Kunsten å lytte

Ved å lære sjiraffspråk kan vi bli bedre lyttere forteller Kathrine Aspaas i boka Raushetens tid.

Den første gangen jeg hørte om sjiraffspråket, var under en lunsj i Washington DC en varm dag sommeren 2011. Rundt bordet satt diplomater og ambassadefolk som leende forklarte at de lærte seg å kommunisere som sjiraffer. Hvorfor sjiraffer, ville jeg vite. Fordi de har store ører og verdens største hjerte, forklarte diplomatkorpset saklig, som om det var noe alle burde vite.

Utdrag fra Raushetens tid av Kathrine Aspaas

Et halvt år senere møtte jeg dette merkelige ordet igjen, denne gangen fra en dansk kvinne som arbeidet med å motta og behandle klager i den danske forvaltningen. Motta klager? For en fryktelig jobb! Ja, men den er blitt veldig spennende, forklarte kvinnen, etter at hun lærte seg språket med veldig lang hals.

Sjiraffspråk er viktig

Jeg har en personlig regel: Hvis jeg hører om et merkelig fenomen to ganger i løpet av relativt kort tid, særlig med et Atlanterhav imellom, dreier det seg om noe viktig. Og sjiraffspråket er viktig. Det handler om evnen til å lytte bak ordene. Om å høre etter hva slags behov den andre personen faktisk har. Uten å gå i forsvar.

«Hver gang en annen tolker det du sier som kritikk, angrep, vurdering eller fordømmelse, er sannsynligheten for at vi får våre egne behov tilfredsstilt, nærmest lik null. Vi kan være nokså sikre på at den andres neste trekk er å forsvare seg eller gå til motangrep», sier den prisbelønte psykologen Marshall B. Rosenberg i boken Sjiraffspråk – et språk for livet.

Han vokste opp i et voldelig nabolag i Detroit, og ble allerede som liten gutt interessert i hva slags språkbruk som dempet gemyttene rundt ham. Denne interessen har han dyrket hele livet. Han er mannen bak Center for Nonviolent Communication eller Senter for Ikkevoldelig Kommunikasjon – en internasjonal organisasjon som trener ansatte i alle mulige slags bedrifter. Det de lærer er å snakke sammen på en fredelig måte.

Ord sårer

Det høres jo så selvsagt ut. Hvordan kan kommunikasjon være voldelig? Men vi vet jo at ordene vi bruker, kan såre dypt. De kan starte kriger. De kan så absolutt være voldelige. Så Rosenberg ønsker å lære oss hvordan vi kan lytte til andre med innlevelse i stedet for å vurdere, dømme og få dem til å skamme seg eller føle skyld.

Formålet er ikke å endre andre eller justere andres atferd for at vi selv skal få det som vi vil: Formålet er å etablere kontakt, basert på oppriktighet og innlevelse for dermed å kunne ivareta den andres og samtidig våre egne behov.

Rosenberg operer med to arketyper for kommunikasjon:

  • Sjiraffen, som symboliserer motet til å stikke frem halsen og å bruke sitt store hjerte; uttrykke det som er sant for seg og lytte til den andre med empati, det vil si uten å kritisere eller bedømme.
  • Ulven eller sjakalen, som representerer den måten vi vanligvis uttrykker oss på, ved å bedømme, dømme og kritisere. Ofte biter vi hodet av oss selv og andre med denne måten å snakke på.
    Gjett om jeg kjenner igjen min indre kritiske og effektive finansjournalistsjakal!

Ulveland

«Vi som lever i det vi kan kalle ’Ulveland’, går etter tanken. Vi lever i hodet når vi forholder oss til andre mennesker. Vi stempler raskt menneskene som hvem de er: Dum, snill, unormal, gal, hyggelig, omgjengelig, vanskelig», forteller den norske «sjiraffdamen» Elsa-Britt Enger i et intervju med journalisten Irene Marøy.

Vi setter en masse merkelapper og karakteristikker på andre mennesker, forteller Enger, og kommer med følgende eksempel: Hvis jeg stempler barnet mitt som lat fordi han kaster fra seg klær og sko alle steder, får jeg ikke noen løsning på rotet. Jeg oppnår antageligvis en konflikt. Men hvis vi snakker sammen og kan sette ord på hva som er hans behov, når han slenger jakka på ett sted og ranselen på et annet, og hva som er mitt behov, er muligheten mye større for at begges behov blir dekket.»

Vi ønsker å få dekket våre behov

En av Rosenbergs grunnregler er at alle menneskelige handlinger blir utført for å få behov dekket. Det finnes ikke noe vi mennesker gjør som ikke har det formålet. Så selv om noen sier til oss: «Du kommer aldri og besøker meg», så er det uttrykte behovet å få besøk. Vi kjenner en anklage mot oss og det trigger forsvarsmekanismene våre, og så begynner vi å argumentere: «Nei, vet du hva! Dette er jo ikke sant, jeg besøkte deg jo i forrige uke!» Slik rettferdiggjør vi oss selv, og dermed kommer vi ikke inn i en kontakt for å få behovene dekket, men vi kommer inn i en krangel om å kalle hverandre hensynsløs, krevende og lignende.

Ulven hører anklager, og tenker: «Hun skylder på meg.» Motreaksjonen blir: «Angrip, jeg hører kritikk, jeg hører fordømmelse, jeg hører krav, jeg må ta igjen!»
Sjiraffen stopper opp og spør: «Hva er det du trenger nå?»

«Når vi hører den andre personenes følelser og behov, erkjenner vi vår felles menneskelighet», sier opphavsmannen Rosenberg, og forklarer sjiraffspråkets enkle firetrinns modell slik:

  1. Høre på fakta uten kritikk og bedømmelse.
  2. Kjenne på følelsene som trigges av faktaene som legges frem.
  3. Lytte etter behovene hos den andre.
  4. Be om det som gjør livet bedre akkurat nå (ikke endelig løsning).

Kilde: Forum for Ikkevoldskommunikasjon, Elsa-Britt Enger og Jan Sjøberg hos sjiraff.org

Hvem skulle ha gjettet at vår beste venn på veien mot dødssyndenes forlatelse har lang hals og bor i Afrika?

Ved å lære sjiraffspråk kan vi bli bedre lyttere forteller Kathrine Aspaas i boka Raushetens tid.

Raushetens tid

«Vi står på terskelen til en tid som vil preges av de som våger åpenheten, og som tør å løfte frem andre. Omtanken er den nye effektiviteten.»
– Kathrine Aspaas

Etter 20 år som finansjournalist ble Kathrine Aspaas lei av kritikk og kontroll. Hun la ut på en lang reise for å utforske rausheten.

Reisen gikk gjennom forskning, næringsliv og privatliv – ute og hjemme – og nå er hun ikke i tvil: Omtanken er den nye effektiviteten. Vi er på vei mot en fredeligere og rausere tid.

I denne boken møter du forskere og forretningsfolk – unge og voksne – bedrifter og gründerne som gjør det mulig for oss å lære tilliten og åpenhetens kunst. Og for deg som er opptatt av bunnlinje: Det lønner seg.

Velkommen inn i raushetens tid.

Kjøp Raushetens tid her