Hjertet er en ensom jeger

av

I

byen var det to stumme, og de var alltid sammen». Slik åpner den fantastiske romanen Hjertet er en ensom jeger. En setning og en bok du ikke kommer til å glemme.

Tekst: Vegard Bye

Det var en av disse nesten uutholdelig varme dagene i slutten av mai. Uutholdelige fordi de kommer så brått på og den kjølige våren fortsatt sitter i huden, men også fordi eksamenslesing innendørs vanskelig lar seg forene med skarp sol og klar himmel ute.

Jeg gikk på videregående, og i en tid da Google og internett fortsatt var sci-fi, kom tips til bøker, musikk og film stort sett via lineær tv, analog radio og papiraviser/magasiner. Og venner i klassen.

Denne varme dagen vi hang slapt over bordene i biblioteket på skolen og snakket om sommerferien som snart skulle slukes. Og bøkene som skulle leses! Og det var da en jente i klassen insisterte på at jeg skulle lese en bok hun hadde fått anbefalt av en bibliotekar. Forfatteren het Carson McCullers, og hun debuterte med denne boka som 23-åring.

Carson McCullers vokste opp i en av sørstatene, Georgia, der faren hennes var urmaker og juvelér. Det var pianist hun egentlig skulle bli. Hun begynte å ta pianotimer som tiåring og drømte om å spille Beethoven, men da hun senere fikk en skrivemaskin i gave av faren, og mistet pengene hun skulle bruke til å studere piano, bestemte hun seg for at det var forfatter hun skulle bli. Hun flyttet til New York og fikk seg jobb og tok forfatterkurs på kveldstid.  Da boken ble utgitt i 1940 ble den en umiddelbar suksess og solgt til verden over.

Den norske utgaven fulgte 5 år senere, og musikaliteten i romanen ble tidlig trukket frem som en av dens kvaliteter. Johan Borgen rådet blant annet leserne til å være spesielt oppmerksom på dette, han sa at «… da oppnår man en høyere nytelse ved lesningen av hennes bøker enn om man bare lar seg sluke av deres besettende stoff.».

Og jeg ble besatt. Av den hengslete og følsomme ungjenta Mick (løselig basert på McCullers selv), som er på terskelen til å bli voksen. Av Biff Brannon (det navnet!), innehaveren av den lokale puben som er samlingssted for byens søkende og tørste innbyggere. Av den afroamerikanske Dr. Copeland, som stadig stilles overfor moralske valg. Og av de to stumme, John Singer og Spiros Antonapoulos, som er uadskillelige, men som brutalt må skille lag. McCullers’ glimt inn i disse uforglemmelige karakterenes indre liv er noe av det fineste som er skrevet om ensomhet, raseskille og den intense jakten på bekreftelse og kjærlighet.

Hvordan det gikk på eksamen, eller akkurat hva annet jeg gjorde resten av den sommeren husker jeg ikke lenger. Men den første setningen, og boka «Hjertet er en ensom jeger», kommer jeg til å huske lenge.

 

Om skribenten

Vegard Bye er kjedeansvarlig i Aschehoug forlag. Helt siden han begynte i forlaget for åtte år siden, har han slått et slag for å utgi denne boka på ny. Endelig er Hjertet er en ensom jeger her igjen.