Bli med og les månedens unike bok

Å lese en god bok er som å åpne et vindu ut mot verden. Joda, vi har hørt det før, men det er jo faktisk en fantastisk ting, at det å åpne en bok kanskje lærer deg noe nytt, gir deg en tanke eller to du ikke har tenkt før? Eller at noe du egentlig allerede vet, framstår på en litt ny måte?

Skrevet av: Gunn Reinertsen, sjefsredaktør for oversatt litteratur

Denne våren banker redaktørhjertene i oversattredaksjonen ekstra hardt. Vi vet at vi har noe ekstra, noe unikt, noe som utretter akkurat dette fantastiske; åpner vinduer og åpner leserens bevissthet. Med én utgivelse i måneden presenterer vi et knippe unike bøker, seks litterære stemmer, både modne og helt nye forfatterskap, som vi er utrolig stolte over: Jesmyn Ward, Ta-Nehisi Coates, Michael Ondaatje, Tommy Orange, Kate Russell og Lisa Taddeo.

Forfatterne har én ting til felles – alle er nord-amerikanske.

Vi vet mye om politikken som føres i Det hvite hus og hva den fører med seg. Litteraturen som kunstform står støtt på egne ben, men det skulle ikke oss forundre om du som leser én eller flere av de seks unike stemmene kan oppleve at det litterære landskapet speiler noe av det politiske?

Vi inviterer deg til å bli med og lese og undersøke, enten på egen hånd eller – om du vil – sammen med andre som leser det samme. Vi garanterer stor leseglede og unike leseopplevelser underveis. Vårens seks unike bøker byr på et fantastisk mangfold der feminisme, rasisme, kjærlighet, klasse, fattigdom, foreldre og barn, sex og begjær, kriminalitet, tradisjon, kultur, identitet, urban urbefolkning, opphav og #metoo, for å nevne noe – setter tanker og bilder i gang.   

Les sammen med oss

Hver måned velger vi en ny bok som vi leser i fellesskap i Facebook-gruppa vår "Det du må lese". Klikk her for å melde deg inn. Vi kommer også til å snakke om bøkene på Facebook og Instagram. Merk dine Instagram-bilder med #seksstemmer for å bli med på praten.

Syng, gravløse, syng av Jesmyn Ward

Først ut er en svært tydelig litterær stemme, som «gløder av kraft, sorg og ømhet» (Financial Times): Jesmyn Ward er utvilsomt en av USAs mest interessante og prisbelønte unge forfattere. Syng, gravløse, syng er en tidløs roman om familie, rase og klasse – og er allerede en moderne klassiker. Ward er opptatt av barn og unge, de fattige, de svarte og white trash i de amerikanske sørstatene, først og fremst Mississippi, som hun selv kommer fra. Hun debuterte i 2008 og har skrevet tre romaner og en erindringsbok. Ward er en av veldig få som har vunnet den prestisjetunge National Book Award to ganger, først for Det som reddes kan i 2011 (på norsk i 2018), deretter for Syng, gravløse, syng i 2017. Wards slektskap til andre sørstatsforfattere, særlig Toni Morrison og William Faulkner, er åpenbar.

Ward var den første i sin familie som tok høyere utdannelse. Familien hennes er fattig og mistet hus og hjem under orkanen Katrina. Ward har mistet flere familiemedlemmer og venner på grunn av omfattende rusmisbruk. Hun er i dag førsteamanuensis ved Tulane University og bor i Mississippi.

Jesmyn Ward forteller med stor kjærlighet til personene og stoffet sitt og årets roman, Syng, gravløse, syng er en varmhjertet, tøff og øm fortelling om en tregenerasjoners-familie som lider under de klassiske åkene: Rasefordommene, klasseskillet, utenforskapet og utilstrekkeligheten i nære relasjoner.

Jojo er 13 år og prøver å forstå hva det vil si å være en mann. Han mangler ikke rollemodeller: Den svarte morfaren Pop, den hvite farfaren Big Joseph og faren Michael. Her dras leseren med rett inn i en intens, hjerteskjærende og brutalt ærlig scene da bestefaren Pop har tatt med seg Jojo for å slakte en geit, noe som er en naturlig og nødvendig del av dagliglivet for å skaffe mat på bordet. Gutten skal bli en mann og må lære seg å takle dette. Bestefarens relasjon til Jojo er imidlertid som et hav av ren og omfavnende kjærlighet og omsorg.

Jojos mor Leonie er svart, hun elsker sin hvite mann Michael og ønsker å være en god mor for barna deres, Jojo og lille Kayla. Rusavhengig og konfliktsøkende som hun er, klarer hun ikke å sette barna foran egne behov. En dag stabler Leonie Jojo, Kayla og en venninne inn i bilen, de skal nordover og hente Michael som har sonet ferdig i fengsel. Men Leonie evner ikke å favne både kjærligheten til Michael og til barna på samme tid. Hun har nok med seg selv (og dopet) og lar seg ellers styre av den magnetiske tiltrekningen til mannen.

Underveis på turen til fengselet, hvor Pop også har vært innsatt en gang, møter Jojo Richie – som er bokas tredje fortellerstemme. Richie er en liten gutt som var i fengselet samtidig med Pop og som knyttet seg sterkt til den eldre, omsorgsfulle mannen. Richie døde på ulykkelig vis (noe Pop stadig bærer på skyldfølelse for), men dukker opp igjen i en helt tydelig og kommuniserende skikkelse for Jojo. De andre i følget kan imidlertid ikke se eller høre Richie, til tross for at han (ifølge Jojos beretning) befinner seg inne i bilen sammen med dem.

Bilturen gjennom det nesten mytiske sørstatslandskapet blir en roadtrip ut av helvete. Les et utdrag fra boken her.

Syng, gravløse, syng er oversatt av Eve-Marie Lund.

Jesmyn Ward

Jesmyn Ward (født 1977) har en tydelig, litterær stemme. Hun debuterte i 2008 og har skrevet tre romaner og en erindringsbok. Ward er en av veldig få som har vunnet den prestisjetunge prisen National Book Award to ganger, først for Det som reddes kan i 2011, deretter for Sing, Unburied, Sing i 2017. Ward har blant mange andre priser også vunnet PEN/Faulkner Award for Fiction, og har aldri lagt skjul på sin store inspirasjon; nobelprisvinneren William Faulkner. Ward var den første i sin familie som tok høyere utdannelse. Familien hennes ble selv ofre for orkanen Katrina. Hun er i dag førsteamanuensis ved Tulane University og bor i Mississippi.

Les mer

Jesmyn Ward. Syng, gravløse, syng

Jojo og familien hans herjes av dyp kjærlighet og sterke konflikter. Dette er opprivende, vakkert, kraftfullt og ømt!