Stefan Ahnhem: Sveriges nye stjerneskudd!

[dropcap custom_class=»normal»]S[/dropcap]tefan Ahnhem erobrer stadig flere lesere, og opplever stor suksess både hjemme i Sverige og i utlandet. Flere utroper han til å være Stieg Larssons og Henning Mankells etterfølger, og nylig gikk han rett inn på topplisten i prestisjetunge Der Spiegel i Tyskland. Mye av suksessen handler om karakteren Fabian Risk, en ganske vanlig fyr vi alle kjenner oss godt igjen i.

[spacer]

Tekst: Vidar Strøm Fallrø

[spacer]

Hvem er Fabian Risk?

Da jeg skapte Fabian Risk ville jeg ha en yngre og mer moderne mann enn mange av hans fiktive kollegaer. Han skulle ikke være alkoholiker, høre på jazz/opera og være helt alene. I stedet har han familie (som han virkelig må kjempe med) og hører på f.eks. Kraftwerk, Kate Bush og Radiohead (han har en veldig bra musikksmak, om jeg skal si det selv). Han går ikke til prostituerte, og til forskjell fra mange andre kommer han aldri til å bli vinekspert eller drikke stadig dyrere viner i takt med at salget av bøkene om han går til himmels. Han er alt annet enn en machomann og har nærhet til sine følelser. I blant litt for nære. Etterforskningen går som regel foran alt annet og han har en egen evne til å snuse seg fram til de rette sporene. Men han er langt ifra perfekt og gjør flere feil og har noen ganger vanskeligheter med å se konsekvensene av sine handlinger. Med andre ord er han som de fleste av oss.

[spacer]

Selv om han er en slags average Joe skaper han mye engasjement og frustrasjon, særlig på grunn av farsrollen?

Ja, det der er interessant. Det finnes ingen grenser for hva en fiktiv karakter kan og får lov til å gjøre. Han kan drepe, være en skikkelig mannssjåvinist, kjøpe sex og dop osv osv. Men å begå feil som går ut over sine egne barn blir betraktet som en dødssynd. Selv om det er noe de fleste av oss gjør hele tiden. Vi vil gjerne, men klarer ikke alltid å være nok tilstede. Vi har vanskeligheter med å se barnas problemer, fordi vi ofte har nok med våre egne. Vi velger altfor ofte den enkle veien og ser heller mellom fingrene og har det hyggelig enn å ta konflikten, hvilket for mange av oss ender med at vi står maktesløse foran våre barns tenåringsår. Det er blant annet det jeg vil skildre i Fabians privatliv. Derfor sender han f.eks. sms til sønnen sin i stedet for å banke på rommet hans, som kanskje er den enkeltstående episoden som har opprørt leserne mest. SKAM er for øvrig et annet bra eksempel på fraværende, men helt normale foreldre, der Fabian kunne passet fint inn.

[spacer]

Bøkene dine har blitt omtalt som «Nattsvermeren møter Seven, blandet med svensk familieangst» og beskrives som ulidelig spennende og underholdende page turnere. Hva slags krim skriver du?

Mange anser det som bøker med flere thrillerelement i seg. Selv prøver jeg bare å skrive så spennende som mulig. «Spennende» misforstås ofte som enkle b-filmløsninger. I selve verket er det strake motsetningen. Det holder ikke med biljakt og masse action for at det skal bli spennende. Man må bry seg om karakterene, overraskes og håpe at alt vil ordne seg. Gjør man ikke det kan det heller aldri bli veldig spennende. Mine lesere har dessuten lest det meste innen krim, og jeg ser på dem som skikkelige eksperter på området. Så for å få dem til trekke pusten, overraskes og føle at de bare må lese ett kapittel til for å se hvordan det går, krever det nye og stadig bedre løsninger. Dessuten skriver jeg tredimensjonalt, noe leserne får erfare i den nye boka Atten grader minus.

 [spacer]

Du har bakgrunn fra film og tv, hvor likt er dette å skrive bøker?

Atten grader minusForskjellen er milevid. Når jeg skriver bøker må jeg jo ikke bare skrive og finne på alt. Jeg må også være regissør, skuespiller, klipper, lyd- og musikkmann. Og jeg elsker det!

[spacer]

Vi føler som lesere vi vet akkurat det Fabian vet, men ikke mer. Er det inspirert fra film og tv, hvor det kanskje er mer vanlig?

Det er mulig, men det er ikke noe jeg tenker på. I stedet pleier jeg å kjenne på meg når historien er riktig oppbygget, når den sitter. Før det er det nesten alltid noe som skurrer og må skrives om og da blir det som oftest at vi og Fabian befinner oss på samme punkt i etterforskningen.

[spacer]

Som lesere blir vi skånet for de verste scenene; du fører oss fram til det brutale, men lar leseren måtte fantasere resten selv. Hvorfor gjør du det på denne måten?

Som regel er din egen fantasi veldig mye sterkere enn om du blir tvangsforet med detaljer. Det å selv måtte skjønne og finne ut hva som har hendt involverer også leseren på en helt annen måte. Vold i kriminallitteraturen er i det hele tatt en delikat balansegang. Flere av kollegene mine sier at de helst ikke vil ha vold med i bøkene sine og derfor holder det på et absolutt minimum. Det er en holdning jeg aldri har forstått. En kriminalhistorie handler om liv og død og hvordan du enn vrir og vrenger på det spiller volden en sentral rolle. Jeg hører til og med kolleger si at det ikke er selve forbrytelsen som er det viktige. For meg er det som å holde humoren på et absolutt minimum i en komedie og så si at det ikke er viktig at det er morsomt.

[spacer]

Har du planlagt mange bøker om Fabian Risk?

Det er uten tvil det vanligste spørsmålet jeg får – og det jeg aldri svarer på.

 

Vidar Strøm Fallrø er markedsansvarlig for skjønnlitteratur 

[spacer]