Coverversjoner

Av: Ingar Johnsrud

[dropcap custom_class=»normal»]I[/dropcap] midten av august blir Sverige det ellevte landet hvor Wienerbrorskapet blir utgitt, under tittelen ”Det Hemliga Brödraskapet Från Wien”. (AKA Gli Adepti, Követök, Wieniläisveljeskunta, Nasladowcy, Viedenske Bratstvo, Videnske Bratrstvo, Wienerbroderskabet, Viini vennaskondand og Les Adeptes.)

Dermed har Wienerbrorskapet nå blitt introdusert til lesere i mer enn halvparten av de 20 landene som så langt har kjøpt rettighetene til krimboka.

Kjært barn, mange forsider

Så, hvordan skal egentlig Wienerbrorskapet se ut? På mange ulike vis, åpenbart. Lesere er forskjellige, markeder er forskjellige, og det ser ut som en forside på en kriminalroman i Oslo kan se ganske annerledes i Warszawa, Praha eller København. Som du ser av bildet er det dog noen likheter. Frankrike og Danmark har valgt en front som jeg har elsket fra det øyeblikket jeg så den. De stirrende øynene, byentaket og gråtonene, laget av den danske designeren Simon Lilholt. Finland, Estland og Slovakia har også tenkt i like baner, med et bilde som fanger opp den historiske siden av Wienerbrorskapet – nazistiske forskere som utfører sine grusomme eksperimenter.

Ingar Johnsruds Wienerbrorskapet er nå introdusert til lesere i mer enn halvparten av de 20 landene som så langt har kjøpt rettighetene til krimboka.

Det er en underliggende brutalitet i disse frontene som jeg mener fanger en viktig side av romanen. Den finske og den slovakiske forsiden fremstår i billedvalg nærmest identiske, men hvis du studerer dem nøye (som jeg har gjort) vil du se at det ikke er det samme bildet, men de er trolig fra samme serie. Den norske forsiden er også inspirert av de delene av Wienerbrorskapet som beskriver rasehygiene og eugenikk i løpet av 30- og 40-tallet. Rune Mortensen er mannen bak den norske fronten, og det er også han som har laget forsiden til den andre boken i serien, Kalypso, som lanseres i disse dager.

Så hvilke foretrekker jeg? Ha ha. Det holder jeg for meg selv. Jeg elsker dem alle selvfølgelig, på sett og vis er de jo alle mine barn. Og – som med barn – noen elsker du fra det øyeblikket du ser dem, andre elsker du enda mer, etter å ha blitt kjent med dem.

 

Lagre