Med sidespor som hovedspor

Asbjørn Øverås, redaktør av serien Sidespor

[dropcap custom_class=»normal»]J[/dropcap]eg har aldri likt meg på hovedveien, verken i bokstavelig eller i overført forstand. Gi meg bakevjer og smågater, stier som er så små at du går deg bort. Gi meg små plateselskap, små forlag, små bryggerier og små restauranter, gi meg imprint og obskure serier på store forlag.

Av Asbjørn Øverås

Gi meg undergrupper og nerder, fanziner og små magasiner. Jeg er overbevist om at det finnes så ufattelig mye vi kan oppdage i alle krinker og kroker, bøker som ikke blir auksjonert bort for enorme summer, forfattere som kom til feil tid eller på feil sted, forfattere vi likte, men som så ble glemt.

[spacer]

Jeg har for lett for å spre meg. Liker musikk innen svært mange sjangere. SIDESPOR vil være et brudd med sjangerveldet. Her vil det være rom for oversatt litteratur av alle typer. Skjønnlitteratur, dokumentar, reiseskildringer og essays, tegneserie eller poesi. Det kan dreie seg om helt nye bøker og om bøker av for lengst avdøde forfattere, fra fjern og nær.

SIDESPOR vil være et brudd med sjangerveldet

Den eneste begrensningen er i grunnen antallet. Det vil komme fire nye SIDESPOR i året, og så vil det komme seks pocketbøker i samme design. Alle designet av Johanne Hjorthol.

[spacer]

De to første SIDESPORENE bringer oss langt av sted. Yu Hua er en av de mest kritiske kinesiske forfatterne som fortsatt befinner seg i Kina. Boken Den sjuende dagen som vi gir ut, gikk gjennom sensuren, mens han visste nok til å gi ut sin siste essaysamling utenfor landet. I Den sjuende dagen forlater hovedpersonen rett og slett vår verden. Han har nettopp mistet livet i en eksplosjon da de ringer fra begravelsesbyrået og sier han er for seint ute. At han må komme om det skal bli noen orden på avskjeden hans. Men det blir det ikke. Yang Fei har ingen som kan betale begravelsen, og han er dømt til å vandre hvileløst omkring i et slags limbo. Han møter en rekke likesinnede: ekskona, den unge kvinnen som har tatt livet av seg, naboer som døde under rivning av huset deres. Her berører forfatteren mange fasetter av dette store landet, fra korrupsjon og berikelse til en absurd hverdag.

[spacer]

Hassan Blasims hverdag var neppe mindre absurd da han valgte å flykte fra Sadam Husseins Irak. Forfatteren skal etter hvert ha gått mesteparten av veien til Finland. Det kan ikke ha vært få sidespor. Men det er tiden etter amerikanernes bombing og etter diktatorens fall som står i sentrum for fortellingene i boken Lik på utstilling. Fortellinger som er så vanvittige, så preget av krigens galskap og angsten ved å forlate alt. En mann hører om et byrå som ansetter folk til å skape kunst av døden. En forlagsredaktør lar seg friste til å gi ut under eget navn et manus som kommer fra fronten ‒ med katastrofale følger. To vakre, unge blonde menn som daglig går gjennom byens fattigste strøk, endrer alt. En varevogn er på vei til Berlin, og den er ikke tom.

[spacer]

Hassan Blasim flyktet under Sadam Hussein, men han er glassklar på at det som skjedde senere, har ødelagt livet for generasjoner av unge irakere. Og det bærer novellene preg av, der de skildrer vold, korrupsjon og svindel på et rett som det er surrealistisk vis. Det er ikke uten grunn at man trekker inn navn som Fuentes, Kafka og Borges når bøkene hans blir omtalt.

Sidespor

[spacer]

SIDESPOR består også av en pocketserie med tidligere bøker som er utgitt på Aschehoug. Her vil man over tid finne den samme blandingen som i hovedserien. Men vi starter med tre kortromaner som på hver sin måte forholder seg til krig og skildrer krigens virkning på enkeltmennesker. Et sørgelig aktuelt tema. Afghanske Atiq Rahimi har i Aske og jord skrevet historien om den lille gutten og hans bestefar som står på en støvete vei og venter på transport til gruva der guttens far jobber. De skal fortelle at hele landsbyen er utradert, og bestefaren sliter med hvordan han skal formulere seg overfor sønnen. Rahimi lagde selv film av boka og vant Un certain regard for filmen i Cannes.

[spacer]

Yizhar var soldat da palestinerne ble drevet ut av sine hjem i 1948. Året etter kom det som skulle bli en moderne og svært omstridt klassiker i Israel. Khirbet Khizah er som alle gode krigsromaner en antikrigsroman, en fortelling om den andre og hvor umulig det er å utøve terror og samtidig se på den andre som et menneske. S. Yizhar vant senere alle landets litterære priser og er hyllet av Elias Khoury.

[spacer]

Adresse ukjent av Kressman Taylor er en brevroman av de helt sjeldne. Den er etter hvert like spennende som en kriminalroman og skildrer oppgangen og nedgangen i forholdet mellom to kunsthandlere i New York, som en gang var som brødre. Den ene er tysk, den andre er amerikansk jøde.

[spacer]

Asbjørn Øverås er redaktør for oversatt litteratur i Aschehoug

Les mer om bøkene her: