I skyggen av sharia

av

D

a jeg var 14 år gammel. var jeg vitne til en offentlig henrettelse. Det endret livet mitt. Slik innleder Mohammad Mostafaei sin bok I skyggen av sharia.

Tekst: Mohammad Mostafaei

På den tiden arbeidet jeg i fars restaurant, noe jeg hadde gjort mer eller mindre døgnet rundt siden jeg var sju år. Til tross for at jeg knapt var blitt tenåring, kunne jeg alt om skrubbing av fliser, dekking av bord, rengjøring av toaletter og alt det som hørte med. Min jobb var også å hente gamle aviser i en kiosk ved siden av restauranten, aviser med gårsdagens nyheter som våre kunder kunne lese mens de ventet på maten, eller som jeg kunne bruke til å pusse vinduer.

En dag mens jeg sto med avrevne avissider i hendene, ble jeg oppmerksom på en kunngjøring. Det skulle være en offentlig henrettelse i nabolaget om bare et par dager. Jeg frøs på ryggen da jeg skjønte hvor åstedet for henrettelsen var. Det var i enden av en vei som jeg pleide å gå hver dag, på et lite torg, bare vel 20 minutters rask gange fra der vi bodde. Jeg leste notisen flere ganger, og jeg visste ikke helt hva som fascinerte meg slik. En død mann skulle henge i galgen for noe grusom han hadde begått. For det måtte være en mann, det var jeg sikker på, og fantasien mante fram bilder av det ene monsteret etter det andre. Henrettelsen skulle finne sted ved  daggry, klokken 05.30 om morgenen. Det betydde altså at jeg kunne rekke å se mannen dingle i galgen før skolestart, og deretter pliktjobben i familiens restaurant.

Hele den dagen greide jeg ikke å tenke på noe annet enn den planlagte henrettelsen til offentlig forlystelse. Skulle jeg gå, eller ikke? Motvillig kjente jeg en sitrende spenning. Den makabre teaterforestillingen hadde en magnetisk tiltrekningskraft for en ung, nysgjerrig gutt. Kanskje var det fordi de få ordene i avisen reiste så mange flere spørsmål enn svar. Hvilken ugjerning hadde denne personen begått som fortjente den verste av alle ydmykelser, nemlig å tilbringe de siste minutter av livet til spott og spe foran en folkemengde? Fortjente han samfunnets grusomme hevn? Og for de mange tilskuerne som sikkert ville komme: Hvordan opplevdes det egentlig å se et menneske dø? Hvordan ville de reagere? Ville de synes synd på monsteret eller ville de heie bøddelen fram?

Dette utdraget fra boka er også forløpet på hendelsen i Mohammad Mostafaeis beretning om hvordan han, ved å være vitne til henrettelsen av en ung gutt i Teheran, bestemte seg for å bli advokat og kjempe for menneskers og særlig unges rettigheter.  I skyggen av sharia er hans egen beretning, skrevet i samarbeid med forfatteren Odd Myklebust. I konfrontasjonen med sharialoven opplever den kompromissløse advokaten store seire for rettferdighet og humanisme, men også justismord så ondskapsfulle og uforståelige at det er vanskelige å fatte. Sentralt i fortellingen står hans møter med dødsdømte unge mennesker som helt til det siste nærer håp om et mirakel.

Les mer om boka her