Dødevaskeren er ikke bare min kamp

Dødevaskeren av Sara Omar

– Jeg har skrevet romanen Dødevaskeren som mitt forsvar for menneskerettigheter, fordi jeg så det som mitt eget ansvar å kjempe for dem som ikke kan kjempe for dem selv, forteller Sara Omar.

Sara Omar er i Norge for å lansere boka Dødevaskeren. Her møter vi det nyfødte pikebarnet Frmesk, som er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene.

Gjør inntrykk

Omar er tydelig i hva hun ønsker å formidle med boken hun har skrevet, og har et tettpakket program for norgesbesøket. Hun skal besøke litteraturhusene i Oslo og Bergen, og pressen står i kø for å få snakke med henne.

– Hvis vi skal verne om vår sameksistens, som er hele grunnlaget for det mennesket vi er, så skal vi også være med å kjempe for vår likestilling og våre rettigheter.

Cathrine Krøger i Dagbladet omtaler boken som «et viktig bidrag til metoo-kampanjen». Les flere anmeldersitater her.

Dødevaskeren av Sara Omar

Kampen for likestilling

Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begraver – kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider.

– Dødevaskeren er ikke bare min kamp. Dødevaskeren er vår alles kamp for en verden vi kan være en del av.

Boken foregår i Kurdistan i 1986. Området er preget av krig og folkemord, det danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.

– Takk for at dere har tatt i mot Dødevaskeren, og budskapet i boka. La oss sammen gjøre verden til et bedre sted for alle.

Kjøp Dødevaskeren her