Fem på Sehesteds plass

av

M

arius Ektvedts roman FEM handler om en mann med sterke tvangstanker. Blant annet forsøker han å unngå alt som har med ulykkestallet 5 å gjøre. Vi spurte fem forbipasserende på Sehesteds plass om deres forhold til «tvangstanker» eller andre ritualer i hverdagen.

Av: Christian Kjelstrup

Marius Ektvedts roman FEM handler om en mann med sterke tvangstanker. Blant annet forsøker han å unngå alt som har med ulykkestallet 5 å gjøre. Vi spurte fem forbipasserende på Sehesteds plass om deres forhold til «tvangstanker» eller andre ritualer i hverdagen.

Line Krauss-Larsen (33)

– Jeg sliter med å komme meg ut døra. Hvis jeg for eksempel skal på ferie, må jeg alltid gå tilbake og sjekke om komfyren er slått av. Eller jeg husker ikke om jeg har lukket døra. Denne «prosessen» kan kanskje ta en halvtime. Løsningen jeg har kommet frem til, er å ta bilde av inngangsdøra mi med telefonen. Så kan jeg se på bildet etterpå og berolige meg med at, ja, døra er faktisk låst.

Marius Ektvedts roman FEM handler om en mann med sterke tvangstanker. Blant annet forsøker han å unngå alt som har med ulykkestallet 5 å gjøre. Vi spurte fem forbipasserende på Sehesteds plass om deres forhold til «tvangstanker» eller andre ritualer i hverdagen.

Ann Kristin Drevdal (41)

– Lysene! Jeg ha på lys i alle rom, døgnet rundt. Kanskje skyldes det at jeg forså meg på Twin Peaks da jeg var ung. Eller at jeg er redd, ikke for mørket, men hva det kan skjule. I hvert fall pleier jeg å la i det minste én lampe stå på i alle rom, i tilfelle jeg må opp om natten.

Marius Ektvedts roman FEM handler om en mann med sterke tvangstanker. Blant annet forsøker han å unngå alt som har med ulykkestallet 5 å gjøre. Vi spurte fem forbipasserende på Sehesteds plass om deres forhold til «tvangstanker» eller andre ritualer i hverdagen.

Tiger Garté (34)

– Jeg skriver med blå penn i en blå bok. Vet ikke helt hvorfor, men noe annet funker bare ikke. I hvert fall ikke svart penn, det blir helt feil. Jeg har prøvd med rød og grønn penn, det går til nøds, men ikke svart. Rart, for jeg har svarte klær.

 

Anonym (43)

– Før måtte jeg alltid sitte bakerst på bussen. Jeg tror jeg hadde en slags oppfatning av at hvis noen satte seg bak meg, kunne de angripe meg. Og det ville jeg jo ikke. Men dette er lenge siden. Nå sitter jeg hvor jeg vil i bussen, og nesten alltid foran. Men dét er ikke en tvangstanke, altså.

Marius Ektvedts roman FEM handler om en mann med sterke tvangstanker. Blant annet forsøker han å unngå alt som har med ulykkestallet 5 å gjøre. Vi spurte fem forbipasserende på Sehesteds plass om deres forhold til «tvangstanker» eller andre ritualer i hverdagen.

Samantha Johansen (27)

– Min greie er at jeg enten må ha dører vidåpne eller lukket helt igjen. En mellomting, dører på gløtt, går ikke. Jeg pleier å gå rundt og åpne og lukke dører hjemme hos meg selv, og på besøk hos venner. De gamle vennene mine, i USA, vet om dette. Nå har jeg akkurat flyttet til Norge, og har ikke turt å fortelle de nye vennene mine om denne tilbøyeligheten. Så hvis jeg er hjemme hos dem, sier jeg bare at jeg må på do eller noe sånt, også går jeg rundt og drar i dørhåndtakene.

 

Her finner du informasjon om FEM av Marius Ektvedt. Christian Kjelstrup er bokens redaktør og artikkelforfatter.