En avgjørende bok

Jeg fikk nylig gleden av å få lese «Vi skulle vært løver» skrevet av Line Baugstø. Boken handler om 12 år gamle Malin som blir kjent med den nye jenta i klassen, Leona. De blir gode venner, men det blir raskt tydelig at Malin ikke vet så mye om Leonas fortid.

Av: Thomas Westervoll Hansen, Transtastisk

Gjennom flere ubehagelige situasjoner og konflikter med de andre jentene i klassen, står Malin ved Leona sin side, helt til en hendelse forandrer alt: det blir avslørt at Leona er transkjønnet. Boken skildrer mange ulike sider ved å være ung, samtidig som den tar opp kjønnsidentitetstematikk. «Vi skulle vært løver» viser fordommene som mange sitter med og hva disse, sammen med uvitenheten, kan føre til. Boken skildrer også betydning av støtte og samhold, som viser seg å være nøkkelen til aksept. Det blir også forklart hva det vil si å identifisere seg som et annet kjønn enn det man ble tildelt ved fødselen, samt hva av eventuell behandling man kan gå igjennom.

Betydningen av en slik bok er stor, og det er det flere grunner til. Det er essensielt at unge klarer å kjenne seg igjen i karakterer fra bøker, tv og nyhetsartikler. Det at vi får reflektert virkeligheten i forskjellige miljøer er så utrolig viktig, for samfunnet vårt er mangfoldig, og det må vises. Det å ha karakterer i bøker, og det å ha rollemodeller som man kan se seg selv i, er for unge viktig da man trenger å se at man kan leve som seg selv, oppnå ting og leve lykkelig.

Det å vise ulike situasjoner som en transperson går igjennom, hvordan vi blir møtt av familie, venner og omverden, er vesentlig. Ikke bare er dette viktig for unge transpersoner å se og lese om, men også for de som ikke identifiserer seg på denne måten. For dem er det kanskje enda viktigere med en bok som denne. Jeg mener at man bør bruke enhver sitasjon der man møter noen som identifiserer seg på en ulik måte enn seg selv, til å lære av.

Kjøp Vi skulle vært løver her

Gjennom boken ser vi hvordan hovedkarakteren klarer å endre, og på et vis ignorere, sin egen uvitenhet, fordommer og det enorme presset fra de andre jentene i klassen, til fordel for venninnen sin. Det er så fint å se at Malin til slutt klarer å se Leona som den hun var da de ble kjent, og at hennes kjønnsidentitet ikke har noe å si. For til syvende og sist så er Leona en helt vanlig jente, de har mye til felles og trives godt i hverandres selskap – uavhengig at Leona sin fortid.

Selv er jeg trans. Jeg ble tildelt kjønnet kvinne ved fødsel, men i dag lever jeg, og identifiserer jeg meg, som mann. Jeg «kom ut skapet» da jeg var 17/18 år, og har siden det levd som mann i alle aspekter av livet mitt. Jeg ble svært positivt overrasket da jeg fikk lese denne boken. For første gang greide jeg å kjenne meg igjen i en bok som reflekterte mine utfordringer og følelser. Det skal sies at jeg ikke var like ung da jeg «kom ut», og har ikke opplevd nøyaktig de samme situasjonene, da karakterene går på ungdomskolen, og Leona er en transjente. Men jeg kjente igjen flere hendelser og følelser som blir beskrevet veldig godt. Måten historien er fortalt er på en god og balansert måte der det Leona og Malin går gjennom verken blir for dramatisk eller for bagatellisert. Boken var et friskt pust som jeg skulle ønske jeg hadde fått lese da jeg var på den alderen.

Jeg arbeider sammen med Noah Lind for å fremme åpenhet og synlighet i samfunnet rundt transtematikken, gjennom virksomheten vår Transtastisk. For oss er det viktig å normalisere det å være trans og vise at man kan leve lykkelige og autentiske liv. Men det er også vesentlig at vi viser de vanskelige, og kanskje ofte glemte situasjonene, flere av oss gjennomgår. Det å identifisere seg som trans, har ført til at vi begge har møtt mye motgang og motstand i livet vårt. Nesten daglig møter vi mennesker som ikke respekter oss, og som rett og slett skulle ønske vi ikke eksisterte. Så for oss personlig, føler vi at en bok som «Vi skulle være løver» er nesten avgjørende for å åpne samfunnet vårt mer, og for å gi mer plass til ulike erfaringer og identiteter.

Det er også forfriskende for oss at boken, etter mange utfordrende hendelser, fremdeles klarer å ha en positiv og samtidig lærerik fremtoning, der det blir snakket om hva det vil si å være trans, og hvordan det hele til slutt ordner seg. Dette betyr ikke at en slik bok, vil endre verden over natten, men vil helt klart åpne øynene til flere, og det er til slutt dette som skal til for å vise frem mangfoldet vårt.

Les mer om arbeidet Transtastisk gjør her.