Jul i Mummidalen

Illustrasjon: Tove Jansson

Mamma, våkn opp, sa Mummitrollet forskrekket. Det har hendt noe forferdelig. De kaller det jul. Hva mener du, sa Mummimamma og stakk nesen i været. Jeg vet ikke riktig, sa hennes sønn. Men ingenting er i orden og noe er blitt borte og alle løper rundt som gale.

Det blir jul også i Mummidalen. Eller – egentlig bruker Mummifamilien å sove seg gjennom vinteren, men en jul bestemmer noen at de skal vekkes til jul. I novellen Grantreet kan du lese om hvordan det gikk. Novellen finner du i Julehefte 2017.

 

Er det dette som kalles jul? spurte Mummipappa forbauset. Han tok hånden full av bomull og så på det. Jeg lurer på om det har vokst opp fra bakken, sa han. Eller falt ned fra himmelen. Hvis det kom på én gang, må det ha vært meget ubehagelig.

Mat til julen, gjentok Mummitrollet forbauset. Spiser den også?

Mummipappa bestemte at til tross for den truende katastrofen skulle de ikke ta av sine egne trær, for dem ville han gjerne spare. I stedet klatret de over Gafsas gjerde og valgte et stort tre som hun faktisk ikke kunne ha noe særlig bruk for.

Jaha, her er grantreet, sa Mummitrollets pappa. Bare vi nå visste hva det skal brukes til. Gafsa påstod at man måtte pynte det. Så stor pynt har vi ikke, sa Mummimamma bekymret.

Vi burde ha skaffet en stjerne også, hvisket Mummitrollets mamma. – Men det er jo umulig! De så opp på himmelen som var langt borte og svart, men utrolig full av stjerner, tusen ganger flere enn om sommeren. Og den største av dem hang over rett over toppen av treet deres.

God jul, hvisket knøttet sjenert. Du er virkelig den første som synes at julen er god, sa Mummipappa. Er du slett ikke redd for hva som skal skje når den kommer?