Sommer i Mummidalen

Illustrasjonsbilde til sommer i MummidalenFoto: Mette Solberg Fjeldheim

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]et er solskinn og munter stemning i Mummidalen. Alle fryder seg over at det endelig er sommer igjen. Vi har samlet noen fine sitater fra Tove Janssons verden.

 

 

TROLLMANNENS HATT

Og plutselig fikk de øye på den første sommerfuglen. Alle vet jo at hvis den første sommerfuglen man ser er gul, så betyr det at det blir en morsom sommer. Hvis den er hvit, blir den bare fredelig. (Svarte og brune sommerfugler skal vi ikke snakke om engang, det er altfor sørgelig.)

Vi drar hjem, sa Hemulen. Det er fint med ualminnelige opplevelser av og til. Nifse historier om å bli våt og klare seg alene, og sånn. Men det er ikke koselig i lengden.

I mummihuset hadde de pannekake til frokost, en stor, gul pannekake med bringebærsyltetøy. Dessuten hadde de grøt fra i går, men siden ingen hadde lyst på den, bestemte de at den skulle de gjemme til i morgen.

 

MUMMIPAPPA PÅ EVENTYR

Kan en huseier være en eventyrer? Umulig vil jeg si.

Dagen ble avsluttet på et vakkert vis og jeg anbefaler en hver som har et urolig hjerte å betrakte et vellaget vannhjul som snurrer rundt i en bekk.

En stund lå jeg våken og funderte på om det kanskje ville være bedre å bli en eventyrer enn å bli berømt. Til slutt bestemte jeg meg for å bli en berømt eventyrer.

 

FARLIG MIDTSOMMER

Den er til meg, tenkte han. Den må være til meg. Hun lager alltid den første barkebåten om sommeren til den hun er mest glad i. Siden gir hun til litt forskjellige for at ingen skal bli lei seg.

Lille My er vant til å klare seg selv, sa Mymlens datter. Jeg er mer urolig for dem som kommer utfor henne.

Snorkfrøken så seg rundt. Så bøyde hun seg forover og hvisket i Filifjonkas lange øre: Først skal man gå sju ganger rundt seg selv, mens man mumler og tramper i bakken. Så går man baklengs ned til en brønn og ser ned i den. Og da får man se den man skal gifte seg med i vannet. Og hvordan får man ham opp? spurte Filifjonka.

Skal vi leke? sa Snorkfrøken. Skal vi leke at jeg er vidunderlig vakker og at du bortfører meg? Jeg vet ikke riktig om jeg er opplagt, sa Mummitrollet. Snorkfrøken hang med ørene, og han skyndte seg å gni nesen mot hennes og sa: At du er vidunderlig vakker behøver vi ikke å leke, for det er du jo. Kanskje jeg bortfører deg i morgen i stedet.

Illustrasjonsbilde: Mette Solberg Fjeldheim