Kategori: Diverse

Skarpt og underholdende!

Gruppen Mary McCatrhy

Det finnes dem som mener at Mary McCarthys roman Gruppen fra 1963 er en forløper for Sex and the City. Det er kanskje ikke helt riktig. På den annen side er det heller ikke helt feil. Både Gruppen og Sex and the City kretser rundt unge amerikanske kvinner i New York med appetitt på livet, i særdeleshet shopping, ekteskapskandidater og sex, om ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Så det ligger nok noe i påstanden, skriver Sara Danius i forordet til Gruppen. Les utdrag fra forordet her.

Om Gruppen

Åtte unge kvinner uteksamineres fra eksklusive Vassar College i 1930-tallets New York. De er ulike, men de er smarte, ambisiøse og de har bestemt seg for å gjøre alt det mødrene deres ikke gjorde: Få en karriere, gifte seg av kjærlighet, engasjere seg politisk og alltid være venner. Virkeligheten – mannens verden – møter dem med et brak. For de forventes å gifte seg med Den Rette. Og hvem er han?

Gruppen gir en ramsalt beskrivelse av hvordan de åtte venninnene på ulikt vis tvinges som koner og mødre inn i små og ufrie liv.

Romanen utkom i 1963, solgte fem millioner eksemplarer og lå på New York Times bestselgerliste i to år. Boken er like skarp, aktuell og underholdende i dag og det er ingen overdrivelse å kalle Gruppen for selve urkilden til skildringen av unge urbane kvinners strev med sex, relasjoner og karriere.

Gruppen – forord av Sara Danius

McCarthys bok er noe så uvanlig som en kollektivroman. Hvor mye vi enn leter, finner vi ikke noen hovedperson. I stedet treffer vi åtte unge mennesker, alle kvinner, som nettopp har tatt eksamen ved Vassar College. Romanens handling utspiller seg i 1930-årene. På den tiden var Vassar et læresete bare for kvinnelige studenter. Da institusjonen ble grunnlagt i 1860-årene, var Vassar College det første læresetet i USA som tok imot kvinner til høyere utdannelse.

Åtte kvinner i synsfeltet altså, med et fokus som beveger seg fra den ene til den andre. Der er Kay, Libby, Lakey, Pokey, Dottie, Polly, Helena og Priss. Skjønt hvis man skal være nøyaktig, må man også ta med fortelleren, en person som av uviss årsak har unikt innblikk i de åtte kvinnenes indre. Det er nok ingenting hun ikke vet – familiehemmeligheter, slektslegender, spontantaborter, angst, drømmer, klassebevissthet, forhåpninger til fremtiden … Alt gestalter hun med en nøye avveid blanding av ømhet og ironi, like subtil som den er skarp. Tilføy til dette ytre ting som forlagsverdenen, New Yorks gatenett, stalinisme, utroskap, pessartesting, amming, moderskap, pottetrening, psykoanalyse, vold, skilsmisser …

Det er ikke alltid lett å holde de åtte kvinnene fra hverandre. Noen er fargerike og blir værende i erindringen som enkeltportretter, som Kay og Lakey, men de øvrige glir lett over i hverandre. Det gjør ingenting. Det viktige er gruppen som gruppe. Den står over enkeltmennesket. Det er i alle fall ett av McCarthys temaer i boken.

Romanhandlingen innledes i 1933, den store depresjonen ruver i bakgrunnen, de åtte kvinnene har likevel rikelig med forventninger til fremtiden, og mener seg i stand til å forandre verden til det bedre. Handlingen tar slutt ved begynnelsen av annen verdenskrig. Alle i gruppen er hvite kvinner med protestantisk bakgrunn. Enda en ting de har felles er at alle tilhører den øvre middelklassen.

En bok om den privilegerte klassen, altså?

Nja. Det dreier seg snarere om samfunnshistorie. Mary McCarthys gave til oss er en litterær studie av unge jenter i blomst med sosiologiske fortegn, forfattet av en av USAs store intellektuelle i etterkrigstiden. Den utkom altså i begynnelsen av 1960-årene og handler om perioden tretti år tidligere. Flere kritikere innvendte at tidsforskjellen var for merkbar, at det var uklokt av henne å blande sammen 1960-tallet med en tidligere epoke. Men det var samtidig et fortrinn. På den måten kunne hun bryte de moderne 1930-årene mot de mer radikale 1960-årene og betrakte fortiden i et lett satirisk lys. Jeg tenker fremfor alt på synet på jødedom, svarte og fattige. Med subtilt blikk avslører McCarthy de sannheter som ofte ble tatt for gitt av de unge New York-kvinnene, og vi aner relieffet mot hennes egen tid.

Hun ble av og til kalt en dronningkobra. Det var ikke nødvendigvis en kompliment.

