#creepybitches

av

I

Superbitchene driter seg ut er det duket for stor halloween-fest hjemme hos tante Mona, og Anne Bea og Nils går inn for å skremme vettet av gjestene med sine noe.. fantasifulle dekorasjoner.

Utdrag fra Superbitchene driter seg ut av A. Audhild Solberg

«Nei, vi har ikke tid til å stå her hele ettermiddagen.»
Tante Mona tørka lattertårene og forsvant inn i huset. De skitne zombiefillene flagra bak henne.
«Få av dere jakkene!» ropte hun. «Vi har mye å henge fingrene i før gjestene kommer!»

Vi hadde mye å henge opp også.
Nils og jeg hadde knapt fått av oss skoene før tante Mona kom trekkende med flere kasser fulle av pynt. Eller, pynt og pynt. Det gikk stort sett i hodeskaller, skjeletter, edderkopper og en og annen avkappa kroppsdel i plastilin. Vår oppgave var å plassere dem rundt i stua, i gangen og på kjøkkenet.
Og på do, så klart. Det er nemlig der gjestene skvetter mest. Uansett hvor mange ganger de har vært på Halloween-festen til tante Mona, er det akkurat som om de glemmer å være forberedt når de skal på do. De låser døra etter seg, slapper av, tenker at de endelig kan slippe en fis i ro og fred. Og så …
Bæng!

I år hadde vi det opplegget på gang der inne. Nils hadde spilt inn alle lydene på forhånd, og så hjalp Jan Erik oss med det tekniske før han kjørte til stasjonen for å plukke opp kveldens overraskelse. (Eller hente en gjest, som han sa til Nils.) Nøyaktig fem sekunder etter at noen gikk inn på do og låste døra, gikk lyset automatisk. Tre sekunder etter det igjen hørtes lyden av tassende rotteskritt fra små høyttalere gjemt under vasken. Og så, mens gjesten famla desperat etter lysbryteren med buksa rundt beina, kom det aller beste: et skjærende skrik som snart ble overdøva av den hissige lyden av rotter som kasta seg over et bytte. Vi forventa mye tissing utenfor dosetet i løpet av kvelden, for å si det sånn.

 

Kjøp boka her