Plukk ville matvekster

Skvallerkål. Vi kan luke, sprøyte, spa og vende: Opp kommer den, struttende av livskraft! Forhatt som få av alle hageeiere. Et kjært vårtegn for andre som har lengtet lenge etter en årstid full av grønne, gode smaker. Naturens spiskammer byr på spennende smaker. I Plukk ville matvekster tar Beate Slipher deg med gjennom årstidenes gang, forteller hva som finnes hvor og når, og gir praktiske råd til turen. Og nå er det endelig vår. Se hva du kan plukke med deg!

Opplev våren

Så snart snøkanten trekker seg litt tilbake i solhellinga, skjer det noe. En trassig liten hardhaus vil opp og frem. Midt i vårbløyta, blant skitt og søle og tørre gresstuster fra i fjor, står den der og strutter full av saft og kraft: Grønn! Lys levende lysegrønn! Nå gjelder det å gripe dagen og suge i oss av den flyktige årstiden som farer så altfor fort forbi.

Kjøp boken her

Sanking om våren

Du skal ikke gå lange turen utenfor stuedøra før du kan finne vårens gaver i form av gratisgrønt fra grøftekanten. De første vårturene legger vi ikke til skogs. Da søker vi i stedet til lyse og åpne landskap der sola får godt tak. Det er der vi finner de grønne urtene idet de folder ut sine nye, spede blader – mens de er på sitt møreste og mildeste.

Dra på urtetur eller sopptur. I Plukk ville matvekster får du råd om hva slags utstyr du trenger, gode tips om kjennetegn, bruksområder og om hvor du kan finne herlighetene. Du finner også mange nydelige oppskrifter.

Sisselrot

De klamrer seg fast i bratt terreng og i bergsprekker, de vakre sisselrotbregnene. Er du villig til å klatre litt, får du lønn for strevet. Under mosen er det lett å lirke frem skogens lille «lakrisstang».

Sisselrotens lakrissmak kan trekkes ut i hvitvinseddik eller med 40 % sprit. Røttene renses og deles smått, dekkes med væske og får trekke på tett glass noen uker før de siles fra. Siden kan lakrissmaken brukes til så mangt: i krydderkaker, i glasurer og til aperitiff à la Pernod. Eller som raffinert smaksforsterker i sauser og supper. En teskje eller to i bearnaisesausen, eller en skvett av sisselrotspriten i fiskesuppen kan anbefales!

Vinterkarse

Blomsterknoppene ser ut som bitte små brokkolibuketter når de er på sitt fineste plukkestadium: tett i tett i toppen av en stilk. Og det beste av alt, de smaker slik også! Kanskje litt villere, kanskje litt grønnere og mindre kålaktig – veldig anvendelige og gode.

Knoppene trenger bare et kort oppkok i lettsaltet vann, så er de møre og delikate – i supper og stuinger, i gratenger og paier. Tilsett en klatt smør eller rømme, litt hvitløk og kanskje purre, så har du lekkert tilbehør både til kjøtt og fisk.

Skvallerkål

Vi kan luke, sprøyte, spa og vende: Opp kommer den, struttende av livskraft! Forhatt som få av alle hageeiere. Et kjært vårtegn for andre som har lengtet lenge etter en årstid full av grønne, gode smaker.

Skvallerkålbladene er best når vi plukker dem purunge før de har rukket å folde seg helt ut. Da er de litt blanke i overflaten og mer gulgrønne i fargen enn de eldre bladene. På dette stadiet er de et friskt og fint innslag i salatbollen, milde og fine i smaken og møre i konsistensen. Prøv også å hakke dem som grønt dryss over potetene. Tørket skvallerkål er et fint krydderdryss som gir farge og aroma med vårfornemmelser i når vinteren kommer. Plukk gjerne mye mer enn du kan knaske unna daglig.

FRA PEST TIL PESTO

100 g blader av lovetann og skvallerkal uten stilker

100 g parmesan

1 dl pinjekjerner

2 store hvitløkbåter

1 ts salt

1 dl olivenolje

 

Her «moser» vi hagens to mest forhatte ukrutt. Vask og tørk bladene og ha dem i matprosessor sammen med hvitløk, pinjekjerner og parmesan i biter. Kjør til alt er en jevn masse. Tilsett olivenoljen i fin stråle. Rør inn salt til slutt. Oppbevar pestoen på lufttett glass. Fargen mørkner raskt i kontakt med luft. Bruk den til pastaretter, for eksempel blandet med strimler av stekt kyllingfilet, som har fått en liten ekstra smak av soya og balsamicoeddik.

Om våren kan du også plukke løvetann, nesle, ramsløk, karve, almefrø, heggeblomst, gjøksyre og flere andre spennende vekster. Beate Slipher viser oss også hva vi kan spise av sommeren og høstens vekster. Boken gir samtidig et innblikk i plantenes forunderlige historie. Det er knyttet mye overtro og gamle tradisjoner til vår hjemlige flora. Hvert planteslag blir fyldig behandlet med bilder og beskrivelse som fremhever sikre kjennetegn og gjør det enkelt å plukke og trygt å spise.

Hva venter du på?

Fra boken Plukk ville matvekster