Resten av forordet til Sara Danius kan du lese i Gruppen.

Gruopen

Les også Hjertet er en ensom jeger 

Åse Ryvarden ny direktør i Aschehoug Litteratur

–  Åse Ryvarden er særdeles dyktig og en erfaren leder i kultur og mediefeltet. Vi er svært glade for å få henne med på laget i Aschehoug. Hun vil tilføre kompetent ledelse og kraft som vil komme både forfattere og forlag til gode, sier forlegger og konsernsjef Mads Nygaard.

– Det er et stort privilegium å få komme til Aschehoug. Jeg ser fram til å få være med på å videreutvikle Norges fremste litterære forlag, i samarbeid med høyt kompetente medarbeidere og i tett dialog med forfatterne. Aschehoug har bygd sin posisjon på evnen til å ivareta og utvikle forfatterskap, med høye ambisjoner på forfatternes vegne, sier Åse Ryvarden

Ryvarden (55) er utdannet filolog ved Universitetet i Oslo. Hun startet sin forlagskarriere i Aschehoug forlag, og har siden jobbet som både redaktør, forlagssjef og faktadirektør i Cappelen forlag. Fra 2006 var hun direktør på Riksteatret, og er i dag direktør på Det Norske Teatret.

Åse Ryvarden tiltrer stillingen 1. oktober.

 

Lesestjerne-moro med David Baddiel

Tenk om du hadde bursdag hver dag! Tenk om du kunne kontrollere vennene dine. Eller tenk om du kunne velge dine egne foreldre. David Baddiel skriver skikkelig morsomme bøker for barn!

Bursdagsgutten

Sam elsker bursdager. Han elsker frokost på senga. Presanger. Bursdagsfester. Å blåse ut lysene på kaka. Alt!

Han gleder seg så mye til 11-årsdagen sin at han skulle ønske det var bursdag hver eneste dag. Derfor er det ganske spennende når han våkner opp til en ny bursdag. Igjen. Og igjen. Og igjen …

Men det tar ikke lang tid før ting begynner å skeie ut. Noen ganger bør man tenke seg godt om før man ønsker seg noe.

Kjøp boka her

Full kontroll

Tenk å ha en fjernkontroll som kan styre mennesker!

Fred og Ellie er tvillinger. De digger å spille dataspill, noe de er veldig gode til. De er dessverre ikke veldig gode til så mye annet, som for eksempel fotball og å takle bøllene på skolen. Så møter de en mann som sender dem en spillkontroll som ikke ligner på noen spillkontroll de har sett før. Kontrollen styrer ikke noe dataspill? Når tvillingene finner hva det er den faktisk kontrollerer, får de full kontroll over livet!

Det er i alle fall det de tror …

Kjøp boka her

Foreldrebyrået

Harry er lut lei foreldrene sine. De er kjedelige, de er strenge og det er deres skyld at han heter Harry. Derfor ønsker han seg noen nye, bedre foreldre. Når han blir dratt inn i en ny verden møter Harry Foreldrebyrået, hvor barn får velge seg perfekte foreldre.

Det er som om en drøm går i oppfyllelse, men det tar ikke lang tid før Harry skjønner at det å velge nye foreldre er mye vanskeligere enn han hadde trodd.

Kjøp boka her

Bøkene passer for lesestjerner fra 6 år.

Tungtvannssabotøren

Joachim Rønneberg. Tungtvannssabotøren. Lederen for hele aksjonen på Vemork i 1943, den legendariske Linge-karen og SOE-agenten. Tungtvannssabotøren er historien om kaldblodighet, handlekraft og overlevelse, mot alle odds. Rønneberg døde 21. oktober 2018.

Bare 21 år gammel bestemte Rønneberg seg for å ta del i frihetskampen fra Storbritannia. Her ble han rekruttert til Norwegian Independent Company No. 1 av Martin Linge selv, og etter hvert ble han instruktør innen det britiske SOE.

Pocket kun 49,-

Etter tungtvannsaksjonen dro Rønneberg og sprengningslaget i full uniform på ski tvers over Sør-Norge til Sverige – en ferd på om lag 500 km i temperaturer ned mot 20 kuldegrader. Hele det siste krigsåret lå Rønneberg i skjul i de ugjestmilde Tafjordfjellene. Sabotasjegruppen han ledet, «Fieldfare», sto blant annet bak sprengningen av Stuguflåten bro i januar 1945

Fortellingen om tungtvannssabotøren Joachim Rønneberg likner fortellingen om norske polarhelter. (…) I disse avslørende biografiers tid er det egentlig befriende å lese historien om en hedersmann, fra en tid da betegnelsen fremdeles ikke fremkalte en lattermild mistenksomhet.
Cathrine Krøger, Dagbladet

