I Harry Holes fotspor

Dagens på Schrøder, tenkte han. En kaffe, en røyk. En tur i kjellerboden og rett til sengs. Er du Harry Hole fan? Hva med en liten Harry Hole-tur?

Det var tre år siden sist han hadde stått her. Alt var nytt. Ingenting var forandret.

Slottsparken

Herfra så de alt som var verdt å se: Rådhuset, Nationaltheatret, Slottet, Stortinget og Akershus festning. Under dem lå Slottsparken hvor trærne pekte opp mot en blygrå himmelen med svarte, sprikende heksefingre.
– Rødstrupe

 

Ekebergrestauranten

Harry kjente lungene presse mot innsiden av ribbeina. Pusten hadde begynt å roe seg. Men ikke hjertet som løp som en hare i brystet hans. Treningsklærne var tunge av svette der han sto i skogbrynet ved Ekebergrestauranten. Funkisrestauranten fra mellomkrigstiden hadde en gang vært Oslos stolthet der den tronet over byen oppe i den bratte åssiden i øst. Men så hadde gjestene sluttet å ta den lange turen opp fra sentrum til skogen, stedet var blitt ulønnsomt, hadde forfalt og blitt en avskallet rønne for avdankede danseløver, middelaldrende drankere og ensomme sjeler på jakt etter andre ensomme sjeler. Til slutt hadde de stengt restauranten. Harry hadde likt å kjøre opp hit over byens gule lokk av eksos og løpe på mylderet av stier, i bratt terreng som ga motstand og fikk melkesyren til å brenne i muskulaturen. Han hadde likt å stoppe ved den forliste skjønnheten av en restaurant, sette seg på den regnvåte, overgrodde terrassen og se utover byen som en gang hadde vært hans, men som nå var et overdratt konkursbo, en overtatt ekskjæreste.
– Snømannen

Egertorget

Egertorget. Den lille åpne plassen var et veikryss av gågater midt i hjertet av Oslo, hvis byen hadde noe hjerte på denne tiden av året. Handelsstanden holdt søndagsåpent ettersom det var den nest siste helgen før jul, og torget vrimlet av mennesker som hastet til og fra i det gule lyset som falt fra vinduene i de beskjedne, fire etasjers forretningsbygningene som omkranset plassen.
– Frelseren

Schrøder

Nina kom med kaffen og et speilegg mens Harry slo nummeret til Hans Christian. Hun så formanende på ham. Schrøder hadde mer eller mindre uttalte regler mot bruk av PC-er, brettspill og mobiltelefoner. Dette var et sted for å drikke, fortrinnsvis øl, spise, snakke sammen eller holde kjeft og til nød lese avisa. Boklesing var antagelig en gråsone.
– Gjenferd

Sofies Gate 5

Harry lukket døra til leiligheten bak seg, ropte at han var hjemme og nikket fornøyd da han ikke fikk noe svar.
– Kakerlakkene

SAS-hotellet

Betty Andresens smil fortok seg ikke. Hun var opplært etter og holdt fast på prinsippet om at alle skulle behandles som gjester inntil det motsatte var ugjendrivelig bevist. Men like fullt visste hun at det hun hadde foran seg, var et eksemplar av arten gammel-mann-på-besøk-i-hovedstaden-som-gjerne-vil-se-på-utsikten-fra-SAS-hotelletuten-å-betale-for-det. De kom hit stadig vekk, særlig om sommeren. Og det var ikke bare for å se på utsikten. En gang hadde en dame bedt om å få se på Palace-suiten i 22. etasje så hun kunne beskrive den for sine venner når hun skulle fortelle dem at hun hadde bodd der. Hun hadde til og med tilbudt Betty femti kroner for å føre henne opp i gjesteboken så hun kunne bruke det som bevis.
– Rødstrupe

Tjuvholmen

Oslo hadde ikke bare en ansiktsløftning på gang i Bjørvika, den hadde fått seg en silikonpupp av en ny bydel som stakk ut i fjorden der den tidligere hadde vært flatbrystet og kjedelig. Silikonvidunderet het Tjuvholmen og så dyrt ut. Dyre leiligheter med dyr fjordutsikt, dyre båtplasser, små, dyre motebutikker med bare én stykk av hvert plagg, gallerier med parkett fra en jungel du aldri har hørt om og som er mer iøynefallende enn kunsten på veggene. Brystvorten ytterst mot fjorden het Sjømagasinet, som ikke var et båtblad, men en restaurant av den eksklusive sorten og med priser av det kaliberet som hadde gjort at Oslo hadde passert Tokyo som verdens dyreste by.
– Gjenferd

Rådhuset

Bilen svingte inn på baksiden av Rådhuset. Mikael steg ut og gikk opp trappetrinnene mot inngangen. Noen påstod at dette var den egentlige hovedinngangen slik arkitektene Arneberg og Poulsson hadde tenkt det en gang på 1920-tallet, at tegningen var blitt snudd ved en misforståelse. Og da det ble oppdaget en gang sent på 40-tallet, var byggingen kommet så langt at man dysset det ned og lot som ingenting, håpet at de som kom seilende inn Oslofjorden til Norges hovedstad, ikke skjønte at det var synet av kjøkkeninngangen som møtte dem.
– Politi

Jealousy Bar

På den annen side hadde Harry også lovet Mehmet at Øystein Eikeland var den perfekte vikaren på Jealousy. En fyr som hadde sett ut som et gammelt fugleskremsel da han kom inn døra, med lukten av gammel moro og hippie hengende i de tynnslitte dongeriklærne. Og da Mehmet hadde spurt om han hadde stått i bar før, hadde Eikeland stukket en rullings inn mellom leppene og sukket: «Stått i bar i årevis, gutt. Stått, knelt og ligget. Dog aldri på innsia av disken.» – Tørst

Politihuset

De gikk fra arresten, over parkeringsplassen og stoppet ved inngangen til Politihuset som tronet i betong og stål på toppen av parken. Ved siden av dem, navlet til Politihuset med en underjordisk kulvert, lå de gamle, grå murene til Botsen, Oslo Kretsfengsel. Under dem strakte bydelen Grønland seg nedover mot fjorden og havna. Fasadene var vinterbleke og skitne som om det hadde regnet aske på dem. Byggekranene nede ved havna tegnet seg som galger mot himmelen.
– Rødstrupe