å få lese «Vi skulle vært løver» skrevet av Line Baugstø. Boken handler om 12 år gamle Malin som blir kjent med den nye jenta i klassen, Leona. De blir gode venner, men det blir raskt tydelig at Malin ikke vet så mye om Leonas fortid.

Av: Thomas Westervoll Hansen, Transtastisk

Gjennom flere ubehagelige situasjoner og konflikter med de andre jentene i klassen, står Malin ved Leona sin side, helt til en hendelse forandrer alt: det blir avslørt at Leona er transkjønnet. Boken skildrer mange ulike sider ved å være ung, samtidig som den tar opp kjønnsidentitetstematikk. «Vi skulle vært løver» viser fordommene som mange sitter med og hva disse, sammen med uvitenheten, kan føre til. Boken skildrer også betydning av støtte og samhold, som viser seg å være nøkkelen til aksept. Det blir også forklart hva det vil si å identifisere seg som et annet kjønn enn det man ble tildelt ved fødselen, samt hva av eventuell behandling man kan gå igjennom.

Betydningen av en slik bok er stor, og det er det flere grunner til. Det er essensielt at unge klarer å kjenne seg igjen i karakterer fra bøker, tv og nyhetsartikler. Det at vi får reflektert virkeligheten i forskjellige miljøer er så utrolig viktig, for samfunnet vårt er mangfoldig, og det må vises. Det å ha karakterer i bøker, og det å ha rollemodeller som man kan se seg selv i, er for unge viktig da man trenger å se at man kan leve som seg selv, oppnå ting og leve lykkelig.

Det å vise ulike situasjoner som en transperson går igjennom, hvordan vi blir møtt av familie, venner og omverden, er vesentlig. Ikke bare er dette viktig for unge transpersoner å se og lese om, men også for de som ikke identifiserer seg på denne måten. For dem er det kanskje enda viktigere med en bok som denne. Jeg mener at man bør bruke enhver sitasjon der man møter noen som identifiserer seg på en ulik måte enn seg selv, til å lære av.

Kjøp Vi skulle vært løver her

Gjennom boken ser vi hvordan hovedkarakteren klarer å endre, og på et vis ignorere, sin egen uvitenhet, fordommer og det enorme presset fra de andre jentene i klassen, til fordel for venninnen sin. Det er så fint å se at Malin til slutt klarer å se Leona som den hun var da de ble kjent, og at hennes kjønnsidentitet ikke har noe å si. For til syvende og sist så er Leona en helt vanlig jente, de har mye til felles og trives godt i hverandres selskap – uavhengig at Leona sin fortid.

Selv er jeg trans. Jeg ble tildelt kjønnet kvinne ved fødsel, men i dag lever jeg, og identifiserer jeg meg, som mann. Jeg «kom ut skapet» da jeg var 17/18 år, og har siden det levd som mann i alle aspekter av livet mitt. Jeg ble svært positivt overrasket da jeg fikk lese denne boken. For første gang greide jeg å kjenne meg igjen i en bok som reflekterte mine utfordringer og følelser. Det skal sies at jeg ikke var like ung da jeg «kom ut», og har ikke opplevd nøyaktig de samme situasjonene, da karakterene går på ungdomskolen, og Leona er en transjente. Men jeg kjente igjen flere hendelser og følelser som blir beskrevet veldig godt. Måten historien er fortalt er på en god og balansert måte der det Leona og Malin går gjennom verken blir for dramatisk eller for bagatellisert. Boken var et friskt pust som jeg skulle ønske jeg hadde fått lese da jeg var på den alderen.

Jeg arbeider sammen med Noah Lind for å fremme åpenhet og synlighet i samfunnet rundt transtematikken, gjennom virksomheten vår Transtastisk. For oss er det viktig å normalisere det å være trans og vise at man kan leve lykkelige og autentiske liv. Men det er også vesentlig at vi viser de vanskelige, og kanskje ofte glemte situasjonene, flere av oss gjennomgår. Det å identifisere seg som trans, har ført til at vi begge har møtt mye motgang og motstand i livet vårt. Nesten daglig møter vi mennesker som ikke respekter oss, og som rett og slett skulle ønske vi ikke eksisterte. Så for oss personlig, føler vi at en bok som «Vi skulle være løver» er nesten avgjørende for å åpne samfunnet vårt mer, og for å gi mer plass til ulike erfaringer og identiteter.

Det er også forfriskende for oss at boken, etter mange utfordrende hendelser, fremdeles klarer å ha en positiv og samtidig lærerik fremtoning, der det blir snakket om hva det vil si å være trans, og hvordan det hele til slutt ordner seg. Dette betyr ikke at en slik bok, vil endre verden over natten, men vil helt klart åpne øynene til flere, og det er til slutt dette som skal til for å vise frem mangfoldet vårt.

