Folket på Innhaug må leses minst tre ganger i livet

Folket på Innhaug må leses minst tre ganger i livet

Bøkene om Folket på Innhaug bør man lese minst tre ganger i livet; når man er ung, når man har blitt voksen, og når man har blitt gammel. Jeg leste dem første gang da jeg var 14, og nå har jeg lest for andre gang. Historien gjør sterkt inntrykk.

Av: Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl

Ved å lese på ulike tidspunkt i livet, vektlegger man ulike perspektiv i fortellingen. Jeg synes jo også at romanen ganske tydelig skisser opp tre ulike faser i karakterens liv. Barndom og ungdomstiden karakteriseres av nysgjerrighet og store forventninger. Så er det ekteskap. Man blir jo gift – enten man har lyst eller ikke. Og naturligvis er det store følelser og ønske om romantikk, men ekteskap er kanskje mest tydelig som samfunnsstruktur og institusjon. Ekteskapet definerer tydelig hva slags voksenliv man får, med barn og ikke minst mye arbeid. Det er store kontraster mellom storgårdsfruer og husmannskoner. For ikke å snakke om kontrasten mellom de som får sine barn i eller utenfor ekteskapet. Det er vanskelig for moderne lesere å fatte rekkevidden av det. I alderdommen er det tydelig at man blir satt litt på siden, og må se neste generasjon gjøre sine valg. En stor styrke ved beskrivelsen i denne fasen er de fine refleksjonene omkring hvordan det ble, dette livet – og hvordan forventningene ble til virkelig liv.


Kjøp boka her

Jeg tror at en av grunnene til at den har berørt så mange lesere, er de troverdige karakterene hun beskriver og nærheten til dem. Det er klart at det er vanskelig å forstå hva det vil innebære å være Oline og få barn utenfor ekteskapet, der hun lever med slekta si på en gård i Trøndelag i 1818. Men likevel morsfølelse, sterke forventninger og tapt kjærlighet kan mange relatere seg til.

Elstad forteller om sterke kvinner – om deres kjærlighet, ekteskap og kampen for tilværelsen. Om opposisjon mot tradisjon; både prest og øvrighet. Kvinnene beskrives på en levende måte, så det er lett å få empati og føle med dem – samt bli fascinert for en tid som er så annerledes enn vår; spesielt med tanke på ekteskap, arbeid og velstand.

Bøkene følger Gertrud, hennes barn, barnebarn og oldebarn og tippoldebarn – og er en fantastisk flott slektsfortelling, som jeg anbefaler på det varmest.