MAMMA 4 EVER

av

R

ing, ring. Det er mamma. Du, sier hun, jeg synes du skal lage en kleskolleksjon. Men mamma, sier jeg, jeg kan jo ikke sy engang. Jo da, sier mamma. Det kan du. Du har jo så artige klær. Var ikke det en kjempegod idé?

TEKST: Christine Koht

Jeg kan ikke tegne så mye som en strek, og jeg må ha hjelp til å tre i symaskinen, men hvem vet? Kanskje ideen til mamma er god likevel? Det er riktignok ca. det femtiåttende yrket hun synes jeg bør velge når jeg blir stor, men hun kjenner meg jo godt. Kanskje det ligger en designer på lur langt inni meg?

Mamma synes jeg burde ha drevet en kafé. Eller en restaurant der jeg kunne servert supper. Så burde jeg ha spilt inn en plate, for selv om jeg knapt hører på musikk, var jeg jo så flink til å spille piano da jeg var liten. Ring, ring. Hvorfor lager du ikke barne-TV? Ring ring. Jeg synes du skal bli rikssynser!

En gang mente mamma at jeg burde ha jobbet i SAS, jeg husker ikke som hva. Men mest av alt synes hun jeg skulle skrive en bok. Hva slags bok? Hva som helst! En roman. Eller en kokebok.

Ring ring. Hvorfor skriver du ikke en serie barnebøker? Det er jo så lett! Nesten ikke noe tekst i det hele tatt. De kan handle om hunden deres, det er så gøy når du forteller om den.

Nesten alle mammaer jeg kjenner, har slike grandiose, rørende forestillinger om hva barna deres kan få til.

Bortsett fra å male akvareller tror mamma at jeg kan så å si alt. Nesten alle mammaer jeg kjenner, har slike grandiose, rørende forestillinger om hva barna deres kan få til. Mammaene til mine jevnaldrende var unge på syttitallet og har en gang realisert seg selv. Gått ut av hjemmet og inn i arbeidslivet, og det på et tidspunkt da det var hjertet og ikke lommeboken man skulle lytte til.

Som regel endte de i nokså slitsomme omsorgsyrker, men de har en gang oppdaget slumrende evner og fulgt drømmen, så de vet at det går an. Og kunne de, så kan selvsagt barna deres! Vi med vårt supre utgangspunkt! Derfor tror alle mammaer at sønnene og døtrene deres har direkte tilgang til ledelsen uansett hvor de jobber. Du, sier mamma, Gry Blekastad Almås er så dyktig. Du må si til NRK-ledelsen at henne må de ta godt vare på! Ja, sier jeg som knapt har snakket med en NRK-leder.

Mammaposisjonen er fantastisk. Med den i ryggen kan disse ekstremt engasjerte og inspirerende kvinnene tillate seg nesten alt.

Mammaposisjonen er fantastisk. Med den i ryggen kan disse ekstremt engasjerte og inspirerende kvinnene tillate seg nesten alt. Snike i køer. Snakke altfor høyt. Prute seg til urimelige prisavslag. Bli med på fest. De er jo mammaer, og de har rett i at de har fortjent det.

Ring ring. Det er mamma. Kjenner du Anniken Huitfeldt? Nei. For en flott jente! Men du, hvis du treffer henne, så må du be henne klippe håret litt. Si at mamma har sagt det.

I OVER TI ÅR har jeg hatt en spalte i Aftenpostens A-magasin. Det er en av de tingene i livet jeg er skikkelig takknemlig for, – hver fjortende dag får jeg skrive akkurat det jeg har på hjertet. Og spalten har jeg med meg der, i hjertet, bestandig og overalt. En idé kan dukke opp hvor som helst, skjønt det er aller helst i skogen på tur. Jeg tenker jo at vi mennesker er likere enn vi ofte tror. At det er mer vi har til felles enn som skiller oss. Og slik jobber jeg med disse tekstene også: jeg skriver noe jeg er interessert i, og så tenker jeg at det nok interesserer andre litt også. Det må vi jo tro. Ellers hadde det blitt trist i verden. Lars Fiskes illustrasjoner har hengt med tekstene i ti år – klart de måtte være med i bok også! Ellers er denne samlingen laget etter et enkelt prinsipp: kronologisk og rubbel og bit. Så noe har sikkert blitt gammelt og rart. Noe er kanskje teit. Det får så være. Les i småstykker. Mitt motto er uansett: bjuda på! Det er ikke noe å spare på.

Absolutt Koht kun 244,-