Er den første marsboeren alt født?

av

D

et utkommer en science fiction bok litt utenom det vanlige på Aschehoug denne høsten. Forfatteren påstår at den ikke er oppdiktet. I alle fall ikke helt.

Romferder, en heis ut i verdensrommet, hyperraske transportmidler som skytes gjennom lukkede rør, en framtidsverden der nanoteknologien har flyttet inn i menneskene. Man kunne være fristet til å påstå at Jørgen Brekke har livlig fantasi. Selv hevder forfatteren av ungdomsromanen Akademiet, som er den første boka i triologien Oppdrag Mars, at innholdet i romanen ikke bare har med fantasi å gjøre.

Mars-kolonisering er ikke lenger bare fiksjon

– Det er ikke så mange år siden tanken på å reise til Mars virket fullstendig urealistisk, noe som kun hørte hjemme i fiksjonens verden. De siste årene har likevel den vitenskapelige og teknologiske utviklingen kommet så langt at det ikke lenger fremstår som en umulighet at vi en dag sender mennesker fra jorda til vår røde nabo der ute. Faktisk virker det som om spørsmålet ikke lenger er om vi drar til Mars, men snarere når vi gjør det, og ikke minst hvem som gjør det først, sier Brekke.

Hva er det ved Mars som lokker?

– Skal man skrive skjønnlitterært om en marsreise må man ha i bakhodet at handlingen kan være nært forestående. Den første marsboeren kan alt være født. Hun eller han er en av oss. Jeg har tilnærmet meg stoffet, som om jeg skrev en realistisk roman. Karakterene, menneskene i fortellingen ble viktig for meg: Hva er deres motivasjon for å reis til Mars? Hvordan forholder de seg til hverandre og til den fremtidsverden de lever i? Hvordan utholder man livet på Mars? Spørsmålene er mange.

Ikke for hvem som helst

Boka til Brekke handler om en gruppe ungdommer som skal sendes til en allerede etablert koloni på Mars. De to viktigste personene i boka er Sebbe fra Horten i Norge og Joy fra Filippinene. De er unge og tanken er at de skal være de første menneskene som lever et helt liv på mars, forelsker seg, stifter familie, får barn. I Akademiet, som er den første romanen i en serie følger vi ungdommene før selve reisen idet de velges ut og utsettes for harde tester. En reise til Mars er ikke for hvem som helst.

– Jeg fikk ideen til boka da jeg for en del år siden leste om den ideelle stiftelsen Mars One, sier Brekke.

Hvem vil reise til mars?

– I utgangspunktet virket prosjektet ganske virkelighetsfjernt. En privat stiftelse som har som mål å sende mennesker til Mars i en nær forestående fremtid, til og med før tunge organisasjoner som NASA rekker å gjøre det samme. Til alt overmål har de ikke tenkt å vente på en teknologisk revolusjon. Planen er å komme seg avgårde ved hjelp av teknologi som allerede eksisterer.

Men det som først og fremst interesserte Brekke med Mars One var ikke spørsmålet om Mars One noen gang oppnår målet med å sende mennesker til en ugjestmild rød planet der ute i solsystemet, men det at stiftelsen alt har begynt rekrutteringen til den planlagte koloniseringen.

Hvem vil reise til mars?

– For de aller flest av oss virker tanken på et liv på Mars mer som en grusom straff enn et løfte om et godt og meningsfullt liv, sier Brekke.

– Likevel er det mange som har meldt seg på til å være med på dette og uttestingen av aspirantene har begynt. Igjen blir vi sittende igjen med spørsmålet: Hvem er disse menneskene? Hvordan tenker de? Hva driver dem? Hva er det ved Mars som lokker? Jeg ønsker gjennom ungdommene i romanen å utforske disse spørsmålene. Sebbe går ved romanens begynnelse på Holtan ungdomsskole i Horten. Det er skolen jeg selv gikk på som gutt. Jeg ønsket en hovedperson som sto meg nært, for å forsterke følelsen av virkelighet og komme tette på spørsmålene i boka. Kanskje er det dypeste spørsmålet for både leser og forfatter dette: Kunne jeg selv utholdt et liv så usikkert og så fremmed fra det jeg lever i dag?

Jeg ønsket en hovedperson som sto meg nært

Ny teknologi som inspirasjon

Den første boka i serien handler like mye om livet på jorda. Hva med de andre fantastiske innslagene i fortellingen, som romheisen og Hyperloopen. Er disse nyvinningene på samme måte forankret i virkelig vitenskap?

– Kanskje ennå mer, sier Brekke og ler.

– En tidlig utgave av Hyperloopen er alt utprøvd i Nevadaørkenen i USA. Teknologien går i korthet ut på at transportkapsler skytes ved hjelp av luftrykk gjennom lange rør. Den første hyperloopen i drift skal stå klar i California innen få år. Mannen bak hyperloopen er Paypal- og Tesla gründeren Elon Musk. Musk er i tillegg til å være fremtidsoptimist og gründer, selv opptatt av tanken på å kolonisere Mars, og er en av mange inspirasjonskilder til Oppdrag Mars. Leseren vil kanskje finne spor etter ham hos karakteren Teddy Zaphood, som er leder for romanens marsakademi. Når det gjelder romheisen er dette noe som er på tegnebrettstadiet hos flere aktører innenfor teknologisk design. Ideen til romheisen som leseren blir kjent med i Oppdrag Mars har jeg hentet fra det Japanske ingeniørselskapet Obayashi Corporation, sier Brekke. De håper å ha en heis ut i verdensrommet ferdig innen 2050.

Ungdommene er drivkraften

Men til tross for at Akademiet handler om flere teknologiske muligheter som en dag kan bli virkelighet, så er det en bok som også tar oss med vekk fra hverdagen.

– Absolutt, sier Brekke.

– Boka er skrevet for ungdommer fra tolv år og oppover. Det er mye rom for fri fantasi her. Det er også en spenningshistorie og ikke minst en fortelling om vennskap og forholdet mellom en gruppe ungdommer som lever tett sammen, og samtidig isolert fra resten av verden på Marsakademiet. Det gir romanen et preg av å være en kostskolefortelling, en grunnform som man gjenfinner i ulike bøker fra Stompa til Harry Potter. I disse fortellingene er intrigene mellom ungdommen selv og mellom de voksene og ungdommene mye av drivkraften. Akademiet er helt klart et eventyr man kan drømme seg bort i.

Akademiet er den første boka i serien Oppdrag Mars. Det er en bok om krevende utfordringer, vennskap og drømmen om en rød planet.

Foto: Børt-Erik Fuglem

 

Jørgen Brekke (født 26. april 1968 i Horten) er en norsk forfatter og journalist, oppvokst i Horten, senere i en lang periode bosatt i Trondheim. Brekke er utdannet lektor. Han har arbeidet som frilansjournalist og personlig assistent. I 2011 debuterte han med kriminalromanen Nådens Omkrets, som ble solgt og oversatt til åtte språk allerede før utgivelse i Norge. For debutromanen ble Brekke tildelt Norlis debutantpris og også Maurits Hansen-prisen – Nytt Blod for beste norske krimdebut. I vinter kom en ny kriminalroman fra ham. Akademiet er hans debut som ungdomsbokforfatter.