Les deg bort i høst

av

D

a jeg var fem år gammel, kunne jeg synge alfabetet og hadde så vidt begynt å sette bokstaver sammen til ord og ord til setninger. Jeg var en gryende leser, et bokmenneske in spe.

Den første boka jeg leste slik, ord for ord, setning for setning, var Ole Jakob på bytur. Min første leseopplevelse var altså en reiseskildring. En oppdiktet sådan, riktignok. Med ei and i hovedrollen. Men slik startet altså min fascinasjon for bøkenes verden og langt senere et liv med reise.

Når sant skal sies, startet det vel enda tidligere, med høytlesning i senga eller på et fang i stua. Men ingen bøker hadde hverken før eller siden så mange eselører eller så mange blyantstreker for å merke av hvilken linje jeg skulle starte på igjen kvelden etter. Ingen bøker, hverken før eller siden, sloss jeg så mye med, kjempet meg så til de grader gjennom eller gjorde meg så stolt da jeg endelig var ferdig. Jeg hadde lest min første bok. Helt selv!

I tenårene satt jeg på rommet mitt og leste. Mye og ofte. Nei, leste er ikke riktig beskrivelse.  Jeg slukte bøkene.

Bøkene om Hardy-guttene ble erstattet med en bokserie om en jentegjeng på college utenfor New York. En ubetydelig serie jeg ikke lenger husker navnet på. Men viktig for lesegleden likevel.

Tom i villmarka ble byttet ut av Fluenes herre. Kristin Lavransdatter erstattet Flukten fra Vikingene. Jeg leste BeatlesHvite niggere og Sofies verden. Jeg leste meg tilbake i tid, frem i tid, jeg reiste til fjerne land eller rundt i små norske bygder.

Min verden den gang var bøkenes verden. Med ei bok for hånda kunne jeg reise, dra hvor jeg ville, være hvem jeg ville, sammen med hvem jeg ønsket. Jeg kunne møte andre kulturer, andre skikker, lære om andre steder.

Jeg leste meg rundt fra markeder til storbyer, fra landsbyer til øysamfunn. Jeg kjente på dufter og hørte fremmede lyder. Alt dette mellom to permer, med sorte bokstaver trykket på hvitt ark. Jeg trengte ikke filmsnutter eller bilder for å forestille meg hvordan det var de stedene jeg reiste mellom permene. Tankene hadde vinger og sjelen fløy, langt av gårde, uten hverken fly, tog eller et flyvende teppe innen rekkevidde.

Den gangen reiste jeg ikke som jeg gjør nå. Den gang ante jeg ikke at det skulle bli mulig heller. Så da la jeg meg i stedet godt til rette, dro frem ei bok, og leste. Og reiste. Og opplevde verden mellom to permer. Jeg reiser fortsatt, både titt og ofte, ord for ord, setning for setning, fra side til side.

Å lese_bilde av bok

Takket være forfattere som reiser og skriver, dikter og betror seg; takket være forfattere i andre land og kulturer, som deler sine erfaringer, tanker, refleksjoner og sin kunst; takket være innkjøpsordning, forlag, oversettere, bokhandlere og lesere kan vi fortsatt lese bøker fra andre deler av verden. Uten fiffige filmer, lydeffekter eller dramatiske bilder. Bare teksten, sort mot hvitt. Og hele den store, vide verden som ligger og venter derimellom.

Dermed kan hvem som helst reise, erfare, oppleve og sanse seg rundt i verden og i tid og rom – selv om man ikke har mulighet til å reise selv. Selv om det er høst og ferie, og alle andre har planer om å dra et sted.

I høst kan du lese deg bort med Aschehoug forlag. Her er noen forslag:

For mer inspirasjon til hva du kan lese i høst, ta en titt rundt her på ugla.no.

Møt forfattere, redaktører, lytt til podcast og bli inspirert!