Det har vore skrive mange bøker om tungtvannsaksjonen, og mange av sabotørane har kome med sine bidrag. Likevel er det ingen som på ein så nøktern og lesverdig måte har fortalt heile historia, som det Gunnar Myklebust gjer i denne boka. Ei grunnbok i norsk krigshistorie er det blitt.
Harald Kjølås, Sunnmørsposten

… denne historien om aksjonens frontfigur, Joachim Rønneberg, imponerer uten å ha noen særlig nyhetsverdi. Undertegnede har knapt lest en mer lavmælt biografi. (…) Denne fortellerstilen øker like fullt respekten for de bragdene som ble utført.
Sten Inge Jørgensen, VG (terningkast 5)

Forord av forfatteren Gunnar Myklebust

Joachim Rønneberg er en bemerkelsesverdig mann som gjorde bemerkelsesverdige ting av stor betydning for den allierte krigføringen mot Tyskland og Hitler. Han ledet en av krigens mest spektakulære og vellykkede sabotasjeaksjoner, den militæroperasjonen i Norge som er best kjent internasjonalt. Men i likhet med mange andre nordmenn som deltok i den andre verdenskrigen, var han lenge taus om sin krigsinnsats.

Han liker ikke ord som «krigshelt». Han liker ikke at det han var med på, blir glorifisert. Joachim Rønneberg mener at han den gangen gjorde sin plikt, og at han var heldig. Han kom uskadd fra krigen. Det var det ikke alle som gjorde. De som ga livet sitt i kampen for Norges frihet, det er de som i hans øyne fortjener oppmerksomhet og heder.

Han har aldri vært opptatt av å berette sin historie for historiens egen skyld. Da han etter hvert begynte å fortelle den, var det fordi han ville minne nye generasjoner om at frihet ikke er noe som gir seg selv, men må forsvares. Han har derfor stilt opp og snakket om krigen, til skoleklasser og forsamlinger av ulike slag, både i Norge og i utlandet. For ham har det vært viktig å bruke den erfaringen han gjorde, til å si noe om vår egen tid.

Dette er en bok som Joachim Rønneberg verken har tatt initiativet til eller bedt om. Han har aldri ønsket seg en bok om det han var med på under krigen. Det er derfor heller ikke en bok han har noe ansvar for.

Joachim Rønnebergs krigsår fortjener likevel en bok. Dette er et forsøk på å skrive den boka. Hans beretning er sentral, men fortellingen er basert på en rekke kilder. Framstillingen er min, og feil og mangler mitt ansvar alene.

Joachim Rønneberg har, til tross for sine forbehold, brukt mange timer av sin tid på å rekapitulere krigsårene og sin oppvekst i Ålesund for meg. Han har vist meg stor imøtekommenhet, tillit og grenseløs tålmodighet etter min første henvendelse.

For meg har samtalene vært en eneste lang rekke gledesstunder.

Gunnar Myklebust / Oslo, juni 2011

 

Å kvitte seg med ting

Elsker jeg den? Bruker jeg den? Ville jeg kjøpt den igjen? Hva ville jeg betalt for en tilsvarende ny? Disse enkle spørsmålene er fine å stille seg hvis du lurer på om det du har i hendene skal få bli i huset eller ei. Her er flere ryddetips fra Yngvar Andersen og Liv Loftesnes.

Yngvar Andersen og Liv Loftesnes fikk nok av rotet, letingen og hverdagskaoset hjemme. Sammen med barna satte de i gang en storrydding i huset og kvittet seg med halvparten av tingene sine. I boka De beste tingene i livet er ikke ting, deler de sin erfaringer og gir gode tips til hvordan du kan gå frem.

Kjøp boka her

Mer tid til det som er viktig. Mer overskudd. Mer mening. Og fremfor alt: Mindre leting, rot og kaos. 

5 gode råd for å komme i gang med ryddinga

Slik blir det lettere å ta farvel

Tekst: Liv Loftesnes

♥ Av alt vi har gjort for å kvitte oss med ting, har dette vært det mest effektive: Sett en romslig eske eller boks på et sted du ofte går forbi, for eksempel i gangen eller på vaskerommet. Dette er utboksen din. Hver gang du ser noe i huset som du ikke vil ha lenger, ikke trenger eller ikke liker, legger du det i utboksen. Lag deg en deadline for når utboksen skal tømmes og tingene skal selges, gis videre, leveres til gjenvinning eller kastes. Vissheten om at du har en angrefrist, gjør det lettere å legge ting oppi. Erfaringen vår er at ting som først har havnet i en utboks, høyst sannsynlig hører hjemme der.

