Hvordan bruke (den perfekte) høytlesingsboka

#denfølelsen når hele klassen sitter stille og forventningsfulle og venter på at du skal lese videre i høytlesingsboka. #denfølelsen når du kjenner at boka bringer elevene tettere sammen fordi vi er sjokkerte, triste, glade eller fulle av latter sammen. #denfølelsen når du vet du har funnet den perfekte høytlesingsboka!

Tekst: Camilla Rist, lærer i Skien kommune

Når jeg leser bildebøker eller romaner for mine elever, er det helt avgjørende for både læringsutbyttet og opplevelsen hvilke bøker jeg plukker ut.

Dette ser jeg etter i en god høytlesingsbok:

  • Boka inneholder temaer og hendelser som krever at vi stopper opp, snakker sammen, diskuterer og reflekterer
  • Boka engasjerer, overrasker og får frem ulike følelser hos elevene
  • Boka må ha et språk som gjør det lett for meg å lese høyt
  • Boka må appellere til både gutter og jenter

Er disse tingene på plass, har vi et godt utgangspunkt for en fin høytlesingsstund!

Jeg jobber med mange av kompetansemålene i læreplanen gjennom høytlesingen, og jeg bruker lesingen til å lære elevene å være oppmerksom mot både form og innhold. Jeg samtaler med elevene om selve handlingen, oppbygging av teksten, ord og begreper, illustrasjoner og forfatterens språklige virkemidler.

Jeg tar opp ulike emner før, under og etter lesingen:

  • Hvem er forfatter og ev. illustratør?
  • Hva er tittelen på boka?
  • Hva sier baksideteksten?
  • Hva synes du om omslaget?
  • Hvilket oppslag likte du best?
  • Forteller bilder og tekst det samme?
  • Hvem har fortellerstemmen?
  • Hva heter neste kapittel? Hva tror dere kommer til å skje?
  • Hvilke erfaringer og forkunnskaper har elevene om temaet?
  • Hva likte du spesielt godt i boka?

Gjennom hyppig høytlesing og litterære samtaler i klasserommet legger jeg til rette for at elevene skal utvikle et tankesett og et språk om litteratur. Jeg ønsker å være en god rollemodell for elevene også når det gjelder lesing. Jeg modellerer underveis i lesingen hvordan vi kan tolke, reflektere, hva vi kan se etter og når vi bør stoppe opp og «puste litt». Jeg viser dem gjennom felles leseopplevelser at det er verdifullt å bruke tid på litteratur, jeg gir dem tips til bøker, jeg gjør dem kjent på biblioteket og er bevisst hvordan jeg leser når det gjelder intonasjon, stemmebruk, pauser og innlevelse.

Gjennom mange år som lærer på barnetrinnet har jeg funnet et knippe bøker som passer til høytlesing for ulike alderstrinn. Noen er gamle klassikere, mens andre er utgitt i nyere tid. Ingenting er som å oppdage nye gode høytlesingsskatter. Jeg pleier å velge bøker som passer alderstrinnet, men som er for vanskelig for de fleste å lese selv. Da gir jeg dem noe de ikke kan skaffe på egenhånd. Jeg liker best å høytlese uten at vi gjør noe annet i tillegg. Da får boka full oppmerksomhet.

Her er noen tips til høytlesingsbøker (med forslag til trinn):

  • Tsatsiki og muttern (Moni Nilsson-Brännström) – 2. trinn
  • Georgs magiske medisin (Roald Dahl) – 3. trinn
  • Barna som forsvant (Lars Joachim Grimstad) – 4. trinn
  • Luridiumstyven (Bobbie Peers) – 4. trinn

Jeg er også glad i bildebøker – her er noen utvalgte:

  • Ordfabrikken (Agnés de Lestrade)
  • Den svarte hunden (Levi Pinfold)
  • Fugl (Lisa Aisato)
  • Venner/Uvenner/Fremmed (Kaia, Bendik og Trond Brænne)

Barn trenger å bli kjent med litteratur. De trenger å bli lest for. De trenger å bli presentert for ulike sjangre og forfattere. De trenger å få stimulert språket sitt og fantasien sin. Mange barn får ikke dette tilbudet hjemme. Det er deilig å vite at jeg som lærer kan bidra til dette.
Takk og lov for at det finnes folk som skriver gode bøker. Gode bøker kan skape gylne felles leseopplevelser.

#denfølelsen når du ikke har tid til å lese videre og alle elevene roper: «Nei, les mer!»