Fjerde bok om William Wenton er ute

Fjerde bok om William Wenton, Apokalypsegeneratoren er nå ute

I fjerde bok om William Wenton, Apokalypsegeneratoren blir William og Iscia sendes til Sahara for å hjelpe Avdeling for Umulig Arkeologi med en utgraving. En mystisk kule har landet midt i ørkenen, og bare William kan løse koden som åpner den. Men hva skjer hvis han klarer det? Kan kula utløse en katastrofe?

Gamle familiehemmeligheter og koder fra verdensrommet setter William på sporet av en dommedagsmaskin av apokalyptiske dimensjoner. 

Utdrag fra William Wenton 4: Apokalypsegeneratoren

«Hva er det som skjer?» sa William og kikket på Benjamin.
«Det har dukket opp noe», hvisket Benjamin tilbake.
«I Sahara. Vi vet ikke hva det er, men det er en gjenstand full av koder.»
Stemmen hans skalv litt. Han var tydelig preget av situasjonen. Han så både redd og begeistret ut på samme tid.
«I Sahara?» gjentok William. «Hva slags koder?»
«Vet ikke. De ville ikke vise det til oss før du var til stede», fortsatte Benjamin.
«De oppfører seg veldig merkelig.»
«Hvem?» sa William.
Benjamin skulle til å svare, men ble avbrutt av en skurrete damestemme gjennom en veldig dårlig forbindelse.
«Kan dere høre meg?» «Ja», sa bestefar.
«Men vi har ikke bilde.» Plutselig dukket et gulbrunt ørkenlandskap opp på den enorme skjermen foran dem.
«Nå, da?» sa damen.
«Vi har bilde», ropte bestefar.
«Bra», sa damen.
«Vi må skynde oss. Aldri godt å vite når forbindelsen bryter. Gjenstanden der nede slår ut alt elektronisk utstyr når det kommer for nær.»

Kameraet sveipet over ørkenlandskapet og stoppet ved ansiktet til damen som snakket. Huden hennes var solbrun. Det røde håret hennes hang i en lang hestehale. På hodet hadde hun en bredbremmet safarihatt. Hun kikket ned på dem med intense øyne.

«Gjenstanden er fremdeles stabil», sa hun alvorlig.
«Men teknikerne våre mener det ikke er trygt å flytte på den.»
«Kan vi få se den?!» sa bestefar utålmodig.
Damen flyttet blikket over på William.
«William Wenton», sa hun.
«Han burde jo egentlig bare komme seg ned hit. Dette overgår alt noen av oss har sett. Han kan hjelpe oss med å finne ut hva det er.»

«William har mer enn nok å gjøre med kodepyramiden akkurat nå», skjøt Benjamin inn.
«Vi ser helst at han ikke forlater senteret. Er du sikker på at denne gjenstanden ikke kan flyttes?»
«Ja», sa damen og nikket. «Jeg tror dette er mye større enn noen av oss kan ane.»
«La oss først se hva han får ut av det nå», sa bestefar utålmodig.
«Kan du vise oss hva det er vi egentlig snakker om her?»
«OK», sa damen. «Jeg går nærmere, så kan dere få se. Men sjansen er stor for at den slår ut forbindelsen.»
Det skurret kraftig fra høyttalerne før både lyd og bilde forsvant.
«Typisk», brummet bestefar og snudde seg mot en av teknikerne.
«Kan du gjenopprette forbindelsen?»
«Hvem er den damen?» sa Iscia.
«Det er Evie Floy», sa Benjamin. «Hun er sjefarkeolog for alle utgravingene vi gjør i Sahara.»
Benjamin skvatt til da det spraket høyt fra høyttalerne og bildet på skjermen kom tilbake.
«Ser dere noe?» sa den skurrete stemmen til Evie Floy.
Bildet på skjermen viste nå et stort krater i ørkensanden. Et par grønne lastebiler stod ved siden av det store hullet og så ut som lekebiler i forhold.
«Kan du gå nærmere?» sa bestefar. William kunne høre at stemmen hans dirret av nysgjerrighet.
Kameraet beveget seg nærmere krateret. William var så oppslukt av det som skjedde oppe på skjermen at han glemte alt rundt seg. Han tok et par skritt frem og gikk rett inn i en av teknikerne.
«Unnskyld», sa William uten å ta blikket fra skjermen. Hele kroppen hans kriblet av forventning – et krater kunne oppstå enten av en kraftig eksplosjon, eller hvis noe fra verdensrommet traff jorda. Kunne det være en meteor?

William holdt pusten da kameraet nærmet seg kanten av krateret og stoppet. Så tiltet det ned mot bunnen av det store hullet.
Det lød et gisp gjennom kontrollrommet.

Fjerde bok om William Wenton, Apokalypsegeneratoren er nå ute

Kjøp Apokalypsegeneratoren her