Husbytte med grøss

Det nærmer seg sommerferie og høysesong for husbytte. Men er det egentlig et litt rart konsept? Rebecca Fleet er inspirert av dette i debutromanen Husbytte – en svært urovekkende psykologisk thriller. Perfekt sommerlektyre! Hvis du ikke skal bytte hus med noen… 

Her finner du flere psykologiske thrillere 

Vær forsiktig med hvem du slipper inn

Caroline og Francis avtaler å bytte sin småbyleilighet mot et hus i utkanten av London. De trenger en ferie, en mulighet til å finne tilbake til hverandre etter en periode hvor ekteskapet nesten har gått i stykker.

Caroline har vært utro og Francis har slitt med psykisk sykdom. Etter å ha installert seg i huset dukker det opp en nabo. En merkelig, innpåsliten ung dame. Spenningene mellom Caroline og Francis har ikke avtatt og naboens oppførsel gjør det heller ikke bedre.

Caroline oppdager små detaljer i huset som altfor tydelig peker på hennes fortid. Personen de har byttet med ser ut til å vite urovekkende mye om henne – og ser også ut til å kjenne hennes største hemmelighet …

En fantastisk thriller. (…) full av spenning og overraskelser. Jeg elsker den! Lee Child

Utdrag fra Husbytte av Rebecca Fleet:

Nøkkelen glir inn i låsen og vrir seg like mykt og glatt som et sølvkre. Da jeg lå i sengen i går kveld og stirret på de skjelvende skyggene fra greinene som skrapte mot vinduet, og tenkte på dette øyeblikket, trodde jeg at det ville være vanskeligere. Jeg forestilte meg skjærende metall. Skurrende motstand. Etter alt som har ført meg hit, føles det som om det burde vært en større anstrengelse. Men det er lett. Et antiklimaks til og med. Et eggeskall som blir knust i hånden og slengt til side.

Døren sklir opp, og de blankpolerte og rene furugulvbordene i entreen viser vei innover. Opp av en prydvase like innenfor stikker stive, grønne greiner, som er overstrødd med strålende, plastlignende bær. I speilet ser jeg gjenskinnet av en rad med innrammede fotografier på veggen helt innerst. Jeg tar et skritt til siden og lukker døren forsiktig bak meg før jeg beveger meg fort gjennom entreen med ryggen mot veggen. Jeg vil ikke se på dem, ikke ennå. Snart.

Det landlige kjøkkenet, som ser malplassert ut i denne byleiligheten i fjerde etasje, er malt i en lys grønn farge, med kasseroller og buketter med tørkede urter som henger kunstnerisk på veggene. På eikebordet ligger en avrevet papirlapp som det er rablet noe på med svart blekk. Velkommen! står det. Bruksanvisninger til alle maskiner ligger i den grønne permen på kjøkkenet. Brød, melk etc. i kjøleskapet – forsyn deg. Bare ring hvis det er noe du trenger. Ha et fint opphold og føl deg som hjemme! Caroline. Jeg stirrer lenge på navnet hennes. Den selvsikre buen på C-en, blekkflekken der prikken over i-en har rent utover. Jeg legger tommelen på den flekken og tar nesten for gitt at den vil sette merke på huden, men den har selvsagt tørket for lenge siden.

Til slutt reiser jeg meg for å lage meg en kopp kaffe. Jeg vil gjøre det Caroline har bedt meg om å gjøre: føle meg som hjemme. Jeg drikker kaffen sittende ved bordet, mens jeg ser for meg rommene jeg ennå ikke har utforsket. Hemmelighetene som kanskje ligger gjemt der, som er stuet sammen blant tingene hennes og klare til å trekkes ut. Jeg tenker på reven jeg så sitte sammenkrøkt langs veien da jeg kjørte forbi i dag morges, mens den gravde seg inn i et udefinerbart kadaver – det skarpe glimtet av blod på klørne da den fikk ut det den ville ha. Det er slik dette vil være. Skittent, ubehagelig. Det er slik det må være. Slik jeg vil ha det. Det er den eneste måten å komme under huden på.

Ebok kun 149,-