JUNIKVELD MED BØRLI

av

I

vår tid med en uendelig strøm av informasjon og fjernsynskanaler er det lett å se alt «på avstand». Den første søndagen i juni kan du få med deg arrangementet Junikveld på Børli i Eidsskog.

I år faller arrangementet den 4. juni. Det er den 26. gangen folk samles for å minnes den folkekjære dikteren. Oppistuen ligger på grensa mellom Akershus og Hedemark.

Program Junikveld

I vår tid med en uendelig strøm av informasjon og fjernsynskanaler er det lett å se alt «på avstand». Dersom det blir vanlig, er ikke likegyldigheten langt unna. «Du må forsøke,» sier Hans Børli – « å løfte heile jorda med dine korte vinger.» Om du vil «løfte ditt eget liv opp i en høgere sfære, da må du samtidig løfte alt omkring deg». Det er nettopp da det gjelder å holde sinnet mjukt og hjertet varmt. Da kan det «store vi» en dag – og først da – skape fred blant menneskene. For å komme dit må vi gå veien om kjøkkentrammen, skriver Sigbjørn Johnsen i forordet til Hans Børli SKOGSUS. SKOGSUS er blitt til i samarbeid med Sverre Eier, leder i Børliselskapet, og Beathe Børli, datteren til Hans Børli. Boken har forord av Sigbjørn Johnsen og naturfotograf Jørn Areklett Omre har tatt bilder.

Skogsus kun 249,-

Hans Børli SKOGSUS

Fra SKOGSUS

 

Folkets Hans Børli

Trolsk natur, drømmer, blodslit, sorg og glede. I sin kamp med ordene førte han oss inn i politikk, til fremmede kulturer og ble i økende grad opptatt av eksistensielle problemer som ensomhet, krig, fangenskap, angst, tro, tvil og død. Du skal ikke lete lenge før du kommer over et nydelig sitat av Hans Børli. Diktene og sitatene er perfekte å dele, og derfor har vi laget en egen konto til alle dere Børli-fans der ute. Her poster vi våre favorittdikt. Både de du vet om og de du ikke vet om. Kanskje har du noen dikt du vil dele med oss?

@hansborli

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld 

og svaler oss ute på trammen. 

Og alt vi ser har dobbelt liv, 

fordi vi sanser det sammen.

Se — skogsjøen ligger og skinner 

rødt av sunkne solefalls-riker.  O

g blankt som en ting av gammelt sølv 

er skriket som lommen skriker.

 Og heggen ved grinda brenner 

så stilt av nykveikte blomsterkvaster. 

Nå skjelver de kvitt i et pust av vind, 

– det er som om noe haster…

Å, flytt deg nærmere inn til meg 

her på kjøkkentrammen! 

Den er så svinnende kort den stund 

vi mennesker er sammen.