Benjamins reise

Benjamins reise er fjerde bind i Vestindiakvintetten som spenner over 250 års dansk kolonivelde i Karibia. Etter napoleonskrigene har de fleste kolonimaktene avviklet slavehandelen, men trafikken fortsetter med sjørøvere som aktører. Benjamin gjør opprør mot sin eier og rømmer med piratskuta Sweet Rosie. Seilasen tar ham fra St. Thomas via København og Bergen til slaveraid langs Afrikas vestkyst, og tilbake til et Karibia i opprør.

Han avanserer fra dekksgutt til skipslege og til slutt, omflakkende trubadur. Han møter nye ideer om menneskeverd uavhengig av hudfarge, frihetskampene som utspiller seg i koloniene, og ikke minst en mystisk kvinne. Ferden bringer erkjennelse om egne røtter og kulminerer i revolusjonen som bringer slaveriet til opphør i 1848.

Les utdrag fra Benjamins reise:

Det var mens han var inne i Fort Christian for å klage på skattetrykket som planterne led under, at mor og jeg kom til å overhøre en samtale mellom byfogden og overpolitimesteren. Den handlet om at en bevegelse som var startet i England, hadde spredt seg til Danmark. En biskop og skolemann ved navn Nikolai Grundtvig, hadde oppretta en komite som skulle arbeide for å avvikle hele slaveriet.

«Hvordan skal det gå til?» sa mor. Omtrent det samme sa massa Armauer Hauge da han kom ut av fortet igjen, skysset mor opp i kjerra og satte seg foran med tømmene over knærne mens han ventet på at jeg skulle laste opp varene vi hadde kjøpt.

Tanken på denne Grundtvig og komiteen hans kverna i hodet mitt da massa Armauer Hauge seinere den dagen, ropte: «Benjamin! Hent kikkerten og bli med ned til sjøen!»

Jeg lot som om jeg ikke hørte. Skottet til siden, der lillesøstera mi, Rejela, gikk og nappet bomull løs fra plantene, og stappet det i en lang sekk som hun slepte etter seg. Kom det til markarbeid, var ikke Rejela så rask som oss andre. Hun var en drømmer, selv om hun ellers var kvikk nok. Mesterknekten var etter henne hele tida, men hun glemte seg i ett sett likevel.

Rett som det var stansa hun og ga seg til å glane opp mellom trekronene. Så hun noe fint eller rart, en pelikan med en fisk i nebbet, en skrikende flaggermus, de oransje frynsene som kvelden før en storm får skyene til å ligne utgangssåret fra en pistolkule, hva som helst, så nappet hun meg i ermet, pekte og sa, se der, Benjamin!

Tanken på denne Grundtvig og komiteen hans

kverna i hodet mitt hele dagen

Massa Armauer var allerede langt nede i stretet, men mesterknekten var påpasselig, og nå spratt han opp, kveilet pisken ut og ga meg et rapp over ryggen mens han bjeffet: «Du hørte massa. Gjør nytte for deg, neger.»

«Forter meg alt jeg kan, Herkules», sa jeg. Stemmen kunne få hvem som helst til å tro at alt var ved det gamle, men inni meg kjente jeg en harme gro frem, annerledes enn noe jeg hadde kjent før. Da han snudde ryggen til og tusla tilbake til hytta for å ta en røyk, og jeg lempa all bomullen jeg hadde sanket over i Rejelas sekk og hvisket gjennom munnviken: «Sånn. Nå får du ikke kjeft av Herkules. Nå har du plukket like mye som alle andre», da visste jeg at resten av dagen ikke kom til å ligne tidligere dager.

Jeg nådde massa igjen akkurat da han var fremme ved saltpytten. Jeg var helt rolig, hadde kikkerten i en rem over skulderen, nikka vennlig og underdanig. Han støtte en spade i jorda, og hvilte foten på den. Jeg rakte ham kikkerten. Han rakte meg en parasoll og sa: «Slå den opp, så ikke den helvetes sola gir meg solstikk.»

Noen kabellengder ute dreide en liten tomaster forbi. Seilene klasket i dørken. Massa satte kikkerten til øyet.

Akkurat da hørte jeg bombaen skratte, Rejela gråt. Jeg snudde meg etter lyden.

«Mesterknekten?» spurte massa Armauer.

«Ja. Herkules.»

«Skulle ikke han holde oppsyn med markarbeidet?»

Det var et spørsmål som jeg ikke var den rette til å svare på. Det visste han selv også, for han bare fortsatte: «Hvem har Herkules med seg denne gangen?»

«Søsteren min», sa jeg.

«Hvem av dem? Du har flere.»

«Rejela.»

«Sier meg ingenting.»

«Den yngste.»

«Hm. Ja ja. Vi unner ham litt adspredelse. Gjør vi ikke det, gutt?»

«Men, massa», utbrøt jeg. «Hun er søsteren min! Hun gråter jo!»

«Nå, nå, ikke så oppskjørtet. Først og fremst er hun mitt løsøre.» Han rakte meg kikkerten.

«Se du òg, Benjamin. Klarer du å tyde navneplaten på hekken?»

Hjertet sank i brystet, men jeg tok imot, sa: «Massa veit atte jeg ikke kan lese», men satte kikkerten til øyet, og håpet at han ikke hadde bitt seg merke i at stemmen dirra.

Men det hadde han, for han spurte: «Noe som gnager deg, gutt?»

«Ingenting som helst», sa jeg. Jeg konsentrerte meg om det jeg kunne se gjennom kikkertens runde glass.

