FORREST GUMP MØTER BRIDGET JONES I DA HAN MØTTE HENNE!

av

D

on Tillmann er 39, høy, intelligent og i god form, med relativt høy sosial status og en inntekt over gjennomsnittet som professor. Logikken tilsier at han burde ha virket tiltrekkende på et bredt spekter av kvinner. I dyreriket ville han utvilsomt ha klart å forplante seg. Det er likevel lettere sagt enn gjort.

Don Tillmann har hodet på rett plass når det kommer til fag og logikk. I det sosiale liv – og ikke minst med damer – er det verre. Han har aldri vært på en date nummer to, og han kan telle antall venner på én hånd. Da hans kjære, gamle nabo forteller ham at «Don, du kunne ha blitt en fantastisk ektemann for noen», får han blod på tann. Argumentet er enkelt: Det finnes noen for alle. Statistisk sett. Don er realist, han vet at sannsynligheten for at han skal finne akkurat den personen, er forsvinnende liten. Men det er likevel en ørliten sjanse. Don bestemmer seg for å prøve. Og han går grundig til verks.

For å komme så nærme denne personen som mulig utarbeider Don et 16 siders idiotsikkert spørreskjema. Med multiple choice, selvfølgelig. Nyansene må med: Spørsmål 35: Spiser du lever? Det riktige svaret er (c) sporadisk. Det handler om å sile ut problemer knyttet til mat. Spør man rett ut om matpreferanser, kan de svare «jeg spiser alt». Så oppdager man plutselig at de er vegetarianere.

Don hater folk som kommer for sent. Men han liker heller ikke folk som kommer for tidlig. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette sløsing med ressurser.

Oppmøte til avtaler

A. Altfor tidlig

B. Litt tidlig

C. Presis

D. Litt sen

E. Veldig sen

choice

Videre spør han om høyde, vekt og kroppsmasseindeks. «Klarer du ikke å regne det ut selv,» spør kameraten og kollegaen Gene. «Det er poenget med spørsmålet,» svarer Don. «Å sjekke at de behersker grunnleggende aritmetikk. Jeg vil ikke ha en partner som er en matematisk analfabet.»

Jeg vil ikke ha en partner som er en matematisk analfabet.

Koneprosjektet er i gang, og det topper seg da Don deltar i speeddating. Speeddating er ikke noe for Don.

274 besvarelser og mange tragikomiske møter senere, er han ikke nærmere målet. Men en dag banker det på døren til kontoret hans, og inn kommer Rosie. Rosie er ikke i nærheten av hva Don drømmer om. Notorisk slurvete med det meste, vegetarianer, stadig sent ute og – verst av alt – hun røyker. Rosie er på jakt etter sin biologiske far, og er det noe Don er ekspert på, så er det genetikk. Farsprosjektet overtar for koneprosjektet, og det ufarliggjør Rosie – i hvert fall for en liten stund. Men det tar ikke lang tid før både koneprosjektet og farsprosjektet blir erstattet av prosjekt Rosie.

Drømmen om Rosie er en varm og morsom roman. En roman om sosiale normer og fordommer. Om det å være annerledes. Om følelser og kommunikasjon og vennskap og kjærlighet. Som leser blir jeg dønn forelsket i Don. Selv om jeg sannsynligvis – eller helt sikkert – ville gått på veggen etter fem minutter med ham.

Jeg ville bedt om en date med denne romanen øyeblikkelig.

 

Drømmen om Rosie