Les mer om arbeidet Transtastisk gjør her.

Brennheite vulkaner

Det pågår mye magi under jordskorpa. Takket være magma, ventiler, forskyvende kontinentalplater og vulkanutbrudd, vet vi at planeten vår er i bevegelse. Sammen med Aurora, en ung forsker, vil du lære at vulkaner bare er én av de ekstreme kreftene på planeten. I vår nye serie Smarte striper, kan du fordype deg i alt mellom himmel og jord. Smarte småfolk leser smarte striper.

Visst kan vulkaner være varme, men vitenskapen om dem er brennheit

Når du går en tur på fjellet, kan det føles som om naturen rundt deg alltid har vært der – fjellene ser evige ut, og elvene synes å ha sildret siden tidenes morgen. Men går du på fjelltur med en geolog, vil du få høre en helt annen historie – en historie om stadig bevegelse og endring. Steinene rundt oss avslører jordklodens historie. De forteller om kontinenter som kolliderer, jordskorpa som revner, rives og slipes, vulkanutbrudd og massive jordskjelv. Steinens type, størrelse og form kan fortelle oss om de langsomme, gradvise endringene som skaper nye landmasser og forskyver kontinenter, og om katastrofale kosmiske nedslag som har forvandlet hele planeten.

Vulkaner er kanskje de mest synlige og dramatiske bevisene på evigvarende endringer i jordas overflate. Vulkanutbrudd former planeten vår på utrolige måter. Selve kontinentene vi bor på har oppstått og blitt formet av magmaens bevegelser. Noen av verdens vakreste naturområder, som nasjonalparken Yosemite, Rocky Mountains og nasjonalparken Yellowstone, er resultatet av magmaens bevegelse fra jordas kjerne mot overflaten. Og tenk at flere øyer, som blant annet Hawaii, er resultatet av vulkansk aktivitet på havbunnen!

Når du tenker på vulkaner, ser du kanskje for deg farlige utbrudd, men vulkansk aktivitet kan også være til stor nytte for oss. Jordgrunnen i vulkanske områder er ofte næringsrik og perfekt til dyrking av mat. Neste gang du spiser en kiwi fra New Zealand, kan du tenke på at den vulkanske jorda de har der, ble formet av lava fra eldgamle, enorme utbrudd. I nærheten av områder med fersk vulkansk aktivitet kan varmen i jordskorpa – kalt geotermisk energi – utnyttes for å varme opp hjem og skape strøm. Island, for eksempel, er ei øy med betydelig vulkansk aktivitet. Og mye av strømmen og oppvarmingen deres er helt gratis, takket være vulkaner.

Når du leser, vil du lære at alle vulkaner har sin særegne personlighet, akkurat som personene i denne boka. Når Aurora utforsker forskjellige typer vulkaner – fra små utbrudd på Hawaii til de massive «superutbruddene» i Yellowstone – skjønner hun hvordan ulike ting, som den kjemiske sammensetningen i magma og gassene den inneholder, påvirker vulkanutbruddet. Aurora tar seg tid til å se forbi vulkaners truende overflate. Hun oppdager vulkanenes potensial. Hun lærer at vulkaner er kilder til land, kraft, varme og liv! Vi håper at også du vil lære å se på vulkaner med et nytt blikk, slik Aurora gjør. Visst kan vulkaner være varme, men vitenskapen om dem er brennheit!

– Gwyneth Hughes, PhD i geologi, master i geofysikk, og Michael Cardiff, amanuensis i geovitenskap, UW-Madison

Ordliste

Vulkansk søyle: En søyle av varm vulkansk aske og gass
Stratovulkan (komposittvulkan): Et høyt, kjegleformet fjell som består av lag med vekselvis lava og aske
Sentralventil: Et langt rør i bakken som binder magmakammeret til jordas overflate
Pyroklastisk strøm: Et eksplosivt utbrudd som slynger ut en blanding av varme gasser, aske og stein
Ventil: Vulkanåpningen
Sill: Når magma trenger seg mellom vannrette lag med stein
Magmakammer: En lomme i vulkanen der magma samles
Magma: En flytende blanding av stein, gasser og vann fra mantelen
Vulkan: Et svakt punkt i jordskorpa der magma og gasser bryter ut av overflaten
Ildringen: Et stort vulkansk belte som dekker deler av Asia, Sør- og Nord-Amerika og Australia
Øybue: En øyrekke
Varmepunkt: Der varm magma stiger fra mantelen/den ytre kjerne-grensen og gjennom skorpa. I motsetning til andre typer vulkaner oppstår ikke disse ved plategrenser
Krater: Skålformet område som kan oppstå rundt sentralventilen til en vulkan Hvilende: En vulkan som sannsynligvis vil våkne i framtida, men som foreløpig er inaktiv
Utdødd: En vulkan som sannsynligvis aldri vil ha utbrudd igjen
Kaldera: Den enorme senkningen i landskapet som kommer etter at en vulkan med et tappet magmakammer har kollapset
Sinderkjegle: En bratt vulkan dannet av lag med aske, kull og stein
Tektonisk plate: En svær del av jordskorpa som er i bevegelse. Det fins to typer tektoniske plater: tyngre havbunnsplater og lettere kontinentalplater.
Viskositet: Væske som er MINDRE viskøs er tynnere og mer flytende. Væske som er MER viskøs er tjukkere
Silika: En blanding silisium og oksygen. Mer silika i magma gjør den tjukkere og mer klebrig.
Skjoldvulkan: Flytende lava strømmer ut av ventilen i brede, tynne lag og skaper denne typen vulkan
Vulkansk hals: Dannes når magma stivner i sentralventilen til en utdødd vulkan
Lava: Magma som kommer til overflaten
Lavastrøm: Området som dekkes av lava når den strømmer ut fra ventilen

