Paul Auster: 4 3 2 1

Tidligere i år leste jeg Paul Austers opus magnum 4 3 2 1. Det var en av de leseopplevelsene jeg ikke vil glemme.

En forlagsredaktørs hverdag består av mye lesning, og ofte bare en smakebit her og en smakebit der på manus som kommer strømmende inn via epost fra den store verden der ute. Og så er det de dagene hvor man kan fordype seg i en roman som faktisk skal finne sin plass i den norske bokoffentligheten.

Av: Synnøve Tresselt

Tidligere i år leste jeg Paul Austers opus magnum 4 3 2 1. Det var en av de leseopplevelsene jeg ikke vil glemme. Dette er fortellingen om Archie, som er født i 1947 i New Jersey. Det vil si, det er ikke én fortelling om livet til Archie – det er fire fortellingen om fire varianter av hans liv.

Kan fortellinger om en ung mann i USA som er en halv generasjon eldre enn meg finne gjenklang i mitt eget liv? Ja, absolutt. For en som har to gutter i tenårene, var det å lese om Archies overgang fra å være barn til ungdom som å få et slags indirekte innblikk i mine egne sønners liv. Skoledagens utfordringer og gleder, vennskap og uvennskap, tenåringstiden med forelskelse og skuffelser, strategier for å lure foreldrene, sportsaktiviteter og ambisjoner. Mye man kan kjenne igjen.

Og så blir Archie student, midt i en dramatisk periode i Amerikas historie. En periode som jeg som barn selvfølgelig ikke registrerte, men da jeg ble litt eldre og fikk kunnskap om mordet på Kennedy og Martin Luther King gjorde det dypt inntrykk. Her leser jeg om det – fra «innsiden» via Archies blikk. Og om raseopptøyer og deltakelse i studentprotester, om frykten for å bli sendt som soldat til Vietnam. Om hippietiden som jeg akkurat ikke fikk med meg.

Tidligere i år leste jeg Paul Austers opus magnum 4 3 2 1. Det var en av de leseopplevelsene jeg ikke vil glemme.

Så reiser Archie til Paris. Han har en bok på gang, og han skal bo i et chambre de bonne – tjenestepikerom – hos en venninne av moren for å skrive. Denne delen bare elsker jeg. Jeg har også bodd i et chambre de bonne. Austers beskrivelse av det lille rommet oppe på loftet i en stor parisisk bygård er akkurat som mitt eget var – en vask, en seng, et skråtak og et vindu. Og det beste av alt –  utsikt til Eiffeltårnet, selve symbolet på Frankrike. Så eksotisk, og plutselig en del av hverdagen. Jeg leser, og jeg er tilbake, jeg blir med Archie ut i gatene og på kafeene, og luktene og lydene dukker opp i bevisstheten min.

Men gjenkjennelsen er bare en del av leseopplevelsen. Store deler av det Auster skriver om som har hatt betydning for en generasjon amerikanere, visste jeg ikke om. Det gir meg ny innsikt og aha-opplevelser. Alt skildret så presist, med setninger som slynger seg sømløst nedover sidene. Noe oversetter Thorleif Sjøgren-Erichsen på utmerket vis har ivaretatt i den norske oversettelsen av denne store boken – stor i dobbelt betydning.