Øyloffing i Oslofjorden

av

B

or du i Oslo eller skal du en tur til Oslo i sommer? Hvorfor ikke dra på øyloffing i Oslos skjærgård. Øyene er vårt nære paradis, først og fremst som et sted for badeliv, sol og fritid hele sommeren igjennom.

Oslos nærmeste øyer er vårt felles sommerparadis. Geografisk så utrolig nær byen, men med en idyllisk ro som får dem til å virke uendelig langt borte fra storbyens kjas og mas. Den gang Oslo het Kristiania og var en båtenes by var denne sommeridyllen en del av byens utvikling med industri, militæranlegg og flyplass. Leif Gjerland har skrevet en rekke bøker om Oslo og er av byens mest anerkjente byvandrere som virkelig evner å formidle øyens fortid og nåtid både humoristisk og spennende. Boken har gode turforslag, er rikt illustrert med gamle og nye bilder.

Oslos øyrike før og nå

Hovedøya

Som en inngangsport til Oslos øyrike ligger den 400 mål store Hovedøya bare 400 meter fra Vippetangen. Den 49 meter høye kollen nærmest byen har navngitt øya, for det norrøne «hofud» betyr høyde. Hovedøya er Oslofjordens største historiske skattekammer, der spennet mellom middelalder og vår tid blant annet rommer barokk båtbygging, 1800-talls forsvarsbygg og et nedlagt lasarett.

 

Mariaklosteret ved verdens ende

Cisterciensernes Mariakloster på Hovedøya må ha vært et mektig byggverk. Den som vil oppleve ruinen, bør respektfullt gå den i møte. Gå inn der det en gang var en dør, bruk trappene der de fortsatt står, vandre stille rundt i klostergangen og ta en hvil ved brønnen. Inne i klosterkirken står restene etter søylene som en gang bar taket og ga det sjeldne todelte kirkerommet.

Da bad var kultur

Fra midt på 1800-tallet kom det badeanlegg i Kristianias indre havnebasseng. Da var allerede svømmekunsten en etablert kultur, i alle fall blant kondisjonerte. Og så tidlig som i 1802 krevde man svømmerferdigheter av soldatene på Akershus festning. 50 år senere vrimlet det av annonser for svømmeundervisning. Ved overgangen til 1900-tallet begynte man å fokusere på vannets kvalitet, og skjønte snart at Akerselvas mange forurensende industrier hadde gjort indre havnebasseng svært lite egnet til bading. Da en stadig økende skipstrafikk i tillegg trengte stadig mer plass, forsto Kristianias ledelse at badevirksomheten måtte flyttes ut fra indre by.

Fra 1914 leide Kristiania kommune hele den sørlige stranden på Hovedøya, der hvor cisterciensermunkene hadde hatt sin brygge 900 år tidligere. Nå kunne ingen festningskommandant kreve adgangsbevis og regulere besøkstiden, for i ekte sosialdemokratisk ånd skulle det være gratis adgang til de kommunale badene på Hovedøya. Kommunen sørget også for fri båtskyss. Det ble bygget et storslått badeanlegg med sand fra Larkollen og separate avdelinger for herrer og damer. Dette ble raskt populært, og to år etter åpningen var det årlige besøkstallet på over 120 000. Årsrekorden kom i 1925 med det utrolige antallet 336 000 badende!

Men byens forurensning innhentet etter hvert også badeanlegget på Hovedøya, og etter krigen sank vannkvaliteten merkbart. Da myndighetene i 1951 fant det uforsvarlig å fortsette det kommunale badeanlegget på grunn av den dårlige vannkvaliteten, kunne Hovedøya Friluftsbad se tilbake på et eventyrlig antall besøkende i løpet av sine 37 års levetid: Rundt åtte millioner mennesker, en nesten ufattelig mengde i løpet av så få år! Det er ellers et tankekors at da kommunen endelig fikk kjøpt Hovedøya av staten, ble det kommunale badet stengt. Da ble det i stedet satset på Langøyene som det nye store badestedet, lenger ute i fjorden og derfor med renere vann. Tilbake ved Sørstranden ligger nå kun noen pilarer og andre murrester samt noen få badebygg som ikke ble revet.

Flere tusen besøkte hver dag Hovedøyas friluftsbad, som oppnådde å ha rundt åtte millioner badende i løpet av de 37 årene badet eksisterte. (Foto: Oslo Bymuseum)

Gressholmen

Navnet forteller at Gressholmen var et sted hvor man en gang fant fôr. Men ingen ting varer evig, kaninene som skvatt omkring er borte, og serveringen på Gressholmen kro ble midlertidig avsluttet i 2015. Egentlig ligger det tre øyer her, et spennende trekløver der Heggholmen hadde oljemølle, Rambergøya var skyttermål og Gressholmen rommet både skytebane og landets første hovedflyplass.

Langøyene

Fra sjøen er det lett å se at den store sletten er som et fremmedlegeme mellom de to opprinnelige øyene. Sundet imellom ble fylt igjen fra 1910, men fortsatt lever navnet i flertall. Her venter historien på alle som går i land. Midt på 1800- tallet huset Langøyene Norges første sementfabrikk, og fikk senere småfine Kristiania-familier som sommergjester. Slikt setter spor.

Lindøya, Bleikøya og Nakholmen

I begynnelsen av 1920-årene fikk teltokkupanter lov til å bygge nesten 600 små trehytter på tre av Oslos nære øyer. Siden den gang har både prisene og eierfølelsen økt kraftig på de tre øyene. Og nå vil allmennheten ha friområde her.

Fem øyregler

Nyt naturen på øyene uten å ødelegge den.

Følg gjerne gamle stier, men uten å lage nye.

Fryd deg over blomstene, men uten å plukke dem.

Studer gjerne fuglene, men uten å forstyrre.

Ha gjerne med hund, men hold den i bånd.