Hva skjedde med dinosaurene?

For 68 millioner år siden listet en Tyrannosaurus Rex seg innpå byttet sitt. Millioner av år senere graver vi fortsatt opp bein og fossiler fra dinosaurenes tid her på jorda. I vår nye serie, SMARTE STRIPER, kan du fordype deg i dinosaurenes verden.  → Les mer

Smarte striper

Supersalg på knallgode barnebøker

Lesestjerner trenger gode bøker. Nå har vi samlet et knippe bøker du enten kan kjøpe på nett eller få med deg ved å besøke pop up-butikken vår i Kristian Augusts gate 7 den 21. og 22. juni.

Velkommen innom – i butikk eller på nett! Prisene er enten 49,- eller 79,- og du kan betale med Vipps i butikk, eller bestille via nettsidene våre og betale med kort.

Se hele utvalget her
Finn mer informasjon om Lesestjernes pop up-bokhandel på Facebook

→ Les også: Ferielesetips fra norsklæreren

For lesestjerner som elsker spenning

For lesestjerner som liker å le

For helt nye lesestjerner

For Tom Gates-fan

For kommende lesestjerner

Lesestjerne – der bøkene og barna er stjerner

Besøk Lesestjerne på Facebook. Her får du tips om barnebøker, temaer, lesetreningstips og annen inspirasjon til leseglade og mindre leseglade barn.

 

 

Lesetips fra norsklæreren

Barnet har akkurat løst lesekoden, og plutselig er det sommerferie. Det er viktig å holde lesingen ved like i løpet av en lang og deilig ferie. Her er lærerens beste tips.

Hvordan i all verden skal vi inspirere barna våre til å lese i sommer? Først og fremst handler det om å tilrettelegge for gode historier. Les høyt, lag konkurranser og bli med i lesekampanjene til bibliotekene. Lytt på morsomme lydbøker i bilen eller på hytta. Det gir en ekstra gevinst når hele familien har hørt den samme fortellingen. Finn bøker om temaer barna er interessert i. De store fortellingene, vitser eller tegneserier. Det spiller ingen rolle hva de leser. Det er mengdetreningen som gjelder for nye Lesestjerner.

Bruk enhver anledning til å lese

– Jeg tenker at det beste tipset jeg kan gi, er å bruke enhver anledning til å lese, sier Ingunn som er kontaktlærer for 3. klasse.  – Hvis dere reiser i Norge møter dere på informasjon over alt. Drar dere til Dyreparken i Kristiansand vil dere møte informasjon om alle dyrene, lese kart over parken, lese om billettpriser, åpningstider og om de ulike showene. Det jeg prøver å si er: Utvid det du tenker på som lesing til å gjelde mer enn bøker. Er du i utlandet, let etter skilt. Les kart, prøv å lese litt engelsk (menyer, informasjon om stedet, historiske hendelser). Vi ser at det å lese sammensatte tekster og tekster som kommer i tabellform er utfordrende for barna, og de trenger praktisk erfaring med dette. Begynn gjerne å lese om stedene dere skal til før dere reiser. Da blir det morsommere å komme dit og barna husker mer og bedre.

Lesebingo

– Jeg er også veldig glad i lesebingo, sier Ingunn. – Denne kan lett tilpasses ulike reisemål. Lag den gjerne sammen med barna og prøv å komme på så originale steder som mulig. På en fjelltopp, i en vinduskarm, med bena i bassenget, i heisen – her er det bare fantasien som setter grenser.

Lydbok er topp!

– Til slutt vil jeg slå et slag for lydboken, sier Ingunn. – Det er fin avslapning for både voksne og barn, og perfekt til bilferien. Og ikke minst: Meld barnet ditt på www.sommerles.no!

Se alle våre barnebøker her

For lesestjerner som liker bøker de kan kjenne seg igjen i

For nysgjerrige lesestjerner

For eventyrlystne lesestjerner