Kan du lære å skrive skjønnlitterært?

Bjarte Breiteig. Fotograf: Ingeborg LindsethBjarte Breiteig. Fotograf: Ingeborg Lindseth

[dropcap custom_class=»normal»]N[/dropcap]ytt skrivekurs med Bjarte Breiteig! I høst holder den kritikerroste novellisten og romanforfatteren Bjarte Breiteig skrivekurs i å skrive skjønnlitteratur. I denne artikkelen deler han noen av sine beste råd om å skrive.

Spørsmålet er: kan man lære å skrive skjønnlitterært?

– Jeg tror det, men det tar tid. Det finnes ingen enkle tips og knep som gjør deg til forfatter på en-to-tre.

Dette sier Bjarte Breiteig, forfatter og vordende kursholder av Aschehoug forlags skrivekurs denne høsten.

Han legger til:

– Når jeg har skrivekurs, er hovedbudskapet mitt at det å skrive godt først og fremst krever vilje og hardt arbeid. Og enda viktigere: Det krever erfaring. Både lese-, skrive- og livserfaring.

Hva kan så kursdeltakere forvente av Bjarte Breiteigs skrivekurs?

–  Jeg kan hjelpe fram litt av denne erfaringen, ved å se nærmere på hvordan «det litterære» oppstår. Jeg er spesielt opptatt av det litterære språkets evne til å favne noe større enn seg selv. På hvilke måter skjer dette? Jeg tror det handler mye om å invitere leseren til å bidra med sine egne forestillinger.

Breiteig gir et eksempel:

– Tenk deg følgende åpningssetning: «Jeg hadde bare skrevet halve navnet mitt på tavla da krittet knakk.» Allerede her forteller vi noe mer enn det rent bokstavelige. Tavla og krittet sier oss at vi er i et klasserom. Dermed trenger vi ikke beskrive dette. Leseren vil sannsynligvis se for seg et klasserom han selv har vært i, og sånn begynner teksten å leve inni ham. Vi forstår også at det dreier seg om en slags presentasjon, og vi blir nysgjerrige: Er det en ny lærer som skal presentere seg for klassen? Hva forteller det om ham at krittet knekker? Denne tankegangen kan en trekke videre, og se på hvordan litteraturen kan berøre dype, eksistensielle spørsmål, uten å omtale dem direkte.

Bjarte Breiteigs beste råd om å skrive skjønnlitterært

  • Tenk deg at leseren har en film gående inni hodet. Gi denne filmen næring gjennom godt utvalgte detaljer – men gi også plass til leserens bilder.
  • Jobb med å tone ned de sterke virkemidlene i det du skriver. Prøv å la scenene leve på egen hånd. Ikke overdøv leseren.
  • Tenk deg at hvert nye element du innfører i en tekst, er en frukt som blir lagt i en kurv. Pass på at denne kurven ikke blir for full. I stedet for å innføre nye elementer, kan du hente fram igjen noe av det som allerede ligger der, og se om det ikke da får en litt ny betydning. Sånn får du en enhetlig tekst.

Skrivekurs med Bjarte Breiteig

I løpet av fire kurskvelder vil Bjarte Breiteig gi en innføring i metoder til bruk i skrivingen, og vise forskjellige fortellerteknikker ved hjelp av teksteksempler. Han deler av sin personlige erfaring, og viser hvordan det å skrive kan handle mer om å lytte til teksten, enn å ha mange gode ideer.

 

[spacer]