Bak Børs Café

Møt Faren til Ivar, Erik Vea, nittimetersbakken, Børs Café og Gunn på nytt i Rumba med Gunn og andre tekster. I boka snakker Jo Nesbø med Hallgeir Opedal om Di Derres univers og Per Dybvig har illustrert. En nydelig bok om låtskriving, rytmeforståelse, kompiser, avstandsforelskelse og fotball.

Børs Café

Okei, jeg veit det meste
er sagt om Bergen by;
Grieg og Wessel, Fisketorget
Brann og paraply.
De har vel fått det meste med.
Enig for så vidt det er bare det,
det er litt vanskelig å
la den byen i fred
før noen har sagt noe om Børs Café.

Når køen tetter seg
foran Opera og Cafe Galleri,
og musikken dundrer innafor
så ingen hører det du prøver å si,
da trekker jeg lett på skuldrene
og trekker ned mot vågen igjen.
Kursen er stø, det er aldri kø,
og du blir tatt imot som en gammal venn.

Gi meg et bord innerst i hjørnet,
og la meg sitte i fred,
for varmen er på en måte litt varmere
på Børs Café.

Navnet skjemmer ingen som kjent,
men likevel: Børs Café.
Det høres nærmest ut som en framtidssynt
person
hadde moro av å kalle det nettopp det.
Her omsettes lite materiell verdi,
men kanskje har folk desto bedre tid.
Ingen travle japper stopper,
ingen business-topper tapper
sin halvliter her, de bare hopper forbi.

Gi meg et bord innerst i hjørnet,
og la meg sitte i fred,
for ølet er på en måte litt kaldere
på Børs Café.

Okej, jeg veit det,
du likte ikke alt du så.
Duken var vel ikke helt rein,
et par av gutta var litt vel på’n.
Men du veit det går ikke bort
selv om du lukker øya igjen,
og det er nå slik det engang er
at det er mye du tilgir en gammal venn.

Gi meg et bord innerst i hjørnet
og la meg sitte i fred.
Bånn er nådd først når du er nekta
på Børs Café.

Gi meg et bord innerst i hjørnet
og la meg sitte i fred.
Bånn er nådd først når du er nekta
på Børs Café.

– Denne skrev du altså da du bodde i Bergen?
– Første året jeg studerte på Handelshøyskolen, bodde jeg i sentrum, og dette var like før kafékulturen eksploderte i Norge. Og da spiste jeg ofte dagens på Børs, og tok en halvliter. Det var et brunt, men fargerikt sted med misforståtte kunstnere, studenter og krigsseilere, og bortkomne menn med plastposer, ja, striler som ikke hadde rukket siste båt eller buss hjem. De hadde blitt værende i Bergen. Mellom bordene gikk bergenske kelnere med bart og korte røde og svarte kelnerjakker med slag på. Gjerne med brennemerker etter sigarettgloer. Det var en litt skeiv og forsoffen stil over dem, men de var profesjonelle. Og morsomme. På en gjennomført ironisk måte oppførte de seg som om de jobbet på Waldorf Astoria, men så jobbet de på Børs Café. Selv der skulle det være en viss stil, og det holdt de på, uansett.
– Med respekt for klientellet?
– Ja, men med en lett sarkastisk tone, uten at de gikk for langt.
Jeg likte dem jævla godt. De tilførte en brun hverdag en viss stil. Og innerst i det ene hjørnet satt det ofte en eldre dame, stivpyntet og tungt sminket, som sang tyske drikkeviser, akkompagnert av et piano. Hun var ikke alltid klink edru, og fortalte mellom låtene at hun hadde jobbet som gledespike på Reperbahn i Hamburg, skjønt det tror jeg egentlig bare var skryt.
– Hvor ligger Børs Café?
– Det er lagt ned nå, men det lå ned mot Vågen, i samme huset som Kløverhuset. Jeg var tilbake noen år etter at jeg hadde flyttet fra Bergen, og jeg tror jeg skulle spille et eller annet sted, for jeg hadde med meg gitar. Da kom en av kelnerne bort til meg, så gitaren og sa at «det er skrevet en radiosang om det stedet du sitter på nå.»
– Oi. Sa du …?
– Jeg skulle til å si at det var jeg som hadde skrevet den, men han sa det på en så høytidelig måte at jeg tenkte nei, det kommer til å høres ut som jeg kødder med ham. Så jeg sa bare: «Jøss!», og han gikk videre.

Kjøp Rumba med Gunn og andre tekster her