Her kan du møte Fartein Horgar utover høsten:

21.okt. kl 11.00 Oppsal Bibliotek
23.okt. kl 19.00 Kløfta bibliotek
24.okt. kl 11.00 Deichman Bjerke
24.okt. kl 19.00 Sel Bibliotek
29.okt. kl 18.00 Kystens arv
1.nov. 19:00 Litteraturhuset i Trondheim, Sellanraa
6.nov. kl 17.30 Randaberg folkebibliotek
7.nov. kl 19.30 Haugesund
8.nov. kl 12.00 Finnøy bibliotek
8.nov. kl 12.00 Pubben/Randaberg
20.nov. kl 18.00 Salangen
24.nov. kl13.00 Nordsjøfartmuseet i Telavåg
25.nov. kl 18.00 Flora Folkebibliotek
26.nov. kl 12.00 Sotra Arena
26.nov. kl 18.00 Voss bibliotek
28.nov. kl 12.00 Bergen off. bibliotek
28.nov. kl 18.00 Dale Bibliotek

Bok 3: Frihetens kjøtere

Frihetens kjøtere er tredje bok i Fartein Horgars romanserie om slaveplantasjene i de dansk-norske koloniene i Vest-India. Handlingen foregår på slutten av 1700-tallet. Gullalderen. Plantasjeeierne tjener seg skamløst rike. Undertrykkingen av slavene blir stadig mer brutal, men det vokser også fram en mellomklasse av «frikjøpte» svarte. De frikjøptes kamp for å posisjonere seg skjerper motsetningene i kolonisamfunnet.

Mor og datter, Mihamy og Petronella, er romanens to hovedpersoner. Mihamy er husslave på Falckenrede Plantasje, og «har det så godt som noen neger kan drømme om å ha det.» Hun vet at hennes privilegerte stilling som favorittkonkubine bare varer så lenge hun er attraktiv, men Falckenrede elsker henne virkelig, og inviterer både henne og datteren til å flytte ut av «negeriet» og inn til seg i «great house» på permanent basis. Lykken varer til Stefan dør i en duell med en nabo han anklager for å tilrane seg av hans åkerland.

Sagt om Frihetens kjøtere

«Horgar skriver så fysisk, så kroppslig, så realistisk at det til tider gjør vondt. Det er blod og svette, tårer, spy og piss i hans verden. Det er liv og drift og skjønnhet, men også smerte og død, side ved side ... Derfor er dette en viktig roman, og ikke bare en god bok.» 

Trond Buland, Adresseavisen

«Dette er en dyster og mørk historie om Norge, som aldri før har blitt fortalt. Norge kunne ikke fått en bedre formidler av dette temaet. Fartein Horgar skriver fengende og engasjerende ... det er vanskelig å legge fra seg boken ...» 

Boktimmy (bokblogger) 

Bok 2: I slaktemåneden

Året er 1733. Den dansk-norske koloniøya St.Jan i Karibia herjes av orkaner, og en skipslast med slaver fra Guinea ankommer. Blant dem den stridbare og stolte kong Gyamma. Han organiserer opprør for å utrydde alle hvite og grunnlegge en afrikansk koloni. Den unge slavejenta Tahiry og hennes mor er på flukt, og vi følger deres kamp for å overleve i det blodig opprøret mot plantasjeeierne.

Romanen er en reise gjennom håp og hat, fortvilelse og overmot, alt opplevet og fortolket gjennom slavenes perspektiv og det magiske verdensbildet Tahiry har arvet fra sine formødre på Madagaskar. Et univers befolket og besjelet av ånder, skrømt, guder, hjelpere og budbringere.
I slaktemåneden er andre bok i Fartein Horgars serie om slavehandelen og den dansk-norske kolonihistorien i Vestindia. I likhet med første bok, bygger den på historiske hendelser og personer.

Bok 1: Paradisets elendige

På vei til Vest-India, og de dansk-norske koloniene, havarerer fregatten Færø, og skipet søker nødhavn
i Bergen. Her mønstrer Johannes Hauge på. Hauge er på rømmen etter en grusom forbrytelse, og en reise ut i det uvisse fremstår som den perfekte flukt.

Skipet Færøs ferd med straffanger, prostituerte og sinnsyke er basert på virkelige hendelser.
Første bok i en stor romanserie med handling fra koloniene i Dansk Vestindia, den tar oss med til annen halvdel av 1600-tallet, og øya St. Thomas.

Sagt om Paradisets elendige

«Flott start på romanserie om norsk slavehandel»

Jan Askelund, Stavanger Aftenblad

«Skikkelig røff røverroman fra virkeligheten, jeg bare slukte den!»  

Anne B. Ragde

«Velskrevet, stødig, brutal og mørk, med en eim av klassikere som Herman Melville og Joseph Conrad. Jeg tror neppe jeg har lest en så god norsk historisk roman før.»  

 Rolf Enger, Forfatter

Fartein Horgar

Fartein Horgar

Fartein Horgar (født 1955) vokste opp som tredjegenerasjons misjonærbarn på Madagaskar da øya var en fransk koloni. Horgar hadde allerede et omfattende forfatterskap bak seg da han i 2016 utga Paradisets elendige, første bok i fembindserien om det dansk-norske koloniveldet på øyene St. Thomas, St. Croix og St. Jan.

Les mer

Bli hos meg

En fortelling om kjærlighet, plikt og skam - om de skjøre båndene som binder familier sammen over generasjoner.

Mr. Woolf

Mr. Woolf er en hyllest til alle alminnelige fedre, som kanskje ikke er så alminnelige som man tror.

Livet i luftene – en bok av europeisk format 

NTNUs litteraturpris går til Arild Vanges Livet i luftene. – Livet i luftene er godt tenkt og godt skrevet. Den er musikalsk, intellektuelt stimulerende og nyskapende, sier juryen.