LØPETIPS

av

J

eg har mest lyst til å dra rett hjem fra jobben og legge meg på sofaen. Jeg er kanskje litt for sulten? Er det litt mørkt? Møtes i Nydalen? Det er jo ikke akkurat på veien. Kaldt? Definitivt kaldt. Jeg kan jo bare sende Kari en mail og forklare at det ikke passer. At det har kommet noe i veien. At jeg bør hjelpe datteren min med matteleksa. Men ikke noe av dette er sant. Med blytunge bevegelser skifter jeg fra skjørt til treningsklær på kontoret og beveger meg opp i Nydalen.  

Kari står pigg og opplagt utenfor t-banestasjonen. – Jeg tenkte vi kunne løpe rolig nedover Akerselva. En langtur, sier hun lett. Jeg nikker. Hvor langt er det? – Rundt 40 minutter.

Så begynner vi. Jeg tenker automatisk at jeg skal vise at jeg kan løpe. At det ikke er noe som helst problem for meg å løpe sammenhengende i 40 minutter. – Ikke så fort, sier hun. Det er den vanligste feilen. Da blir det ikke noe moro! Det viktigste er å kjenne på gleden over å være ute, sier Kari. – Ta det med ro, pust og kjenn etter hvordan det føles.

Hva slags løpesko?

Jeg senker tempoet og kjenner at det er helt ok. Dette er et klassisk løpeintervju, og da lønner det seg heller ikke å bli altfor andpusten. Jeg har mange spørsmål. Hva slags sko? Hvor ofte? Hvor lenge? Jeg tror jeg snakker sammenhengende de 20 første minuttene. På veien får jeg svar på det jeg fryktet. Jeg ble lurt da jeg ble overtalt til å kjøpe de svinedyre kompresjonssokkene. De har liten – kanskje ingen effekt. Og de tullete barfotskoene? – Løper du helt naturlig, er det sikkert fint. De aller, aller fleste av oss løper ikke naturlig, sier Kari. Hun virker ikke andpusten i det hele tatt. Men så har hun heller ikke snakket på langt nær så mye som meg.

Maratonløp

Kari har løpt alle distanser – fra 60-meter til maraton. Jeg innrømmer raskt at jeg synes maraton høres uutholdelig kjedelig ut. 4,2 mil med løping. Endeløst. Og helt sikkert veldig vondt. – Det går veldig fort, sier Kari. Hun har nettopp ledet to løpere gjennom Roma maraton. – De var ferdige i løpet av fem timer. For å være med på et slikt løp, bør du være ganske godt trent. Også mye fordi det er en stor belastning på bena. Men det er fullt mulig for de fleste å få det til. 

Nettopp, tenker jeg. Tror ikke det. Jeg har problemer nok med å komme meg ut døra. – Du må begynne med det helt enkle. Det kan være lurt å veksle mellom rask gange, powerwalk og lett løping i starten. Gå raskt i oppoverbakkene. For hver gang vil det føles litt lettere. Og tren sammen med noen!

Løpeteknikk

Kari driver sitt eget treningsstudio og trener grupper i teknisk løping. – Det er mange som løper feil. Det noen få ting du må huske på. Hoftene skal opp og frem. Da løper du lettere, fremdriften blir større og belastningen på bena mindre. Skuldrene skal være avslappet og armene inntil kroppen. For å løpe riktig, er det viktig å styrke de rette musklene.

På en basketbane langs Akerselva viser Kari meg noen enkle øvelser. Jeg hopper frem og tilbake, tar høye kneløft og tripper på mystisk vis. Vi trener løpecoren, lårmuskler og armer. Først er jeg litt brydd. Jeg har løpt på min måte i 42 år og nå skal den endres. Hvor lett er det? – Det er overraskende lett. Det er ofte bare noen justeringer og litt bevisstgjøring som skal til.

Uansett hvor sakte du løper, knuser du alle som ligger på sofaen!

Så er det tid for løping med nyervervet kunnskap. – Frem med hoftene, roper Kari. – Og slapp av i skuldrene. Jeg løper det jeg klarer. Etter en liten stund virker det faktisk litt lettere å løpe. Er det psyken som spiller meg et puss? – Neida, sier Kari. – Da vi begynte å løpe, løp du veldig på hælene. Nå, når vi har justert teknikken, løper du mye mer på tærne. Fremdriften din er bedre.

Jeg merker at jeg må konsentrere meg. Hofter, skuldre, armer og blikk. Alt skal peke i samme retning. Fremover. Kari heier, og jeg blir en tanke høyere og mørkere.

Etter 60 minutter er turen over. – Du klarer lett å løpe et 10-kilometers løp, sier Kari mens vi strekker ut. Hun får det til å høres kjempelett ut. Klart det! tenker jeg. Og hva skjer hvis jeg ikke klarer det? Ingenting. Jeg forter meg å sende en melding til kompisen min, Annar: «Overraskende gøy med løpetrening. Finne et løp å melde oss på?» Alle vet at tekstmeldinger fanger.

6 GODE LØPETIPS 

  1. Tenk og tren enkelt.
  2. Gi deg selv tid til gradvis å bygge deg opp.
  3. Sett deg delmål.
  4. Vær ærlig mot deg selv.
  5. Tren løping sammen med andre, og avtal treningstidspunkt. Det forplikter.
  6. Det er, og skal være, morsomt og inspirerende å løpe. Se etter positive ting og motiver hverandre.

 Vil du vite mer om boka? Den kan kjøpes her