Les for livet. Om barn og lesing.

Nye barnebøkerNye barnebøker

[dropcap custom_class=»normal»]T[/dropcap]est deg selv: Skriv navnet på ti norske, nålevende norske barne- og ungdomsbokforfattere. Fjern alle som er kjent fordi de skriver voksenbøker og se hvor mange du sitter igjen med.

TEKST: Sverre Henmo

Først når du uten problemer kan ramse opp ti norske, nålevende barne- og ungdomsbokforfattere som er mest kjent for barnebøkene sine, er du klar til å veilede noen inn i barnelitteraturen.

Vi må motivere barn og ungdom til å lese

Det er vi voksne som er formidlerne av barne- og ungdomslitteraturen. Det er vi som må gjøre den tilgjengelig, og vi som må motivere barn og ungdom til å lese den. Og det gjør vi ikke bare ved å finne fram de gamle favorittene fra da vi selv var barn. Vi må kjenne til den nye litteraturen som skrives for barn i dag, og som vi voksne sjelden leser eller hører noe om. Det eksisterer en lang rekke leselystaksjoner og formidlingsorganisasjoner som jobber med å få barn til å lese. Og det finnes fantastiske bibliotekarer, lærere, bokhandlere og andre formidlere. Men for å gjøre barn og ungdom til lesere, må de foresatte være med på laget.

Lesetrening 

Å lese er en ferdighet som kan trenes. Har du aldri har stupt før, er det dumt å forsøke seg fra tieren. Og har du aldri har lest en hel bok, er det dumt å starte med en veldig tykk og avansert. Vi må oppmuntre barna til å velge bøker fritt, selv om de da kanskje velger bøker der handlingen er spinkel og overtydelig, og der språket er motstandsløst og fullt av klisjeer. Jeg leste en rekke dårlige bøker da jeg var barn. I ettertid kan jeg se at disse bøkene var egnet for å øke lesehastigheten og internalisere lesing, men der og da leste jeg fordi det var underholdende. Å lese handler ikke bare å kunne skjønne hva som står på siden. Det handler også om å forsvinne inn i en annen verden.

Hvis barn og ungdom bare leser dårlige bøker får de neppe sansen for den gode litteraturen. På samme måte som de som spiser på McDonald’s hver dag neppe utvikler sans for gourmetmat. Vi må hjelpe barna videre inn i litteraturen. Gi dem litteratur som gradvis utfordrer, utvikler og berører dem på en måte bare litteratur kan. Og for å få til det, må vi selv kjenne til denne litteraturen.

Barn trenger også samtidslitteratur

Norsk barne- og ungdomslitteratur er i internasjonalt toppsjikt. Likevel opplever vi at det er klassikerne som er mest kjent blant de voksne som kjøper barnebøker. Det er mye fint å si om klassikerne, men dagens ungdom trenger også å lese samtidslitteratur. Forskning viser at voksne ønsker å lese bøker som omhandler stedet de selv er fra, er skrevet av en som kommer derfra eller av en som i hvert fall har vokst opp der. Vi liker bøker som enten gjenkjennes som sanne, eller som gir oss følelsen av å lære noe nytt. Det er ingen grunn til å tro det er annerledes for barn og ungdom. Hvis de får muligheten, vil de lese bøker som omhandler deres egen virkelighet. Selv hadde jeg i oppveksten stort utbytte av å lese den realistiske 70-tallslitteraturen, men trolig vil mange barn nå heller lese bøker der drabantbyer og blokker anses som en selvfølge, skilsmisser er relativt vanlig, og der internett og mobiltelefoner m.m. er en naturlig del av kommunikasjonsmønsteret. De skal selvfølgelig også lese klassikerne, men veien inn i litteraturen er enklere hvis de får lese noe som opptar dem og fremstår som gjenkjennelig og relevant.

Hvis vi etterspør etter den nye litteraturen, vil den få stadig bedre plass i bokhandel og bibliotek. Vi må oppsøke den aktivt.

Vi må ta med barna på bibliotekene. Vi må kjøpe nye, norske bøker. Vi må benytte oss av kompetansen bibliotekarer og bokhandlere sitter på. Hvis vi etterspør etter den nye litteraturen, vil den få stadig bedre plass i bokhandel og bibliotek. Vi må oppsøke den aktivt.

Det viktigste i oppdragelsen av barn og ungdom ikke er hva vi sier, men hva vi gjør.

Det viktigste i oppdragelsen av barn og ungdom ikke er hva vi sier, men hva vi gjør. Ingenting av dette hjelper hvis ikke de voksne også leser. Og i likhet med barna burde vi lese den norske barne- og ungdomslitteraturen. Ved å sette av tid og prioritere lesing, vil vi kunne hjelpe barna våre til bedre karakterer på skolen, bedre framtidsmuligheter, større empati og store opplevelser. I tillegg vil vi trolig forstå både dem og deres virkelighet bedre. Det er nesten for godt til å være sant.

Så sett i gang; hvor mange norske, nålevende barne- og ungdomsbokforfattere kan du navnet på?