Filosofi og kultur som suksessfaktor i fotball

Godfoten av Nils Arne Eggen har for lengst fått klassikerstatus. Eggen tar blant annet for seg ulike lederformer. Her er mye kunnskap å hente for ledere i bedrifter, organisasjoner og selvsagt fotballag, men også for dem som vil lære mer om hvordan man best kan samarbeide for å nå et felles mål. Les kapittelet om filosofi og kultur som suksessfaktor i fotball.

Høsten 2018 er Nils Arne Eggen bokaktuell igjen med Nils Arne. Her følger vi ham fra barndom til hans første triumfer med RBK i 1971 til siste gjesteopptredenen i 2010. → Les mer

Filosofi og kultur som suksessfaktor i fotball

Etter Rosenborgs sensasjonelle seier over AC Milan på San Siro stilte mange fotballinteresserte, media og RBK-miljøet sjøl følgende spørsmål: Hvordan er det mulig at lille Rosenborg kan slå store Milan?

Hvordan er det mulig at et lite fotballag fra et lite vinterland som Norge kan vinne over en av Europas største, rikeste og mestvinnende klubber?

Hvordan kan et lag fra et seriesystem som nettopp har tatt steget over til en slags norsk semiprofesjonell modell, slå ut et lag fra den mest fotballkapitalistiske og kanskje sterkeste liga i verden, serie A i Italia?

Hvordan kan dette skje på et tidspunkt da resten av fotball-Norge ligger i dvale, så å si under juletreet?

Hvordan er det mulig at et lag av stort sett heimavla spillere fra nærmiljøet, kan hamle opp med et lag med spillere henta fra øverste hylle på verdens spillermarked?

Svaret på spørsmålene, som egentlig bare er ett, kan være enkelt ved at seieren og kvartfinaleplassen avfendres og avfeies som heldige tilfeldigheter.

Men det er heldigvis ikke sannheten!

Sannheten kan virke komplisert og sammensatt, men er egentlig enkel og konkret. For sannheten er den at det er varige, grunnleggende verdier som i første rekke bærer lagprestasjonen framover. Verdier nedfelt i en samlende filosofi, som over tid skaper en kultur av og for mennesker som sammen er villige til å utføre prestasjonshandlinger gjennom et samarbeid som kommer innafra – samhandling.

Seieren over AC Milan var et resultat av ei prestasjonsforbedring som kan spores helt tilbake til 1960, med ei spesiell akselerering i perioden fra og med 1988.

Og det skulle komme mer.

Først kvartfinalen mot Juventus, der et uavgjort resultat 1–1 på Lerkendal lett kunne blitt noe mer med større dyktighet foran motstanderens mål. Så returkampen i Torino; til tross for at Rosenborg var sjanseløs i forhold til avansement, utførte vi en fotballprestasjon vi hadde all grunn til å være stolte av.

Fortsettelsen i 1997 viste samme tendens. Nytt seriemesterskap med klar margin, det sjette i rekka, seier over Real Madrid og Porto, samt brakseieren over Olympiakos. Bare et frispark i sluttminuttene i Athen fratok oss en ny kvartfinaleplass i Champions League. Med 11 poeng i en meget sterk Champions League-gruppe gjorde vi vår beste prestasjon i Europa så langt. Den samme positive tendensen fortsatte i 1998. Før gruppefinalen i Torino hadde vi fortsatt muligheten til å ta plassen fra Juventus i kvartfinalen.

Kjøp Godfoten her

Disse faktaopplysningene, som lett kan bli oppfatta som unødvendig Rosenborg-skryt, er likevel nødvendig for å understreke følgende utsagn: Det å vinne en enkeltstående fotballkamp eller ett mesterskap er ingen stor prestasjon. Det beror ofte på heldige sammenfall av kromosomer, eller gode årganger som det heter i vinverdenen. 1960-årgangen i Rosenborg var et slikt heldig sammenfall. Den virkelige prestasjonen består i å gjenskape dyktighet god nok til å vinne sesong etter sesong, med stadig nye og uerfarne spillere. Rosenborg mista seks spillere fra laget som slo AC Milan i perioden fram til Champions League starta høsten 1997.

For å klare å gjenskape prestasjonen år etter år, med stadig nye spillere, må vi erstatte årgangstilfeldigheten med varige og mer djuptgående verdier som er nedfelt i en dynamisk filosofi som igjen skaper en dynamisk kultur – en vinnerkultur.

Et slikt verdigrunnlag for lagprestasjonen innebærer også et endelig oppgjør med «Was man nicht im Kopfe hat, muss man in den Beinen haben-mentaliteten», som man altfor ofte finner blant åndssnobbene i akademiske miljø.

Lagspill, inkludert fotball, trenger intelligente utøvere som tenker, men ikke nødvendigvis intellektuelle.

Det er farlig å forveksle intellektualitet med intelligens i prestasjonssammenheng. Kunnskap som ikke kan omformes til praktisk handling, er ubrukelig her. Odd Iversen, for eksempel, kan det meste om fotball, men er ikke så nøye med hva det heter. Det er dessverre altfor mange som vet hva alt heter, men som ikke kan noen ting!

