Håp - en praktisk guide for klimaoptimister 

 – Føler du deg maktesløs når du hører at vi ikke klarer å redusere klimautslippene raskt nok? Jeg blir fly forbanna innimellom. Likevel velger jeg å være klimaoptimist, sier Petter Gulli. 14. februar kommer han til oss her på forlaget for å snakke om boka Håp – en praktisk guide for klimaoptimister. Få gode tips til hvordan du enkelt kan leve mer klimavennlig. 

Trenger du håp? Det finnes mange bøker om klima- og miljøproblemene skrevet av og for en velinformert elite, men få som snakker enkelt og forståelig til folk flest. Og kanskje enda færre som forteller om alle løsningene. 

I denne boka får du grunnlaget du trenger for å kunne diskutere klimautfordringene med kolleger, venner og bekjente. Du får lese om trusler fra global oppvarming, tap av naturmangfold og plast i havet, men også om alle de store og små gode nyhetene som gir HÅP for framtiden.
Jeg har også samlet mine beste, grønne hverdagstips. Som å slutte å benytte deg av 3 for 2-tilbud, at du kan lage din egen brus og at du kan spise pannekaker og tomatsuppe oftere. Kort sagt: gode tips som gjør det lett å være klimavennlig i hverdagen. Du kommer langt bare ved å bruke sunn fornuft, og ikke gape over for mye av gangen, sier Petter Gulli. 

 

Pannekaker kan redde verden 

UTDRAG FRA INNLEDNINGEN: 

Skal vi få med oss flest mulig på det grønne skiftet, må vi respektere at vi er forskjellige. Vi må gjøre
fremtiden til noe som føles tilgjengelig og fristende for alle. Vi kan ikke gjøre det så vanskelig for folk å ta grep at de gir opp før de kommer i gang. Og det er dette pannekaketeorien handler om. 

For en stund tilbake kom jeg over en klimakorrekt ukemeny med forslag til frokost, lunsj og middag på Twitter. I utgangspunktet er jo ideen helt super. Her fikk du ferdige forslag til hva du kunne lage hver eneste dag, med lavest mulig klimautslipp. Til lunsj kunne du for eksempel lage stuede erter med kantarell og bønnepasta eller potetboller med røkt tofu og hvitkål. Og til middag kunne det kanskje friste med grillet squash, brødsalat og ertepesto, wokket biff av naturbete med nudler eller Pad thai med tofu? Eller?

Menyen er helt sikkert utmerket for to tretti år gamle veganere som jobber 60 prosent, ikke har barn og bor på et småbruk. Men for meg er den en uoverkommelig mur, en diger vegg av tofu, linser og grønnkål. Den passer ikke inn i min hverdag, når jeg står lett desperat på REMA 1000 klokken halv syv på en tirsdag kveld og lurer på hva vi skal lage til middag – noe som hele familien liker.

Vi spiser allerede lite rødt kjøtt i min familie, men det er takket være hun jeg er gift med, og ikke meg, dessverre. Vi skulle gjerne klart å ha flere helt kjøttfrie dager i uka, og for meg innebærer det at vi kan spise fisk, bare så det er sagt. Og jeg tror faktisk folk flest er enige i dette, selv om jeg tidvis har lange diskusjoner med min vegetarianerdatter på tjueen år om temaet. Google gir imidlertid henne rett. Søker du etter kjøttfrie måltider eller middager, er det vegetarianerne som vinner. Og når mange av rettene inneholder ingredienser jeg ikke har hjemme, eller ting ungene ikke liker, så har jeg gitt opp før jeg kommer til startstreken.

Jeg overdriver naturligvis litt nå. Men hvem i all verden var det som kom på den geniale ideen om at når vi skal få norske familier til å velge bort kjøtt, så starter vi med grønnsaker? Har ikke disse folka det enkelt for deg selv, og lettere å få med familien. Hvorfor var det ingen som sa: Vi starter med pannekaker, folkens – alle elsker pannekaker. Jeg har en datter på tolv år. Blant hennes favorittretter er pannekaker, tomatsuppe med makaroni, fiskegrateng og risengrynsgrøt. Fire retter alle i Norge vet hvordan de lager, og vet hvor de finner i butikkhylla. Mat vi selv fikk servert hjemme hos våre egne foreldre. Verre er det ikke.

Tenk om de store dagligvarekjedene kunne fått hele folket med på dette i et felles løft, en langsiktig plan for hvordan vi skal kunne spise kjøttfritt fire ganger i uka. De første ukene kun basert på ting vi kan fra før. Og så, når folk kjenner at de er skikkelig flinke, blir vi litt mer avanserte. Da starter vi med å bytte ut kjøttet i noen måltider alle i familien liker. Jeg vet akkurat hvor du kan starte: taco. Alle vet jo at det eneste det smaker av kjøttdeigen, er tacokrydder, så du kan like gjerne bytte den ut med bønner eller Oumph! (nei, det er ikke en skrivefeil, men en vegansk erstatning for kjøttdeig).

Kort sagt handler pannekaketeorien om å starte med de enkle tingene først og dermed skape mestringsfølelse som både gjør det enkelt for deg selv, og lettere å få med familien. Spør hvilket som helst barn i Norge om pannekaker hadde vært en god start på et nytt og bedre liv. Jeg tror du vet hvilket svar du ville ha fått.

Om podcasten Frokost for hjernen 

Frokost for hjernen er også en podcast. Er du på jakt etter litt påfyll? Enten du bare er nysgjerrig eller oppriktig interessert i et tema, er dette podcasten for deg. Her møter du folk som er brennende engasjert i spennende temaer. 

Her kan du blant annet høre om det offentliges bruk av penger, om skogens historie, om da du ble deg og om operasjon Gamma – politiets operasjon for å knuse et brutalt kriminelt miljø som bevæpner seg, selger narkotika, kidnapper folk og tjener penger på illegal gambling. Sissel Gran snakker om det å bli eldre og Per Kristian Olsen snakker om brenningen av Nord-Troms og Finnmark i 1944. Kort sagt - noe for alle! Tune in!

Her finner du alle episodene av Frokost for hjernen. 

Kjøp HÅP - en praktisk guide for klimaoptimister 
  1. Håp
    Håp
    Innbundet
    349 kr
    På lager
Petter Gulli

Petter Gulli

Petter Gulli har jobbet i over 30 år med reklame og markedsføring. Han er en mye brukt foredragsholder og kjent for sitt store engasjement på scenen. I 2019 sa han opp jobben som partner i et av Norges ledende digitalbyråer for å konsentrere seg om det han brenner for: Hvordan vi skal få engasjert folk flest i det grønne skiftet.

Les mer