Kalde bøker til varme dager

Da vi lanserte Snømannen av Jo Nesbø i juni 2007 var det 26 grader i Oslo klokken 06.26. Vi hadde bestilt snø fra Finse til å bygge en snømann på Egertorget. Klokken 10.00 sto den ferdig. Klokken 12.26 var den nesten ferdig. Da så den ut som den skumleste snømannen i verden med kullbiter på tredje knappehull og en grusomt smil. Helt etter planen. Lanseringen skapte store avisoverskrifter. Snømannen i juni? Her er tips til flere iskalde bøker.

Hvis helvete var av is

Kriminalførstebetjent Servaz kan ikke forstå at han blir kalt ut for et dødt dyr, men det er noe underlig ved denne forbrytelsen han ikke kan overse. Hestens hodeløse kropp er vrengt og hengt opp i isødet på 2000 meters høyde.

Omtrent samtidig begynner en ung og nyutdannet psykolog på en psykiatrisk institusjon for ekstra farlige kriminelle. Institusjonen er svært strengt bevoktet. Når det blir oppdaget DNA-spor i hesteliket fra en av de aller farligste pasientene, blir det klart at det ikke lenger bare handler om en død hest. Få dager senere finner det første drapet sted. Marerittet har startet.

Atmosfæren er tyngende, intrigen spent til det ytterste. Hvis helvete var av is er et dypdykk i våre innerste, hemmelige redsler. En grusom historie om galskap og hevn – langt inne i Pyreneene.

Til tider er boken så spennende at man vegrer seg for å bla om i frykt for hva som kommer til å skje på neste side.
– Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten

Istider

En kvinne blir funnet myrdet i sitt badekar. Alt er gjort for at det skal se ut som et selvmord. Et underlig symbol som blir funnet på åstedet, gjør at det lokale politiet kontakter førstebetjent Adamsberg.

Når det samme symbolet dukker opp etter et nytt drap, begynner det å likne et mønster: begge ofrene var med under en tragisk hendelse på Island ti år tidligere. En gruppe franske turister ble sittende fast i en ugjennomtrengelig tåke på en liten øde øy. To av dem kom aldri tilbake.

Men hva er det som knytter disse dødsfallene til en klubb der man dyrker den franske revolusjonen, ikledd tidens gevanter?

En krimvinner. Fins det noen krimforfatter som overgår franske Fred Vargas i slepen eleganse, viltre innfall og pussige etterforskere?
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

Vinterdans

14 hunder. En kvinne. Tusen kilometer. En kamp med seg selv, naturkreftene og konkurrentene.

Tre ganger har Marit Beate Kasin deltatt i Finnmarksløpet, et beintøft kappløp på over 100 mil i noen av de mest krevende og øde fjellområdene i landet. En indre og ytre reise, fra å være nybegynner i langdistanse hundekjøring, til å bli Norgesmester og sammenlagtvinner i Europas lengste hundeløp.

Gjennom gripende historier fra et tiår som hundekjører forteller Marit om sin altoppslukende lidenskap. Om et liv i storm og stillhet, tett på naturen og hundene.
Dette er en bok om å leve enkelt og drømme stort. Om samspillet mellom mennesker og dyr. Om kreftene i naturen og i oss selv, og hvordan møtet med ekstreme situasjoner og utfordringer gjør oss sterkere.

Kombinasjonen mellom følsomhet, nysgjerrighet, viljestyrke, disiplin, alle disse tingene er forent i en glitrende litterær beretning om livet på vidda, livet med hundene, og sammenheng mellom kropp og sjel, sinn og natur. Denne boka fortjener status som en umiddelbar klassiker i norsk villmarksprosa. En bok man blir varm i hjertet av å lese. Helge Ingstad ville vært stolt.
– Endre Ruset, Dagbladet

Blod på snø

Olav Johansen er en ordblind leiemorder som har det med å forelske seg.

Vi er i Oslo, desember 1975, den kaldeste vinteren i manns minne. Samtidig som Olav sliter med å få ferdig et langt kjærlighetsbrev, jobber han som leiemorder for Daniel Hoffmann, som kontrollerer hovedstadens heroinmarked. Hoffmanns bande blir utfordret av Fiskeren, en narkoselger som bruker butikken sin på Youngstorget som dekkoperasjon. Hoffmann kjenner seg truet fra alle kanter og lover Olav femdobbelt honorar og evig juleferie for et siste oppdrag: Han skal ekspedere kona, den vakre og forføreriske Corina.

Blod på snø er gjennomført håndverk fra start til slutt, der historien setter seg mer og mer utover i handlingen. På mange måter en anakronisme både når det gjelder språk og intrige, eller kanskje snarere en litterær tidsreise.
– Sindre Hovdenakk, VG

Frøken Smillas fornemmelse for snø

Den grønlandske gutten Esajas faller en vinterdag ned fra taket på leiegården der han bor og blir drept. Frøken Smilla Jaspersen, glasiolog og halvt grønlandsk, fatter mistanke om at noe er galt. Forsøket på å oppklare årsaken til Esajas’ dødsfall fører henne inn i et nettverk av ulovlige transaksjoner, medisinsk forskning på forsvarsløse mennesker og illegal ressursutnyttelse på Grønland. Bak det hele finner vi danske interesser.

For romanen «Frøken Smillas fornemmelse for snø» mottok Peter Høeg Glassnøkkelen, prisen for den beste skandinaviske kriminalroman 1992. Boken er blitt filmet, regissert av Bille August.

Filed under Bokstoff
Author

Kommunikasjonssjef i Aschehoug Litteratur. Jobber med PR og kommunikasjon i egne kanaler.