Her er det nødvendig med en innrømmelse: Vi i Rosenborg valgte å bruke, de for fotballspråket noe uvanlige, begrepene filosofi og kultur, nettopp for å gi de virkelige og varige verdiene, suksessfaktorene som i fotball styrer både fysikk, teknikk og taktikk, akademisk viktighet og høgtidelig tyngde. Til samme formål skapte vi begrepet samhandling.

Men det har også vært nødvendig å avgrense og av-akademisere begrepene, for å gjøre dem begripelige og praktisk brukelige.

I Rosenborg betyr begrepene følgende:

FILOSOFI: Et felles sett av tanker og ideer, nedfelt i lover, regler og normer, skrevne og uskrevne – ikke minst det siste. Filosofien skal være så enkel at alle i systemet kjenner hovedtrekkene i den, slik at de kan bidra til å utforme de praktiske konsekvensene. Det siste blir forsterka av at tankene og ideene som oftest er unnfanga av individene i gruppa.

POSTULATER: Hovedpunktene i filosofien, spissformulert for å gjøre dem lettere å kjenne igjen. Postulatene styrer atferden både på og utafor banen. Postulater er opprinnelig påstander som ikke kan bevises, men som likevel gjør krav på å være sanne. De er ofte blitt brukt i kirkelig sammenheng, og gjerne tvetydig. Vi håper dette ikke er tilfelle med Rosenborg-postulatene.

Men OBS! Vi har alltid vært litt sakrale i Rosenborg, også før Rune Bratseth vendte heim etter sitt eksodus fra Bremen.

KULTUR: Den synbare konsekvens av filosofien, det vil si hvordan filosofien i praksis manifesterer seg i atferd på og ikke minst utafor banen. Samtidig påvirker kulturen også filosofien. Slik blir både filosofi og kultur dynamiske, de forandrer seg. Den gjensidige påvirkninga sørger for at kulturen alltid tar med seg det beste i det som har vært, og forener dette med det nye som måtte komme. Kultur er et latinsk begrep, som betyr å dyrke fram eller gjendyrke. Kulturer gjenskaper på en måte seg sjøl. Plusskulturer blir heldigvis overført til neste generasjon kulturbærere, men dessverre gjør også minuskulturer det!

Følelser blir skapt av opplevelser. Gode opplevelser gir sjølsagt plussfølelser, men mennesket kan lære seg til å bearbeide negative opplevelser slik at også disse skaper positive følelser. Heldigvis er våre følelser lært. For da kan de også omlæres! Følelser som varer over tid blir til holdninger, også fordi de er gjensidig smittsomme mellom personene i ei gruppe. Plussfølelser blir til plussholdninger, minusfølelser til minusholdninger.

Holdninger som varer over tid, og med samme smittsomhet innafor ei gruppe, blir til kulturer – plusskulturer eller minuskulturer. Derfor blir gullegget lagt i ei gruppe hvis den stadig skaper plussfølelser, som blir til plussholdninger og som så blir til plusskultur. Plusskultur blir synonymt med, og gir innhold til, begrepet vinnerkultur; et moteord mange ynder å bruke som en stadfestende beskrivelse på lag og grupperinger som stadig vinner – men helst etter at de har vunnet! Begrepet blir et paradoks som beskriver resultatet, mens meningsinnholdet peker på årsakene til resultatet.

Hele hensikten med Rosenborg-filosofien er derfor å skape plussfølelser, plussholdninger som former en plusskultur som igjen utvikler vinnere!

Dette ønsket er nedfelt i alle filosofiens deler, elementer og detaljer.

På denne måten blir vi individuelt kollektivt ansvarlig – merk deg rekkefølgen! – for å gjennomføre grunnverdiene i filosofien, for å skape det bildet vi vil at andre skal ha av oss!

Rosenborg-filosofien og -kulturen er positivistisk i den betydning at den tror på menneskets muligheter til sjøl å forme miljøet gjennom handlinger, som så fører til framgang, altså prestasjonsforbedring. Dette er mulig enten ved å endre seg sjøl gjennom påvirkning fra miljøet, eller påvirke miljøet slik at det endrer seg.

Grunnverdiene i filosofien og kulturen blir styrka av hvordan menneskene behandler hverandre. Dette gjelder innad i klubben, og i forhold til mennesker vi møter utafor.

SAMHANDLING: Den høgste formen for samarbeid, der samarbeidet kommer innafra, gjerne fra hjertet, der individene ikke må men vil nå et felles mål. Ingen kan skremmes til å bli god! Man kan skremme folk til å komme tidsnok på trening og jobb, men ikke til å gjøre noe positivt og til å bli gode og kreative. Når vi lar plussverdiene i filosofien danne grunnlaget for hvordan vi behandler hverandre, fører det til samhandling.

Du må ikke forledes til å tro at alt alltid er positivt i Rosenborgmiljøet. Men for oss og andre som skal prøve å etterleve en slik filosofi, blir den en referanse som vi kan forholde oss til og korrigere hverandre i forhold til.

Den ideale fordring, ville salig Henrik Ibsen sagt.

Alle kulturer har sine røtter. Det har også kulturbærerne. Seinere skal jeg ta for meg Rosenborg-filosofiens røtter. Men la meg først fortelle litt om mine egne.