Heines nordnorske noir

Når bunnen er nådd, kan det bare gå én vei – nordover.

Møt Thorkild Aske, en forhenværende politimann som gir det å ha møtt veggen en ny dimensjon. Sherlock Holmes kokaininntak og manglende sosiale finfølelse eller Harry Holes forkjærlighet for Jim Beam blekner mot helten i Heine T. Bakkeids første kriminalroman.

‒ Thorkild Aske er en tidligere avhørsleder i Spesialenheten for politisaker. Når vi møter ham i boka, har ting gått veldig galt. Han har nettopp sluppet ut fra fengsel, er fradømt stillingen sin og befinner seg på et NAV-kontor i Stavanger for å melde seg som arbeidssøker. Fra å være avhørslederen som alltid kunne kontrollere og diktere alle samtaler og interaksjoner, er det nå Aske selv som må sitte på den andre siden av bordet. Han merker raskt hvor mye det egentlig koster, sier Bakkeid om sin hovedperson i Jeg skal aldri savne deg i morgen.

Det er ti år siden Bakkeid debuterte som forfatter, og med årene har det blitt sju ungdomsbøker og en voksenroman. Nå kommer hans første krim, men prosjektet er langt ifra nytt.

– Thorkild Aske var den første karakteren jeg fant opp da jeg begynte å skrive i 2002. Men tidlig i skrivingen følte jeg at jeg egentlig var for ung til å håndtere en slik karakter. Jeg la manuskriptet bort med et løfte til meg selv om at jeg skulle vente med krimbøkene til jeg fylte førti, i håp om at jeg da ville være gammel nok, vis nok, og fått følt litt på livssmerten. Jeg holdt det løftet.

Livssmerte er det i alle fall mer enn nok av i Jeg skal savne deg i morgen. Ett av Thorkild Askes spesialfelt som etterforsker er cops gone bad ‒ politifolk som har byttet side, som dreper, raner, voldtar og ødelegger alt i deres vei. Men her kunne han kanskje selv tatt en titt i speilet?

– Thorkild Aske er nå, slik vi møter ham, definert av sine omgivelser som nettopp det, ja. A cop gone bad. Så hvordan håndterer han det, denne rollen som er pålagt ham av andre? Aske kan enten forsøke å motarbeide dette stempelet, fånyttes som det kanskje er, eller gi publikum det de vil ha og spille rollen de har satt opp for ham. Selv synes jeg jo det er nokså underholdende nettopp når han gir dem det de vil ha.

Selv om Aske blir definert av sine omgivelser som et råttent eple, lar Bakkeid oss se ham fra en annen vinkel. For det er Aske selv som fører ordet i denne romanen.

– Aske er en høyst introvert karakter, selvsentrert, destruktiv, alt skal speiles innover, mot ham. Den rollen følte jeg ville komme best frem i en fortelling der alt ses, oppleves og føles nettopp gjennom ham.

Bakkeids ungdomsromaner er fylt av grøss, vampyrjegere og det paranormale. I Jeg skal savne deg i morgen kombinerer han uhyggelig stemning og mye svart humor. Flere hendelser grenser også mot det overnaturlige. Selv er Bakkeid en historieforteller fra et knøttlite sted i Nord-Norge, der han var omgitt av et fåtall voksne som alle fortalte grufulle historier om alt som befant seg i mørket utenfor, der vinden ulte og bølgene slo.

– Det kommer jeg vel ikke unna, uansett hvilken sjanger jeg skriver i. Men ytre horror i seg selv er ikke så spennende, synes jeg, det er vel mer at det indre stemningsleiet til mine karakterer ofte preger deres syn på og beskrivelser av omgivelsene de ferdes i. Dette igjen blir kanskje da også mer synlig i en førstepersonfortelling, sier Bakkeid.

– Med min hang til dystre, ødelagte karakterer i en eller annen form for full oppløsning, så falt en fyrholme i det kalde nord seg veldig naturlig som utgangspunkt for Thorkild Askes debut på den krimlitterære scene.

Uten å avsløre for mye kan vi si at det er grunnlag for å håpe at Jeg skal savne deg i morgen er den første av flere bøker om Thorkild Aske. Norske krimlesere kan glede seg til å stifte bekjentskap med en usedvanlig dyster, men likevel sjarmerende og vittig krimhelt. Stemningen i romanen er helt spesiell, mørk, regntung og besk. Når Heine T. Bakkeid inviterer oss nordover, er det god grunn til å slå til: Det nærmer seg den årstiden der draugen seiler høyt på bølgekammene, og det er dårlig vær i vente.

Heine T. Bakkeid  (f. 1974) debuterte i 2005 med ungdomsromanen Boblejim ‒ spesialagenten. Uten puls (2006) var hans første roman for voksne. I tillegg har han skrevet ungdomsromanen Hjerteknuseren 2008) og fire bøker i Dr Schnabels krønike: Vampyrjegeren (2010), De dødes hus (2011), Eksorsisten (2012) og Knokkeløya (2013).