Geir Lippestad om menneskeverd

Geir Lippestad

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]a Aschehoug forlag lanserte Geir Lippestads første bok, Det vi kan stå for, møttes vi for en prat om de verdier som opptar ham, hva han mener med «norskere verdier», og hvorfor han tror på verdikommunikasjon. 

Hva vil du si boken Det vi kan stå for handler om?

– I boken reflekterer jeg over hva det er som skjer når et samfunn blir veldig fokusert på verdigrunnlag som rettssikkerhet og demokrati. Etter 22. juli var det til å begynne med veldig mye hat, også mot meg, men mest mot Breivik. Folk ville bare ha ham bort. Men så snart vi begynte å drøfte hva demokrati og rettssikkerhet betyr for oss her i Norge, snudde også opinionen ganske fort. Folk fikk større toleranse. Ikke for Breiviks handlinger, men for hvordan vi reagerte, og for at han skulle gjennom rettsapparatet, gjennom et demokratisk system. Som nasjon ble vi stolte over hvordan vi håndterte rettssikkerhet og demokrati i rettssaken. Sånn sett er samfunnet kommet til ro.

Boken handler ikke primært om rettssaken, likevel skriver du en del om den. Hvorfor?

– Rettssaken ble en prøvestein på hvordan samfunnet skulle håndtere en viktig verdi: rettssikkerhet.

Rettsaken er en rød tråd i boken, og den fungerer også som en katalysator for å reflektere over en del viktige andre samfunnsspørsmål. For denne rettssaken ble jo mye mer enn en rettssak. Den ble en prøvestein på hvordan samfunnet skulle håndtere en viktig verdi: rettssikkerhet.

Var du aldri i tvil?

– Ikke etter at jeg sa ja, og i hvert fall ikke etter det første rettsmøtet. Jeg tenkte på at det jeg har vært stolt av etter 25 år i dette yrket, er nettopp rettssikkerhet.

Du skriver en del om mangfold. Vil du si noe om det?

– Ja, mangfold er veldig viktig for meg, og jeg skriver om mangfold som utviklingskatalysator. All utvikling kommer fordi man opp gjennom historien har tenkt på mangfold – av kulturer og andre ting. Det har ført både til utvikling og til katastrofer.

Man må være enig om noe som ligger i bunn. Er man enig i det, er mangfold det samme som utvikling. Vi lever i et Europa i krise og i utvikling. Teknologisk utvikling er én ting; neste generasjon vil ikke tenke som oss. Da kan vi heller ikke sitte og tenke at neste generasjonersom oss. Heller ikke kan vi lukke grensene våre og melde oss ut av verden.

Hva er verdikommunikasjon?

– Vi hadde tidligere debatten om «Hva er norsk kultur?». Jeg vil heller stille spørsmålet «Hva er norskere verdier?». Med det mener jeg altså det som ligger under den norske kulturen: rettssikkerhet, ytringsfrihet, likestilling, demokrati, menneskerettigheter. Om vi kan bli enige om et verdigrunnlag her i landet, vil det samle mer enn det vil splitte. Jeg tenker det er viktig at vi er forskjellige; at noen går i moskeen, og andre går i kirken. At vi er forskjellige som mennesker, er utviklende for et samfunn. Men å være forskjellig vil ikke være utviklende om man ikke har en felles plattform.

Hvilke grunnverdier vil du løfte frem som de viktigste, slik du ser det akkurat nå?

– Med et Europa i endring, med økonomisk krise og påfølgende gnisninger folkegrupper imellom, kan det bli grobunn for ekstremisme. Derfor mener jeg menneskerettigheter og menneskeverd er det viktigste vi kan ha som styrestjerne. Dette handler om et grunnleggende syn på at vi alle har like stor verdi, uansett hvilken form, farge, fysiske forutsetninger eller kulturer vi kommer fra. Skal vi holde tilliten til styrende institusjoner i et Europa i stor endring, kan vi ikke bryte disse verdiene.

Vi viste menneskeverd i 22. juli saken. Vi behandlet Breivik med menneskeverd, og vi vant som nasjon på det. Om vi hadde behandlet ham slik han kunne blitt behandlet i enkelte land og slått ham i hjel på gata … Hva ville det gjort med oss? Hvilke kostnader ville det gitt oss som folk?

Det vi kan stå for handler også om motivasjon. Hvordan klarte du og ditt forsvarerteam å motivere dere gjennom hele den tiden rettssaken pågikk?

– Riktignok representerte ikke vi det gode. Men vi representerte likevel et viktig prinsipp og en viktig verdi. Når vi var tydelige på det, ble vi ikke tappet for krefter, selv om vi representerte en som alle hatet. I stedet ga det oss krefter. Vi motiverte oss hele tiden med å ha dette grunnleggende spørsmålet avklart i bunn. Da var det lettere å representere en som hadde gjort noe som var grusomt. Nettopp fordi det var viktig at noen i samfunnet gjorde det.

Ikke i moderne tid er det blitt så tydelig hvordan grunnleggende verdier, og når de kommuniseres tydelig, endrer folks oppfatninger.

I boken trekker du stadig paralleller mellom jobb og privatliv. Enten det er team-building eller motivasjon du snakker om, eller temaer som mangfold og menneskeverd. Kan du si noe om det?

– Jeg er vant til å leve i en krevende situasjon på hjemmebane. Det har jeg gjort nå i 17, snart 18 år. Med en alvorlig syk og multihandikappet datter blir vi hele tiden tvunget til å tenke på grunnleggende spørsmål for at familien skal fungere. Hva er menneskeverd? Hva er et godt liv? Hva er livskvalitet? Iblant må man akseptere at situasjonen ikke er som man ønsker, men at det også kan være bra, og man må lære av det.

For hvem er det som skal definere livskvalitet?

-> Våren 2016 ble Geir Lippestads andre bok utgitt. Les mer om Et større vi her