Den gamle

Du kan si at det er ikke mange fabeldiktere i Norge, i betydningen en som dikter kortere fortellinger med en egen livslærdom – og gjerne ved hjelp av fantasifulle, «kittelsenske» mytiske figurer. Men vi har altså én – nemlig Erling Kittelsen.

Tekst: Mia Bull-Gundersen

Den gamle treffer vi den gamle mannen, han er på vei mot slutten av livet. Han sitter på kafé og skjønner at han er blitt gammel, og at det ikke nytter å blunke til damene som før i tiden. Nå planlegger den gamle sin egen død og vil gjerne gjøre det ved å samle alle sine venner til en stor fest.

Men det går ikke helt som planlagt, for den gamle forsvinner midt under festens forløp, og våkner opp på et hotellrom i Dubai. Sånt kan skje i en Kittelsen-fabel.

Vi traff Den gamle i boka Jeg, Jako også – der tok han vare på den narkomane gutten Jako som trengte beskyttelse og stell.

Det er den samme Jako som forteller historien i Den gamle. Han har fortellerstemmen.

I boka møter vi også igjen Erling Kittelsens fabeldyr, Solloene og Selkattene, som dukket opp i tidligere bøker av Kittelsen. Nå melder disse forunderlige vesener fra havet seg igjen. Disse som gir menneskene egenskaper, som nærmest tar bolig i enkelte mennesker. Og solloen, som  for eksempel ikke kan forstå hvorfor menneskene kriger med hverandre, når alle er så like. Og Den gamle er kanskje blitt en sollo-mann.

Den gamle er for folk som tør å kaste seg ut på dypt vann, sammen med solloer og selkatter og Erling Kittelsens fargerike karakterer.

Filed under Romaner & noveller
Author

Kommunikasjonssjef i Aschehoug Litteratur. Jobber med PR og kommunikasjon i egne kanaler.