Årets julebok, enten du elsker julen eller ikke

Charlie hater julen. Singel, midlertidig hjemløs og med en mild hjernerystelse ser hun at årets jul blir en av de verste. Kjæresten har forlatt henne. Moren har reist utenlands med sin nyeste ektemann. Charlies plan om en alenejul i London gikk fløyten da en gasslekkasje gjorde leiligheten ubeboelig.

Så ringer telefonen. Kusinen Jez bor langt ute på landsbygda i Devon og driver en kennel der. Jez skal til Grønland i julen, for å møte en mann hun har truffet på nett. Kan Charlie passe på kennelen hennes? Der bor en umake forsamling: en gravid Beagle, en døv Grand Danois og liten spisshund med stort ego.

Charlie er en byjente, hun er ikke vant til hunder og trenger hjelp. Den lokale veterinæren må stadig trå til. Men hvorfor er han så irriterende? Har han noe å skjule?

Livet på landet ble helt annerledes enn Charlie hadde tenkt og julen ble mye bedre enn sitt rykte …

Les et utdrag

T.S. Eliot tok feil. Desember er den grusomste måneden. For om ikke julens hemningsløse kjøpeorgie gjør deg deprimert, gjør i hvert fall det nitriste London-været det. Da jeg var på vei til jobben i dag morges, da regnet bøttet ned og jeg heller burde ha svart på e-poster, begynte jeg å tenke på alt som var galt med julen. Og nesten uten å anstrenge meg kom jeg på Ti ting jeg hater ved julen:

  1. Frasen god jul, som liksom skal være en hilsen, men føles mer som en kommando og inspirerer til ordrenekt.

  2. Tilsvarende hilsener på andre språk: yuletide greetings, feliz navidad, joyeux noel. Hvis jeg ikke vil høre dem på engelsk, vil jeg heller ikke høre dem på spansk eller fransk.

  3.  Julefesten på jobben, som egentlig bare er et ynkelig påskudd for gifte kolleger til å drikke for mye og ta seg friheter med hverandre. (Med mindre det dreier seg om Sean fra økonomiavdelingen, som kan få ta seg friheter med meg når som helst.)

  4. Fulle folk i feststemning på t-banen, nærmere bestemt den pløsete fyren med papirkrone på hodet som sovnet ved siden av meg på Northern-banen i går kveld og siklet på kåpen min. Men rett skal være rett, min egen framføring av «Santa Baby» på Jubileebanen sent torsdag kveld i forrige uke avstedkom også et og annet forarget blikk. Jeg ble imidlertid heiet fram av dem jeg var sammen med. Som var enda fullere enn meg.

  5. Latterlig store, runde cheddaroster i stedet for ordentlig mat på fester. Selv om jeg er glad i ost, vil jeg gjerne ha litt pølse ved siden av også.

  6. Gløgg. Hvorfor er folk så begeistret for dårlig bulgarsk rødvin med fullt av sukker og krydder i? Særlig med tanke på den uutholdelige fyllesyken dagen derpå. Som jeg lider av for øyeblikket.

  7. Sjokoladekalendere. Dette er bare markedsføring som har gått helt amok. Kjør heller i deg en stor melkesjokolade første desember og bli ferdig med det.

  8. Julepynt med Disney-motiver, spesielt den i Oxford Street. Når det gjelder Hollywood ved juletider, burde vi følge Nancy Reagans eksempel og bare si nei.

  9. Julekort med bilder av folks avkom, som ligger som udetonerte landminer i postkassen og er en påminnelse om at jeg er trettien år og ennå ikke har formert meg.

  10. Nissealver. Av det irriterende slaget. Som omfatter mer eller mindre alle.

I rettferdighetens navn bestemmer jeg meg for å lage en liste over det jeg faktisk liker ved julen:

  1. Små julepaier med fruktfyll.

  2. Ordentelige juletrær (sånne som lukter godt og kan påføre framtidige generasjoner grenseløse lidelser fordi de bidrar til global oppvarming).

  3. Fri fra jobben.

Nå er ti mot tre ikke særlig balansert, så jeg bør nok jobbe mer med den andre listen. Men akkurat nå, idet jeg albuer meg bortover Oxford Street, sliter jeg med å forstå hva vi liksom skal være så begeistret for. Dagens julefeiring framstår mest av alt som en parodi på seg selv; ethvert snev av viktoriansk sjarm er for lengst kvalt under Black Friday og Top Gears julespesial.

I Bond Street blir jeg tvunget til å brøyte meg gjennom en flokk opprømte japanske turister som tar bilder av et selvlysende oransje juletre (hva i all verden har skjedd med gull og sølv?). Så tar jeg en unnamanøver forbi en tykkfallen eldre dame innhyllet i girlandere av knallrødt glitter, som rister en klirrende boks aggressivt opp i fjeset på meg, som et angrep i veldedighetens navn. Det er ikke det at jeg synes det er galt å være sjenerøs ved juletider, men jeg tror oppriktig talt ikke Jesus mente at denne rausheten utelukkende skulle komme eselreservater til gode. Selv om det faktisk var esler til stede da han ble født.

 

Bøkene i Lesegleder-serien er for deg som elsker å bli oppslukt av en god bok. Vi utgir dem for å la deg drømme deg vekk til andre tider, eller andre liv. Unn deg selv egentid, trekk pleddet godt omkring deg – og les i vei. Følg @lesegleder på Instagram eller Facebook for flere boktips.

Kjøp årets julebok her
  1. Ikke bare til jul
    Ikke bare til jul
    Innbundet
    199 kr
    På lager

Natalie Cox

Les mer

Amanda Prowse er dronningen av familiedrama

Amanda Prowse har skrevet 16 romaner, og er oversatt til et dusin språk. Hun er rett og slett dronningen av familiedrama.

Hvordan lese 40 bøker på et år

Mange sier de ønsker å lese mer. Her er noen av våre beste tips til hvordan du får mer tid til å lese.

En kongelig affære som skaket verden

I En kongelig affære foreneret Gill Paul historiene til prinsesse Diana og Wallis Simpson – to av det britiske kongehusets mest interessante karakterer.