Skarpt og underholdende!

Gruppen Mary McCatrhy

Det finnes dem som mener at Mary McCarthys roman Gruppen fra 1963 er en forløper for Sex and the City. Det er kanskje ikke helt riktig. På den annen side er det heller ikke helt feil. Både Gruppen og Sex and the City kretser rundt unge amerikanske kvinner i New York med appetitt på livet, i særdeleshet shopping, ekteskapskandidater og sex, om ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Så det ligger nok noe i påstanden, skriver Sara Danius i forordet til Gruppen. Les utdrag fra forordet her.

Om Gruppen

Åtte unge kvinner uteksamineres fra eksklusive Vassar College i 1930-tallets New York. De er ulike, men de er smarte, ambisiøse og de har bestemt seg for å gjøre alt det mødrene deres ikke gjorde: Få en karriere, gifte seg av kjærlighet, engasjere seg politisk og alltid være venner. Virkeligheten – mannens verden – møter dem med et brak. For de forventes å gifte seg med Den Rette. Og hvem er han?

Gruppen gir en ramsalt beskrivelse av hvordan de åtte venninnene på ulikt vis tvinges som koner og mødre inn i små og ufrie liv.

Romanen utkom i 1963, solgte fem millioner eksemplarer og lå på New York Times bestselgerliste i to år. Boken er like skarp, aktuell og underholdende i dag og det er ingen overdrivelse å kalle Gruppen for selve urkilden til skildringen av unge urbane kvinners strev med sex, relasjoner og karriere.

Gruppen – forord av Sara Danius

McCarthys bok er noe så uvanlig som en kollektivroman. Hvor mye vi enn leter, finner vi ikke noen hovedperson. I stedet treffer vi åtte unge mennesker, alle kvinner, som nettopp har tatt eksamen ved Vassar College. Romanens handling utspiller seg i 1930-årene. På den tiden var Vassar et læresete bare for kvinnelige studenter. Da institusjonen ble grunnlagt i 1860-årene, var Vassar College det første læresetet i USA som tok imot kvinner til høyere utdannelse.

Åtte kvinner i synsfeltet altså, med et fokus som beveger seg fra den ene til den andre. Der er Kay, Libby, Lakey, Pokey, Dottie, Polly, Helena og Priss. Skjønt hvis man skal være nøyaktig, må man også ta med fortelleren, en person som av uviss årsak har unikt innblikk i de åtte kvinnenes indre. Det er nok ingenting hun ikke vet – familiehemmeligheter, slektslegender, spontantaborter, angst, drømmer, klassebevissthet, forhåpninger til fremtiden … Alt gestalter hun med en nøye avveid blanding av ømhet og ironi, like subtil som den er skarp. Tilføy til dette ytre ting som forlagsverdenen, New Yorks gatenett, stalinisme, utroskap, pessartesting, amming, moderskap, pottetrening, psykoanalyse, vold, skilsmisser …

Det er ikke alltid lett å holde de åtte kvinnene fra hverandre. Noen er fargerike og blir værende i erindringen som enkeltportretter, som Kay og Lakey, men de øvrige glir lett over i hverandre. Det gjør ingenting. Det viktige er gruppen som gruppe. Den står over enkeltmennesket. Det er i alle fall ett av McCarthys temaer i boken.

Romanhandlingen innledes i 1933, den store depresjonen ruver i bakgrunnen, de åtte kvinnene har likevel rikelig med forventninger til fremtiden, og mener seg i stand til å forandre verden til det bedre. Handlingen tar slutt ved begynnelsen av annen verdenskrig. Alle i gruppen er hvite kvinner med protestantisk bakgrunn. Enda en ting de har felles er at alle tilhører den øvre middelklassen.

En bok om den privilegerte klassen, altså?

Nja. Det dreier seg snarere om samfunnshistorie. Mary McCarthys gave til oss er en litterær studie av unge jenter i blomst med sosiologiske fortegn, forfattet av en av USAs store intellektuelle i etterkrigstiden. Den utkom altså i begynnelsen av 1960-årene og handler om perioden tretti år tidligere. Flere kritikere innvendte at tidsforskjellen var for merkbar, at det var uklokt av henne å blande sammen 1960-tallet med en tidligere epoke. Men det var samtidig et fortrinn. På den måten kunne hun bryte de moderne 1930-årene mot de mer radikale 1960-årene og betrakte fortiden i et lett satirisk lys. Jeg tenker fremfor alt på synet på jødedom, svarte og fattige. Med subtilt blikk avslører McCarthy de sannheter som ofte ble tatt for gitt av de unge New York-kvinnene, og vi aner relieffet mot hennes egen tid.

Hun ble av og til kalt en dronningkobra. Det var ikke nødvendigvis en kompliment.

Resten av forordet til Sara Danius kan du lese i Gruppen.

Gruopen

Les også Hjertet er en ensom jeger