Don’t you forget about me

Ida Jackson 14 år

[dropcap custom_class=»normal»]F[/dropcap]or litt siden gikk jeg forbi en bokhandel og kunne ikke tro mine egne øyne. Selveste Rob Lowe skulle signere. Rob Lowe. Symbolet på 80-tallet. St Elmo’s Fire. For ikke å glemme The Breakfast Club og Judd Nelson! Plutselig befant jeg meg i kjellerstua til Tove. Tove som hadde både svømmebasseng og MTV. Og en kjellerstue med bar. Det eneste vi manglet var Rob Lowe. Og Judd Nelson.

Selv om Aftenposten skrev at St Elmo’s Fire var en rotete og meningsløs tenåringsfilm, hadde det ingen betydning. Vi leste ikke Aftenpostens anmeldelse. Vi elsket filmen. Og når jeg forsøker å huske hva jeg leste da jeg var 14 år, ser jeg at jeg ikke hadde særlig respekt for hva andre måte mene om de bøkene jeg elsket. Prøv selv.

 

IDA JACKSON

Hva leste du?

Da jeg var 14 år, var jeg veldig alvorlig. Jeg leste så mange britiske, romantiske poeter som Blake, Keats og Coleridge at jeg hadde laget meg en William Blake-veske med utvalgte dikt i blanco. Jeg leste alt jeg kom over av tegneserier – Neil Gaiman og Alan Moore var favorittene. Så var det Ringenes Herre og Harry Potter, selvfølgelig. Og alt som var mystisk, okkult, religiøst: Jeg leste alt fra Tao Te Ching til Helena Blavatsky, uten at jeg nødvendigvis forstod så mye av det.

[spacer]

Hva var du opptatt av?

  1. At det skulle skje noe. Vennene mine og jeg loket mye rundt på kjøpesenteret og ventet på at det skulle skje noe spennende. («Spennende» var nok kodeord for «øl».)
  2. Skriving. Jeg kjøpte en notatbok og skrev Veldig Alvorlige Dikt som het ting som Vakuum, Trykk og Kjærlighetens brus.
  3. Klining. Jeg var så forelska at jeg trodde jeg skulle dø, og så fikk jeg klinemed den jeg var forelska i! Det var kjærlighetens brus, det.
  4. Å skille seg ut. Jeg var ekstremt opptatt av å være rar og spesiell/mislike alle som jeg så på som «vanlige».
  5. Spille rollespill. Jeg brukte store deler av ungdomskolen på å jakte på en ond heks hjemme hos Erlend fra klassen min, mens jeg lot som om jeg var Wanda, den manisk-depressive trollkvinnen. FIREBALL!

 

UNNI LINDELL

Hva leste du?
Da jeg var 14 år, leste jeg Heidi-bøkene, Evy Bøgenes, Frøken Detektiv, Les Miserables av Victor Hugo og dikt. André Bjerke og Arnulf Øverland. Det var en miks av bøker i alle sjangre. I tillegg leste jeg selvsagt blader som «Romantikk» og «Mitt Liv» og lånte bøker på biblioteket om kvinnekroppens utvikling, om romanteknikk og om store kunstnere. Jeg gikk på malerkurs og tegnet og tegnet.
[spacer]
Hva var du opptatt av?

Jeg var opptatt av gutter selvsagt, var alltid intenst forelska, en slitsom tilstand egentlig, samtidig som jeg lekte med dukker omtrent til jeg var tretten. Jeg var tamburmajor i Høvik skolekorps, men likte best å sitte alene i fred på mitt bittelille rom og klippe, lime, tegne, skrive og dikte. Jeg diktet noen heftige pompøse dikt som jeg bandt inn i små diktbøker og broderte hjemmelagde omslag til. Jeg leverte stiler på rim til min fortvilte lærer, og jeg var litt venneløs. Jeg var nok en raring.

[spacer]

CARL FRODE TILLER

Jeg var veldig glad i å skrive i de tidlige tenåra, både på skolen og ellers, men jeg leste egentlig ikke så mye. Var mest opptatt av å spille fotball, henge med venner og høre musikk, spesielt tungrock. Men i 1984, det året jeg fylte 14, kom Beatles av Lars Saabye Christensen ut, og for første gang leste jeg en roman jeg virkelig følte angikk meg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg leste den boka. Sikkert sju, åtte. Kim, Gunnar, Seb og Ola ble nærmest gode venner av meg etter hvert, og først da jeg leste Hamsun noen år senere, fikk jeg en like sterk litterær opplevelse.

 

ASLAK DØRUM

Hva leste du?

Da jeg var fjorten, hadde jeg lest de fleste guttebøkene vi hadde flere ganger og var på vei inn i voksenavdelingen i bokhylla. Starten var myk med Jack London, John Steinbeck og ikke minst Henri Charrières Papillon. Den leste jeg første gang som tiåring og leste den om igjen sikkert en gang i året etter det. I tillegg leste jeg Morgan Kane, hele rekka. Det er aldri feil med Kane.

[spacer]

Hva var du opptatt av?

Rocken tok meg som tolvåring, og da jeg var fjorten var musikken ganske altoppslukende. Jeg var elendig i all slags idrett og var overlykkelig da det gikk opp for meg at man strengt tatt ikke behøvde å holde på med det. Så enten leste jeg, hørte på plater, eller så prøvde jeg meg som vokalist i band. Dette var sånn ca. midt i stemmeskiftet og må ha vært interessant å høre på …