♥ Den populære, japanske ryddeguruen Marie Kondo anbefaler kun å beholde ting som gir deg glede når du holder det i hendene. Ifølge henne skal du kvitte deg med alt annet. Med tanke på at de fleste hjem også inneholder ting som støvsugere, feiebrett og drill, vil vi nok anbefale å tilføye «eller er veldig praktiske å ha». Men de umiddelbare følelsene en ting vekker hos deg, gjør det helt klart lettere å avgjøre om den har betydning i livet ditt.

♥ Lag deg et mantra eller tre som du kan bruke når du vil kvitte deg med noe. «Det er bare ting» har vært vårt mest brukte fordi det har minnet oss om hvor uendelig lite en gjenstand betyr i forhold til alle de viktige «tingene» i livet.

♥ Når du først skal gjøre jobben med å kvitte deg med ting, så gjør den skikkelig. Sett i gang når du er på topp, både i hode og kropp. For meg har det vært helt ideelt å ta en kjapp løpetur på en halvtimes tid før jeg setter i gang med minimeringen. Da får jeg tid til å mentalt innstille meg på det som venter, i tillegg til at fysisk aktivitet i forkant gir et høyere tempo når jeg først er i gang. Yngvar liker å høre på radio, podcaster eller å skru gamle U2-låter på full guffe når han kaster seg ut i sorteringen, mens jeg trenger stillhet for å tenke.

Alias Grace – boka bak Netflix-serien

Les Alias Grace – boka bak Netflix-serien

Den kanadiske forfatteren Margaret Atwood fyller i disse dager 78 år, og er i vinden som aldri før. HBO-serien basert på romanen Tjenerinnens beretning, som ble utgitt 1985, er blitt en stor suksess, og aktualiteten i historien er slående.

Av: Synnøve Tresselt

Nå følger Netflix opp med en serie som tar utgangspunkt i romanen Alias Grace fra 1996. Denne boken bygger på en virkelig hendelse. Den handler om 16 år gamle Grace Marks som i 1843 ble dømt til livsvarig fengsel for drapet på sin arbeidsgiver og hans elskerinne.

Grace er selv romanens fortellerstemmer og hun skriver: «Det er 1851. Jeg blir fireogtyve år på min neste fødselsdag. Jeg har vært lukket inne her siden jeg var seksten. Jeg er en mønsterfange og ikke til besvær. Det sier fengselsdirektørens kone, jeg overhørte henne si det. Jeg får med meg det aller meste. Hvis jeg er flink og rolig nok, lar de meg kanskje slippe fri; men det er ikke lett å være rolig og flink, det er som å henge fra kanten av en bro som man allerede har falt utfor; man rører seg tilsynelatende ikke, bare henger der, og likevel tar det alt en har av krefter.»

Grace skal ha utført drapet sammen med James McDermot. James blir dømt til døden og henrettet i 1843. Men hvilken rolle spilte egentlig Grace i det grusomme dobbeltdrapet? Fortellingen er full av overraskelser, og det store spørsmålet er: Var hun en femme fatale som manipulerte James McDermot slik noen av datidens eksperter hevdet? Eller var hun tvert imot en livredd jente som ble trukket inn i et drama hun ikke kunne ane rekkevidden av?

Nok en gang bekrefter Atwood at hun er en av vår tids største fortellere.

Les Alias Grace – boka bak Netflix-serien

Alias Grace av Margaret Atwood

Hva er en sann historie?
Det er spørsmålet i denne fascinerende beretningen om 16 år gamle Grace Marks som blir dømt til livsvarig fengsel for det brutale drapet på sin arbeidsgiver, Thomas Kinnear og hans husholderske og elskerinne Nancy Montgomery. Hennes medsammensvorne, James McDermot blir hengt for drapene 21. november 1843.

Men hvilken rolle spilte egentlig Grace i det grusomme dobbeltdrapet? Var hun en femme fatale som stod bak forbrytelsen og som manipulerte James McDermot? Eller var hun tvert imot en vettskremt jentunge som ble trukket inn i et drama hun ikke kunne ane rekkevidden av?

Romanen er basert på virkelige hendelser.

Bestill boka her

Lesetips fra Facebook

Vi spurte alle leserne som følger Facebook-siden vår etter lesetips, og det rant inn. Dette er bare noen av bøkene som leses for tida:

«Har akkurat lest Harpiks av Ane Riel. En helt utrolig bok som man ikke glemmer så lett. Anbefales!»
– Britt

«Drev med research og slo opp i Den lille prinsen. Alltid like herlig.»
– Solveig

«Har lest mye av Nadia Hashimi og Arto Paassiliina veldig gode forfattere begge to.»
– Arnold

«Drømmer fra Texaco og Sauebondens liv»
– Britt

«Blodskraft av Lise Forfang Grimnes – kjempespennende!»
– Vibeke

«Grøss og gru, jeg leser Jo Nesbøs siste bok Tørst»
– Anne